Sonjas ordentlige blogg

Denne helgen har jeg prøvd studentlivet igjen. Ikke forelesingene og eksamene og slikt, men festingen og… vel, bare festingen. Jeg var full på en torsdag (kan ikke huske når det skjedde sist) og påfølgende lørdag! Nå er det bare så vidt jeg virker. På fredagen ble det gjort et kvarthjertet forsøk på å finne en forelesing som passet, men vi endte opp på cafè istedenfor. Visse ting endrer seg ikke. Ellers har jeg for første gang siden årtusenskifte tatt uttrykket “danglebær” i min munn (goah - uheldig formulering), var vitne til smugling av en halvflaske med vann, forelsket meg i samtlige medlemmer av et band og vært sånn kakse med jobb, som spanderte sambucca på et helt bord med studenter. De ble utrolig glade.

Ellers vil jeg nevne at jeg ikke falt en eneste gang etter fire dager i Trondheim, Norges glatteste by.

Dette er en rar uke.  På torsdag skal jeg sette meg på flyet til Trondheim og fly ti år bakover i tid (mulig det kommer et referat derfra, om det skjer noe spennende), men to dager avspasering resulterer i at jeg må tilbringe hvert våkne øyeblikk i går, i dag og i morgen på jobben.  Greit nok det, men det blir ikke akkurat tid til mye annet, så jeg gjengir bare en del av en telefonsamtale med en venninne, og kommer sterkere tilbake neste uke:

C:  … men han får ikke ha lyd på filmen, for jeg sitter og ser på den andre TV’n.

Jeg:  Så dere har to tv’er?

C:  Nei, han ser filmen på pc’n.

Jeg:  Å ja, så det du kaller ”tv’n på soverommet” er pc’n?

C:  Nei …(liten pause) vi har to tv’er.

Dessuten.  Uæ.  Stem hvis du vil, men ikke for mye, for det der var litt skummelt. (men for all del, jeg er fortsatt på det stadiet der jeg er litt forundret over og veldig glad for at folk leser bloggen min, så dette fikk nesten hodet mitt til å eksplodere av glede)

Mens MGP er konkurransen alle andre elsker å hate, så kjenner jeg at jeg hater litt at jeg elsker den.  Men ja, ja, jeg er kul på andre måter.  Og her er stemmene fra Sonja-juryen:  

1. Hooked on you - Infinity 90-talls dance-greie. Jeg er så glad for at denne sangen er først, slik at vi blir ferdig med den. Jeg husker jeg måtte være fryktelig full på 90-tallet for å orke å danse til sånn musikk, og nå er jeg klin edru. Han gir meg the heeby jeebies, men hun har glitter i håret. Det liker jeg. Oh. Pauker! (men de hjelper ikke). 1 poeng2. Vil du ha svar - Jenny Jensen

OH YEAH!

Først:

 Så:

Hadde det vært opp til meg, ville Claire hatt et synge-og dansenummer i hver episode av “Seks fot under”.

Jeg må innrømme at jeg trodde leksikonselgere kun eksisterte i tegneserier og Monty Python sketsjer  , så jeg ble litt betutta da det plutselig to stykker av dem på døra mi i går. De lurte på om de fikk komme inn og snakke om leksikon til meg. Jeg var ganske sikker på at jeg ikke ville ha et leksikon (man har da Internett) og leiligheten min egner seg ikke for spontanbesøk, men når to velpleide unge herrer (aka potensielle ektemenn) vil inn i leiligheten min, så slipper jeg dem inn. Først litt frenetisk rydding, jeg hadde nettopp gumlet nutrilettbar og papiret lå og fløt. Jeg er selvsikker nok til at jeg ikke har problemer med å spise nutrilettbar i full offentlighet, men når det ligger ikke mindre enn fire nutrilettbarinnpakningspapir rundt på stuebordet mitt, så blir selv jeg litt flau. Leksikonselger nummer en begynner å selge meg leksikon, mens leksikonselger nummer to sitter stille i sofaen ved siden av ham. Jeg lytter tålmodig, med kun en spydighet, som får nummer to til å bryte ut i latter, og nummer en til å miste tråden litt, men er ellers svært sjarmerende, med de rette spørsmålene på de rette stedene, og imponerer med min allmennkunnskap (viste at kyssesyken het mono**sklurose og at det var Knut Hamsun som hadde skrevet Sult) vi snakket litt om filmene mine, og om eventuelt felles kjente vi måtte ha (leksikonselger nummer en hadde hytte ikke så fryktelig langt fra der jeg vokste opp), hadde det vært en date ville jeg følt at det hele gikk svært bra.

