Sonjas ordentlige blogg

Jeg savner kjellerstuen litt.  Den med panel på veggen og møbler som var blitt til overs etter at man hadde møblert resten av huset.  Vår kjellerstue var litt annerledes.  Den hadde ingen møbler, bare et stort teppe med blå sirkler og en kiste med kle-seg-ut-klær.  Vi pleide å ha brytekamp og danse sving der, alt etter om vi var flere jenter eller gutter.  Merkelig nok var antall personer som smalt i veggen likt, uansett hva vi drev med.  Kjellerstuen var i et annet univers enn det de voksne levde i.  De kikket riktignok innom, hvis vi hadde vært unormalt bråkete eller unormalt stille, men stort sett fikk vi være for oss selv.  Etter hvert ble kjellerstuen stedet for å ha klassefester.  Kyss, klapp og klem og Nødt eller Sannhet.  Nødt eller Sannhet har jeg vært med på i senere tid også, som drikkelek, men Kyss, klapp og klem er det liksom blitt helt slutt på.  Litt synd, av og til trenger man en klapp.

Nå har vi leiligheter alle sammen.  Og leiligheter har ikke kjellerstuer.  Det er heller ingen som ser etter oss, hvis vi har vært unormalt bråkete.  Eller unormalt stille.