I dag er en dritskummel dag, og for å gjøre den litt mindre dritskummel, her er hva jeg ønsker meg:

(Jeg liker egentlig ikke når ting blir stavet ut for tydelig, men her tar jeg ingen sjanser: Jeg har bursdag, og jeg kan godt få masse oppmerksomhet - men det er greit om ingen tall (eller - og jeg kan ikke poengtere dette sterkt nok - krydder) blir nevnt)

Nope, sorry – jeg har ingenting.Bare enda en overskrift som jeg likte for godt til ikke å bruke.

(OK, innlegget ville sikkert vært mer virningsfullt om jeg faktisk ikke hadde mer, men jeg kom på hva mer som har forsvunnet i det siste:

-Foundationen min

-Treningsbag og -sko (men medlemskortet på treningssenteret ligger i svømmebagen min)

-Det der lokket til å ha over den lille flammen under fonduegryta

-Veska jeg alltid har liggende i bilen til cd’er, isskrape ol, da hanskerommet er alt for lite (funnet igjen i bunnen av skoskapet da jeg lette etter joggeskoene)

Jeg tror jeg har lånere eller en husnisse eller noe)

Jeg hender at jeg gjør feil på jobben min, og når det skjer kommer det som oftest noen og sier ifra om dette. Det er ikke som om jeg får kjeft eller noe, men det er litt kjipt likevel. For noen uker siden hadde jeg tilfeldigvis litt sjokolade på kontoret, da det kom noen for å gjøre meg oppmerksom på en liten blunder, jeg bød på sjokolade, og duverden, så mye gladere vi ble. I samråd med en kollega opprettet jeg derfor en sjokoladekrukke for alle de som jobber på prosjektet mitt. Meg selv inkludert. Som en slags motivator/belønning/bestikkelse/pressmiddel-greie. Og det funker. I begynnelsen deler vi ganske rundhåndet ut sjokolade, til alle som har hatt noen som helst befatning med prosjektet, men etterhvert fører jeg inn strenge regler om hvem som kan få og hvor mye. Så - noen timer senere, er alle sjokoladene bortsett fra fire borte. NOEN HAR STJÅLET DEM! (og dette er ikke som når jeg har spist dem opp, og påstår at noen har stjålet dem - nei detvar rett og slett stjælt på ordenetlig. Hvem kan være så ond?)

De fleste er under mistanke, selv kollegaen min som er deleier i krukken (mest fordi jeg liker tanken på at det kan være en innsidejobb), det blir kontorets store snakkis, og jeg prøver ut flere forskjellige roller i etterforskningen (good cop, bad cop og oppriktig lei seg cop).   Det kommer opp et forslag om å anskaffe seg en “Dumlehund” for å hjelpe til med oppsporingen.

Sjokoladene dukker opp igjen vel en uke senere, men vi aner fortsatt ikke hvem som hadde tatt dem. 

Hvis du nå sitter igjen med følelsen av at der kanskje ikke var et så stort sjokolademysterium, og at denne posten ble skrevet mest fordi undertegnede (kan man egenlig bruke “undertegnede” når den som skriver under ikke signerer; som i en bloggpost? Og hvorfor skriver jeg ikke bare “jeg”?) likte klangen i ” Sonja og det store sjokolademysteriet” (ja, jeg er unormalt begeistret for bokstavrim) så tar du ikke helt feil.

Jeg begynte vel å være gretten i bloggen her i begynnelsen av mars, og har vært gretten av og på siden det, og jeg føler litt jeg har nådd en grense for hvor gretten man kan være i èn blogg over en såpass kort periode.  

Suttrekvoten hos vennene mine har jeg brukt opp for lenge siden, ikke at de har sagt noe, men det er grenser for hvor mange ganger man kan høre på den samme historien - med kun små variasjoner - og fortsatt ha ektefølt sympati.  De faker sympati nå, så godt de kan, disse fantastiske vesene, men jeg vet.  Herregud, jeg kjeder meg selv når jeg snakker om det, jeg kan ikke begynne å forestille meg hvordan de har det.

På jobben gikk det noe lenger, fordi jeg ikke snakket så mye om det, bare gikk rundt som en rødøyd, våt sokk, og glefset til alle som nærmet seg.  De har vært hyggelige mot meg hele tiden, og er det fortsatt, men etter å ha hatt nesten to uker ferie, og jeg fortsatt er “sliten” hele tiden, så tror jeg de har litt nok de også.