Den eneste gangen det floket seg litt var da lekiskonselger nummer en spurte om jeg var førskolelærer, og jeg svarte “Pff, sivil ingeniør”, jeg ble fryktelig flau over at jeg ble fornærmet over å bli kalt førskolelærer, jeg synes førskolelærere generelt er bra folk. Når folk spør meg hva jeg jobber med svarer jeg som oftest at jeg er ingeniør, og utelater sivil-delen, for at de ikke skal ha for høye forventninger, men førskolelærer-fornærmelsen var tydeligvis så grov at jeg måtte dra fram sivil-kortet, til og med i kursiv. Leksikonselgeren merket at jeg hadde at førskolelærer-kommentaren hans ikke falt i god jord, og prøvde å glatte over med å forklare at folk flest som har gitarer stående framme er førskolelærere, men jeg var bare opptatt med å gruble om jeg er et horribelt menneske og en åndssnobb.

Da jeg sa nei takk til å kjøpe leksikonet, tilbød leksikonselger nummer en meg et atlas istedenfor, og da jeg ikke ville ha det heller, så fikk jeg tilbydd leksikonselger nummer to. Jeg sa om han vasket opp, så ville jeg svært gjerne ha ham, men jeg tror de trodde jeg tullet, for leksikonselger nummer en tok med seg nummer to da han gikk.

Alt jeg ville var å gå tur i regnet og velte meg i selvmedlidenhet. Heldigvis plasket det ned, og uten regntøy, paraply eller støvler, la jeg av gårde. Jeg hadde et sort hull inni meg. Ikke av tomhet, men av den astronomiske sorten,
et sånt et som med tyngdekraft som hadde gått berserk, og akkurat nå sugde det til seg hver eneste negative følelse jeg noensinne hadde hatt, og lot dem ligge og ulme i magen.
Jeg trampet nesten da jeg møtte ham. Selvfølgelig møtte jeg ham. Universets iboende urettferdighet slo til igjen.

Han: Hei

Jeg: Hei

Han: Hvordan går det?

Jeg: Greit. Det er ikke som om jeg ligger våken om nettene og skriver dikt om deg.

Jeg kan se panikken i øynene hans, og nesten lese tankene:
“Oh shit, hun ligger våken om nettene og skriver dikt om meg”

Høyt sier han bare: Bra. Jeg må stikke nå.

Han har Goretexsko, Goretexjakke og paraply. Jævelen.

Jeg trasker videre i regnet. Høljregnet. Jeg tenker at det gjenspeiler hvordan jeg har det, og til min fortvilelse får det meg til å føle meg bedre.

Da jeg i fjor flyttet fra Nord Trøndelag fikk jeg en helt enestående avskjedsfest, som blant annet bestod av et slags rebusløp, der det ble delt ut seierssuper og straffesuper.  Selve flyttingen ble gjort delvis ved hjelp av Hurtigruten.  Det var min første tur på dette digre skipet, og jeg bestemte meg for å bedømme reisen på samme måte som jeg selv var blitt bedømt bare en uke tidligere.  (Dette var på en måte det første blogginnlegget mitt, men det ble postet på en blogg som aldri ble lest av noen, så jeg poster det igjen her)

Jeg har alltid trodd Hurtigruten var for halvgamle tyskere med forkjærlighet for fjell og fjorder.  Selv er jeg halvt tysk, med angst for å fylle 30, og er veldig blasert ovenfor norsk natur: 2 seierssuper og 1 straffesup.  Det første som skjer er at kabinen min tilsynelatende er en låst branndør – straffesup – men når misforståelsen oppklares så viser rommet mitt seg å være riktig så fint, og høyt oppe og helt framme, slik at når jeg ser ut vinduet mitt kan jeg leke at jeg er kaptein.  Noe jeg gjør.  Seierssup.  

Bestemmer meg for ut og inspisere `velværesenteret` -seierssup, spiser en skaldyrsalat, veldig god, seierssup, men registrerer skrale shoppingmuligheter, straffesup.

 Det henger sponplater av dørklinkene på flere av de andre rommene.  Hva betyr det?  Forvirringssup.  

Der er et utendørs, oppvarmet basseng.  Bestemmer meg for å svømme litt.  Det snør.  Er vanligvis ikke så begeistret for snø, men dette var faktisk veldig kult.  Seierssup.  I boblebadet etterpå blir det enda kulere.  Enda en seierssup.  

Det er veldig kaldt å gå ut av boblebadet og inn i garderobene igjen, så jeg bestemmer meg for å ta badstue.  Finner fort ut at jeg har litt det samme forholdet til badstuer som jeg har til solarium; jeg er så redd for å bli innestengt og bli grillet levende, at jeg ikke helt klarer å nyte det.  Registrerer at alarmen er på utsiden av selve badstuen; det der er det jo ingen hjelp i.  I det jeg tar meg selv i å vurdere om jeg hadde klart å knuse glassdøra med vannøsa, om det skulle bli nødvendig, innser jeg at badstue ikke er for meg, og forlater den rett og slett.  2 straffesuper  Når jeg setter på strømmen på rommet når jeg kommer tilbake, går tv’n automatisk på og dainsbaindmusikk strømmer ut.  Straffesup.  

