Sonjas ordentlige blogg

Jeg mistenker Tine for å helle drikkeyoughurten sin i små kartonger, kalle det smoothie og ta dobbel pris for dem.

Kristin skrøt i går i kommentarfeltet mitt om at hun var en ikke så aller verst rørlegger, og siden denne bloggen sakte, men sikkert driver og morfer inn i en kontaktannonse, kunne jeg ikke være dårligere.  Jeg brettet altså opp armene, krøp innunder vasken, og koblet til oppvaskmaskinen min.  HELT SELV!  Det var faktisk ikke så veldig vanskelig, og jeg er glad jeg ikke ringte rørlegger, for det hadde faktisk vært litt flaut.

Se, oppvaskmaskinen jobber; den mekaniske bølgelyden fyller nok en gang leiligheten min

Adjø, oppvaskhansker! (Illustrasjonsfoto; kan ikke kaste oppvaskhanskene, da de har vist seg fantastiske i forbindelse med åpning av lokk som sitter fast)

Oppvaskmaskinen jobber litt mer (det er ikke så mye som skjer, men på dette bilde kan man se den ikke helt optimale rørføringen – et bevis på at jeg faktisk har gjort det selv.)

Skikkende ren oppvask, helt av seg selv.  Magi!

Det får da være måte på å sabotere seg selv. Denne er til de av dere som måtte ha vurdert meg som koneemne, men som ble fullstendig skremt av forrige post:

Jeg er ikke bare flink til, men også glad i, å lage mat. Du trenger altså aldri mer å lage middag om du gifter deg med meg. Jeg er ganske god på å blande drinker også.

Jeg kommer med Widescreen tv og en brukbar dvd-samling

Jeg synes sånne romantiske greier er ganske tullete. Gi meg en blomsterbukett annethvert/hvert tredje år, så er jeg fornøyd.

En av dem jeg bodde i bofellesskap med omtalte meg ved to tilfeller som den desidert beste personen å bo sammen med.

Jeg kan skru sammen IKEA-møbler, nesten helt uten å banne.

Jeg kan skifte dekk

Jeg liker ikke å krangle. Jeg vil sannsynligvis gi deg rett mesteparten av gangene, bare sånn for husfredens skyld.

Jeg er flink til å skrive kort og slikt til bursdager, og jeg husker dem, jeg tar meg gjerne av din familie også. Dessuten hinter jeg ganske kraftig når det nærmer seg min bursdag, så du trenger ikke bekymre deg for å glemme den.

Jeg kan ta hele knyttneven inn i munnen på en gang.

Alt undertøyet mitt har samme farge; en slags grålilla som jeg ikke tror finnes noe annet sted i universet. I det minste matcher det, da (dette er noe jeg har arvet av mamma. Hun kunne heller ikke vaske klær. Jeg kan ikke huske å ha hatt et eneste hvitt par sokker hele oppveksten)

Benkeoppvaskmaskinen min. Den fungerer fortsatt bare som tørkestativ for min biukendlige oppvask.

Jeg har bygget meg et sminkebord på badet. Dessverre står det litt for nærme vaskemaskinen, så jeg får ikke åpnet doseringskammeret. Alt av vaskemiddel og skyllemiddel må altså direkte inn i trommelen, da den bærende konstruksjonen i sminkebordet antageligvis ikke tåler flytting.

Bilen min driver og råtner innvendig. Cordelia har fuktproblemer.

Jeg har hengt opp 3 av 4 hyller, og bort hull til den siste. Men aner ikke hvordan jeg skal få hengt opp nattbordlampen min, etter å ha returnert betongdrillen.

Potteplantene dør en etter en, men i kjøleskapet er det noe som spirer og gror (OK, dette er en definisjon på en ungkarsbule jeg har lest i en skoledagbok eller noe, men det er likefullt sant for mitt tilfelle også).

Heldigvis har jeg et speil som forsikrer meg om at jeg er vakker (bokstavelig talt, se bilde), Spike på dvd som med jevne mellomrom forteller meg at han elsker meg og evnen til å engangsforelske meg . Ellers vet jeg ikke hvordan det hadde gått med meg.

Jeg liker egentlig Nina Gordons framføring bedre, men han her var jo bare såå søøøt.

Fra 1. mars er det påbudt å ha en refleksvest liggende i bilen. 

Det er fullt mulig å lage helt brukbar bernaisesaus i microbølgeovn.

Det kan være lurt å lagre nærmeste pårørende under “ICE” på mobilen.  Det står for In Case of Emergency, og gjør det lett for ambulansepersonell å finne ut hvem de skal ringe, tilfelle du blir utsatt for en ulykke.  Les mer her.

Det fantes faktisk et band som het “Strikk”.  Det var de som sang den “God dag, god dag, det her er meteorologisk institutt…”.  Plutselig gir Pelle Parafins “vi er veldig, veldig gode, nesten like bra som Strikk” mye mer mening.  Og folk tror å se Beat for beat på fredagskvelden er totalt bortkastet tid!

Jeg innser muligheten for tilfeldigheter her, men siden jeg fikk en mail om 0803-bloggen  i dag, vil jeg forsikre om at jeg på ingen måte synes menn er svin.  Jeg synes die Ärzte sangen ”Männer sind Schweine” er rasende morsom, og jeg sier ikke at den ikke har noe poeng, men generelt sett liker jeg menn ganske godt.  

