Sonjas ordentlige blogg

Tanken er som følger: Hva om Jesus hadde levd i dag; hadde han fått gjennomslag i det merkelige forholdet vi har til kjendiser? Håper ingen føler jeg gjør narr av dem, eller ting de tror på, det er ikke meningen å støte noen. Med unntak av kanskje vegetarianere.

Markus: Så dere nyhetene i går, eller?
Mattheus: Det der med han derre Jesus-fyren?
Lucas: Han er så oppskrytt, ass!
Johannes: Jeg vet ikke, jeg. Jeg møtte ham i et bryllup en gang. Vi hadde gått tom for drikke, og han ordnet ny på kanskje 10 minutter. Og det var lenge etter ølsalget var stengt.
Mattheus: Ja, han var kul før, da han underholdt på fester og sånn, men
nå driver han jo og drar folk med seg ut i gokk for å snakke med dem. Bare for å få oppmerksomhet, lissom.
Lucas: Jeg er sikker på at han hadde planlagt hele greia med å gå tom for mat og sånn. Skikkelig teit. Han kunne gjort det mindre ovvius, da.
Markus: Åssen ordna han med den maten, egentlig? Hadde de ikke bare med seg fem burgere og to fiskepinner.
Johannes: Veit ikke, men det var sikkert bare juks. Ikke sånn som den gangen i det bryllupet…
Mattheus: Og så har dere hørt at han har gått på vannet? Hvor lite troverdig er det da? Det er lissom så teit. Greit, fyren har tydeligvis fått litt lite oppmerksomhet hjemme da han var unge, siden han føler for å skryte på seg Gud som far, men, jeg mener, hvis det er sant, da, så må der jo være bedre måter å reklamere for det på.
Lucas: Ja, han burde leid inn noen. Proffe folk liksom, som kunne gitt ham råd hva som er lurt å gjøre.
Johannes: Da vi var i bryllupet sammen, sa han…
Markus: Ja, sånn som de ryktene om at han kan få sjuke folk friske igjen. Det drar jo sykt med damer, samtidig som man må jo begynne å lure … Hallo? Han kan jo bli smitta han også, når han driver og menger seg med de med AIDS.
Mattheus: Jeg hørte at han har fått blinde folk til å se igjen.
Lucas: Pff, pisspreik. Det var sikkert bare noen som hadde fått rusk i øye, og så kom Jesus og fjerna det. Det er typisk sånn rykter oppstår.
Mattheus: Jeg veit ikke jeg. Alle disse ryktene, de kan liksom
forklares ett for ett, men når du setter dem sammen, så er det ganske mange ting som skal ha blitt blåst ut av proporsjoner.

—

Lucas: Fy faen, gjett hva jeg nettopp har hørt?
Mattheus: Hva da?
Lucas: Dere vet han Jesus, vi snakket om for noen dager siden..?
Johannes: Ja, jeg var i et bryllup med ham en gang…
Lucas: Da er du heldig at du ikke ble spist!
Johannes, Markus og Mattheus (i kor): HÆ?
Lucas: Ja, han er kannibal.
Mattheus: Nei, det ække sant!
Lucas: Jo! En kompis av meg var på en fest med ham i går, og da hadde han tvunget folk der til å spise deler av kroppen hans.
Markus: Da er det jo strengt tatt ikke han som er vegetarianer, men alle de andre på festen.
Mattheus: Vegetarianer?
Markus: Ja, ja… Vegetarianer, kannibal. Du skjønner hva jeg mener. Når han ikke spiste noen andre, så er det ikke han som er kannibal.
Lucas: Samma faen det, vel. Det er vel like ille å lure andre til kannibalisme, som å være det selv!
Mattheus: Er du sikker på at dette er sant?
Lucas: Judas fortalte det, og han var faktisk der.
Johannes: Judas har aldri vært til å stole på.
Matteus: Dessuten er det jo alltid du som sier at disse historiene om Jesus må være overdrevne rykter.
Lucas: Nei, denne gangen tror jeg faktisk at det er noe i dem. Jesus er en kannibal.

- – -

Lucas: Har dere hørt at han Jesus er død?
Markus: Hø hø, Jesus har dauvva!
Johannes: Ikke kødd med det, ‘a. Jeg kjente han, jeg.
Markus: Sorry, da. Men hvis han virkelig er Guds sønn, så våkner han sikkert igjen av seg selv igjen snart.

Da jeg var 8 år gammel begynte jeg på pianoundervisning.  Da søsteren min ble like gammel, begynte hun med fiolin.  Det skal en helt spesiell type foreldre til for å la ungen begynne å spille fiolin.  De 2 første årene spilte hun ikke en eneste ren tone.  Men hun ble flink.  Fiolinlæreren hennes og pianolærereren min var en og samme person, vi hadde timer etterhverandre, og av og til ble jeg igjen og kompet for henne og to andre fiolinister.

Jeg vet ikke helt hva som skjedde men gradvis, og samtidig plutselig, var det blitt sånn at jeg ikke bare kompet hver fiolintime, men i pianotimen min også.  Søsteren min fikk spille fine melodier, mens jeg spilte basstone-akkord-basstone-akkord om og om igjen. 

Pachelbels kanon i D er et av mine yndlingsklassiske stykker.  Jeg har bare spilt 2. fiolinstemmen der, på mandolin av alle ting, men jeg vil likevel si at jeg skjønner frustrasjonen til han her så utrolig godt.