Går tilbake til velværesenteret og se om jeg får brukt litt penger.  Ender opp med å få øyenbrynene nappet.  Vondt, men resultatet blir pent.  En straffe- og en seierssup.

Nå ligger det håndklær utenfor rommene med sponplater på dørhandtaket.  Irriterer meg at det tydeligvis er en eller annen form for kode her, som jeg ikke forstår.  Straffesup. 

Middag: Bønnestuing i tortillaen min.  Straffesup (ja, jeg vet det skal være det, men det betyr ikke at det smaker godt for det om)   Ser litt på tv.  Lærer at Roberto Begnini kommer med ny film, seierssup, får med meg nesten en hel episode av Jon Stewards The Daily Show(min første – seierssup + ekstrasup for fenomenal latterliggjøring av dansker)   Fresher meg opp litt for å gå ned i baren og sjarmere bartenderen.  Kvinnelig bartender: 2 straffesuper.  Men hun lager en skikkelig god drink til meg (gin, pissang ambon, lime og sprite) seierssup. - - -  Frokost buffet: seierssup   Masse lesing i betongelementboken: flinkissup Bestemmer meg for å øvelsesblogge: seierssup   Oppsummering: Seierssuper: 14 Straffesuper: 11  

En forvirringssup og en flinkissup som opphever hverandre.

På grunnlag av dette er en tur med Hurtigruten så absolutt å anbefale.

Iversen har laget en liste over 10 tv-serier han synes du bør se, og så tikket han egentlig alle de som hadde lyst til å bli tikket, og det viste seg å også inkludere meg. Istedenfor å komme med en liten beskrivelse av hver serie, har jeg valgt å legge til et sitat fra serien, og la den snakke for seg selv, så og si. Så, her kommer de, i tilfeldig rekkefølge:

Buffy:
Spike: It’s a big rock. Can’t wait to tell my friends. They don’t have a rock this big.

Presidenten:
President Josiah Bartlet: 2,000 environmentalists are going to try and kill me tomorrow night. They’re going to come after me with vegan food and pitchforks.
Charlie Young: That doesn’t really sound like something people do.
President Josiah Bartlet: Still, I’d like you to get between me and any boiled seaweed you see coming my way. Vegan food coming at me all night long.

Studio 60 on the sunset strip:

Matt: I am psyched for this photo-shoot of yours.
Harriet: I want to commission a scientific study of how news travels in this building!
Matt: Hey, I’m not even sure there’s such a thing as the Internet. It might just be Jeannie telling everyone stuff.

Coupling:

Jane: I really quite like being single. Except for the bit about not having a man.

Spaced:
Bilbo Bagshot: What about the Ewoks eh? They were rubbish. You don’t complain about them.
Tim: Yeah but Jar Jar Binks makes the Ewoks look like… fuckin’… Shaft.

Red Dwarf:

Kryten (viser fram bilde av penisen sin): I want to know: is that normal?
Lister: What? Taking photographs of it and showing it to your mates? No, it’s not!

Futurama:

Zapp:You win again, gravity!

Whose line is it anyway:
Colin Mochrie: I let him think for a while ’cause I knew he had the answer. I knew it was a good answer, and he was going to tell it to me. ‘Cause when you ask a question, you expect an answer. That’s the way it works… question, answer, answer, question. If he gave the answer, I’d have to come up with the question. That would be Jeopardy. That’s wrong.

Friends:
Chandler: So, when I woke up this morning, he’d stolen all the insoles out of my shoes.
Monica: Why?
Chandler: Because he thinks I slept with his ex-girlfriend and killed his fish.
Phoebe: Why would you kill his fish?
Chandler: Because sometimes, Phoebe after you sleep with someone, you have to kill the fish.

Black Adder:
Prince George : No wait Blackadder. Perhaps this disgusting degraded creature is some sort of blessing in disguise.
Blackadder : Well if he is it’s a very good disguise.
Prince George : After all did not our Lord send a lowly earthworm to comfort Moses in his torment?
Blackadder : No.
Prince George : Well it’s the sort of thing he might have done.

I går oppstod plutselig følgende meningsutveksling på jobb:

M: Tenk at ei løva kan ta en elefant. Det hadde ikkje eg trudd

T: Det må i tilfelle være 2-3 løver, og en litt halvsjuke elefant.

Jeg brast ut i latter, og klarte ikke å slutte å le på flere minutter. Litt synd, for jeg kunne godt tenkt meg en diskusjon rundt hvilke dyr som kunne tatt hvilke andre med ymse fordeler/ulemper, men innen jeg igjen var i stand til å snakke i hele setninger, hadde de andre gått videre til å diskutere kunst, om mine iherdige forsøk på å få dem til å være med på å gruble over hvorvidt en gorilla kunne tatt en babyelefant nådde aldri gjennom.

Heldigvis husket jeg denne testen, og jeg fikk litt utløp der, men om noen vil diskutere på om det finnes noen dyr som ville tatt haier med laser på hodet, så er jeg mer enn med.