(Ja, jeg ser at denne posten avslører at jeg har fordommer mot feminister.  Jeg skal jobbe med meg selv på det der)

I går hørte jeg et intervju på P3. Jeg fulgte ikke helt med, og jeg har ikke klart å finne igjen intervjuet, så jeg vet ikke hvem det var med, men på spørsmål om hvilket band han ville spilt i om han ikke spilte i hvilket band det nå var han spilte i(!), svarte han noe som fikk meg til å hvine ungpikeaktig (vel, man kan jo alltids håpe…). 

Han ville ha vært trommisen i Die Ärzte. Jeg har vært så forelsket* i trommisen i Die Ärzte og hadde helt glemt det helt til dette intervjuet i går.

Så hva gjør man? Man går til Youtube, og man finner gammel helt.

Sang nummer en er trommisen min med grønt hår. Jeg skulle gjerne oversatt hele sangen, men har prøvd det før, og det blir bare ikke like bra på norsk. Videoen er artig da, selv om man ikke skjønner alt som blir sagt. (Det begynner med:

“Hei, min skatt, jeg elsker deg,

du er den eneste for meg,

jeg synes alle andre enn du er teite,

derfor velger jeg deg.

Du er så annerledes, helt spesiell,

jeg merker alltid slikt ganske fort,

så kle av deg, og legg deg ned, for jeg er jo så forelsket i deg.

Snart blir det mørkt, snart er det natt

og da passer det med en liten advarsel:

Menn er svin,

ikke stol på dem, vennen min

De er alle ute etter en ting

fordi det er nå en gang slik mannfolk er”)

Sang nummer to er det trommisen min som synger på, og han er bare helt fantastisk selvironisk. Favoritten er helt på slutten når han utbryter “Das Lied hab’ ich ganz allein’ geschrieben” - “Denne sangen har jeg skrevet helt selv”.

*Jeg er blitt gjort oppmerksom på at jeg misbruker begrepet “forelsket” litt. Det er ikke sånn ordentlig forelskelse med hjertet, det er snakk om her. Det er mer en tilfelle-jeg-blir-værende-alene-resten-av-livet-la-meg-bare-dagdrømme-et-lite-øyeblikk-forelskelse, om det finnes noe slikt.

Jeg drømte i natt at jeg var politisk rådgiver for Kristin Halvorsen.  Hun skulle delta i en debatt, som vikar for vikaren (dere får samme info som jeg fikk i drømmen.  Jeg hadde ingen problemer med å godta den forklaringen, jeg synes ikke dere skal ha det heller).  Dette passet oss kjempebra, for ved at det var Kristin som deltok i akkurat denne debatten, ville vi kunne fikse alt kaoset i SV.  Kristin gjorde en kjempe innsats, og jeg satt i publikum og var strålende fornøyd.  Plutselig begynte det noe rabalder på sidelinjen, og jeg gikk for å undersøke hva det var.  Det viste seg å være en liten gutt som hadde en type hukommelsessvikt, som gjorde at han ikke husket noe som helst fra dagene før.  Han måtte derfor ha kjempemye underholdning hver dag, for ikke å kjede seg i hel, i bokstavelig forstand, fordi han uten husk ikke kunne tenke seg tilbake til artigere dager, for å unngå dette.  Foreldrene hans hadde ansatt en hel bråte med folk som var ansvarlige for å underholde gutten.  Det viste seg etter hvert at også jeg var en del av apparatet som skulle hindre gutten fra å kjede seg, og dessuten var det faktum at SV i det hele tatt var i regjering også regissert av dem.  Av og til lurer jeg på hva hjernen min egentlig driver med mens jeg sover.

I går startet jeg det som nok blir det mest ambisiøse prosjektet mitt i 2007: en blogg på italiensk. Tanken er å lære ting mens jeg driver med noe jeg liker. Jeg har “kjennskap til italiensk” (siterer CV’n min her), men jeg begynner å bli litt vel rusten (og var dessuten ikke helt rustfri da jeg var på mitt beste), så jeg har meldt meg på et kurs, og tenkte jeg skulle supplere med litt blogging. Den første tanken var å lese andre blogger, men hele greia blir mer moro når man skriver selv. Jeg tror det kan bli lettere å finne blogger man liker også, for det er jammen meg ikke lett på et språk man ikke helt behersker. Det er jo så vanvittig mange blogger der ute. Jeg er interessert i å finne sånne blogger som skriver morsomme ting om masse forskjellig. Problemet er at jeg aldri helt har klart å finne ut hva “morsomt” er på italiensk. “Divertente” dekker det på en måte, men det er kanskje mer “underholdende”, og “fa ridere” (gjør latter) blir brukt, men det er litt håpløst som søkeord. Dessuten er det ikke alltid de bloggene som omtaler seg selv som “morsomme” som er de aller morsomste. Jeg har mange norske blogger jeg liker godt, men jeg husker ikke hvordan jeg fant nesten ingen av dem (det er noe alvorlig galt med syntaxen i forrige setning, men jeg klarer ikke å finne feilen. Sorry), så hvis noen har tips om hvordan man effektivt finner de eller beste bloggene i et annet land, la meg vite.