Trivelig tagging 17 april 2007
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland.trackback
På vei til jobb går jeg gjennom en undergang. Denne undergangen er nedtagget, som underganger flest. Den er nok ikke av de verste, men vakkert er det jo ikke. I dag tidlig var det kommet en ny en. “Hei vennen!”. Nå. Tagging er tagging, og tagging er stygt, men den der brakte meg i direkte godt humør. Dessuten minnet den meg om yndlingstaggingen min, som jeg riktignok ikke har sett selv, bare hørt Solveig Gloppen og/eller Guri Solstad (jeg mistenker dem for å være en og samme person) omtale på radioen. Hun hadde en tagging på vei til jobben som sa “Hasj og rumpe suppe” (jeg merker at jeg har litt lave tanker om taggeres kunnskap om orddeling. Selv ville jeg skrevet “Hasj- og rumpesuppe”. Om jeg ville skrevet noe sånt. Det vil jeg nok ikke. Men hvis jeg måtte tagget noe… så ville jeg nok tagget noe helt annet. En tegning av en sommerfugl eller noe. Litt for sent merket hun at bloggposten hennes ikke hadde noen avslutning. Men hun lot seg ikke stoppe av det. (Shampoen jeg kjøpte i USA har gitt meg amerikansk (digert) hår. Jeg må gå sidelengs gjennom dører nå))
Sonja, bloggposter trenger vel ingen avslutning!!
Ingen lærere her som skal vurdere innledning, utgreing og oppsummering, vet du
Fniser litt ved tanke på ditt amerikanske hår…
Å så søt post! Skjønner ikke hvordan du får det til
Skorpionkvinnen: Glad håret mitt i det minste underholder deg. I mellomtiden går jeg rundt og ser ut som om jeg er Fångat av en stormvind.
Elisabeth: Jeg gir æren til den som hadde den geniale ideen å tagge “Hei vennen!”
“Hei vennen!” var en genial tagging. Selv har jeg fortsatt til gode å se en hyggelig tagging, oftest er det bare skjellsord eller krusseduller.
Protesterer på at tagging per definisjon er stygt!
jeg går forbi en hvor det står
“kukkimus” jeg.
litt morsomt syns jeg da.
Vidar: Ja, jeg har kommet fram til at hvis jeg skal tagge noe, så må det bli “Du er kul!”. Gla’-tagging. Det hadde vært en bra trend.
Strekker: Jeg trodde det var sånn at hvis taggingen er fin, så heter den graffitti.
tina: He he, vet du hva, tina, det synes jeg også.
Gatemalere kaller all malingen sin for graffitti. Et mer forseggjort maleri kaller de en piece, mens en rask signatur kalles en tag.
Nå er det noe skribling som ikke har noe annet formål enn hærverk. Altså, unger som rabler med sprittusj eller sprayboks, og som aldri forsøker seg på noe av kunsterisk verdi.
Men blant gatemalere er det vanlig å vurdere den estetiske verdien av tagsene. Det fins fine tags og mindre vellykkede tags. Hvordan man stiliserer bokstavene, om flere signaturer av samme maler er så like som mulige, osv. Og så er det en komplisert sosial greie med markering av områder, hilsener, ypping.
Jeg kan selv ha sansen for en snerten signatur.
Jeg anbefaler boken “Gategallerier” av sosiologen og kriminologen Cecilie Høigård. Du får lånt den på biblioteket. Den har kred både blant forskere og gatemalere.
Tagging er (som regel) stygt, grafitti kan være ganske kult.
Synes jeg. :o)
…og særskilt når det forekommer på ulovlige steder, hvilket jeg mistenker det som oftest gjør…? Jeg var en gang nabo til en vegg som ble nedtagget av stygge og uforståelige kruseduller, og det er mulig dette forsterket mine følelser rund tagging.
Strekker: Oi. gratis informasjon. Slikt liker jeg- mye jeg ikke visste der. Den boken fikk jeg litt lyst til å lese/se gjennom.
C: Ja, jeg er i utgangspunktet med deg, men jft Strekkers kommentar er jeg ikke helt sikker på om jeg vet hva tagging er noe egentlig.