Så.  Nå har jeg brukt opp alle kanalene mine.  Mitt siste håp er at når jeg i lunchen stikker av og med munnen full av gjærbakst (jeg vet at sjokolade eller is ville vært mer stereotypisk korrekt, men faktum er at det som funker best som trøstemat for meg, er gjærbakst) synger showtunes med heavymetallstemme, så er det noen som avlytter bilen min og hører min smerte. 

(jeg trenger en klem)

I kveld på TV3 klokken 2230.

Se det!

Såh. Melodi Grand Prix. Man skulle tro at jeg snart går lei av å blogge om det, men neida. Utsyrt med med GP-notatboka og penn, noterte jeg meg gjennom kveldens opptreden, men siden jeg er så fryktelig fyllesjuk* så ble det hele ganske uinspirert (det eneste jeg er sånn passe fornøyd med er “oompa loompas from outer space” om Ukraina.  Og hvorfor insisterer Per på å omtale sangeren som mann.  Det er da vidderlig en dame?  Eller lar jeg meg lure av pupper og skjørt igjen?), og nesten alle sangene fikk 4, 5 eller 6 poeng (poengskalaen min går fra 1 til 10, og jeg får gi så mange land som jeg vil samme poengsum.) Heldigvis har John T. gjort en super jobb med å anmelde alle sangene så jeg bare henviser til ham.  [edit: Bowling Jesus har en annen bra gjenomgang]

Men ja, jeg telte antall modulasjoner og sanger som brukte vindmaskin. Jeg kom frem til 5 og 3. Men jeg var som sagt ikke helt våken. Og i ettertid tror jeg det hadde hatt mer for seg å telle sanger som hadde fyrverkeri. Dem var det mange av.

*jepp, en helt gjennomsnittlig fredagsfyll fører til at jeg fortsatt er fyllesjuk lørdagskveld etter kl 2100. Da jeg studerte tilbrakte jeg de aller fleste søndagene på sofaen under et teppe og så dårlige sitcoms og var ute og spøy i reklamepausene. Nå drikker jeg svært skjeldent.

Her er hva jeg synes om de 10 sangene som gikk videre fra semifinalen i Melodi Grand Prix på torsdag, i fullstendig tilfeldig rekkefølge.  Jeg er ikke helt fornøyd. Man kan nesten si at jeg er litt lei meg.

Slovenia:  Mortisia synger rockeopera.  Håndlys.  ønsker meg litt et sånt.  3 poeng

Georgia:  Kul kjole!  Litt irriterende sang.  Hva skjer på ryggen hennes?  4 poeng

Serbia:  Enda en transvestitt, dame utkledd som mann denne gangen.  Overdrevent lange lyse toner.  3 poeng

Bulgaria:  Indianersang.  Brynje.  DE ser veldig glade ut for å få spille tromme.  Men sangen er STYGG!  Scatting? 2 poeng

Tyrkia:  Gull!  Store bokstaver på veggen bak.  Litt Bollywood.  Jeg tror jeg hadde kledd den jakka.  Manneshakira.  Ricky Martin burde være den eneste personen med penis som har lov til å danse sånn.  4 poeng

Ungarn:  Rart hvordan noe kan være så lavmælt og så sterkt samtidig.  Litt sånn Vonda Shephard i stilen. 8 poeng

Hviterussland:   James Bondete intro.  Noe stiv koreografi.  Skjorte åpen til navlen.  Litt overdrevent pen.  De henger på veggen! 6,5 poeng

Moldova: Jeg tror jammen meg at hun har på seg body!  GP-infisert sinna jenterock.  Hun ene fikk ikke til å slå hjul skikkelig.   6 poeng

Latvia: San Remo!  Il divo wannabes.  Kunstpause, man hører ikke det så ofte lenger.  Faller litt over i OL-sang.  6 poeng

Makedonia:  Kjedelig.  GP. Vindmaskin. 2 poeng

Jeg gleder meg sånn til i kveld.  Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle angripe disse “semifinale”-greiene.  I begynnelsen ville jeg bare ignorere hele greia, og så, siden Norge er med, så tinte jeg opp for det, og nå har jeg bare bestemt meg for å late som om det er the real deal, og kose meg med det.  Det som irriterer meg er jo at de spiller sanger som skal være med på radioen.  Jeg liker The Ark sin ganske godt etterhvert, og jeg føler det blir ganske urettferdig ovenfor de andre sangene.  (Som jo var grunnen til at jeg var skeptisk semifinaler i utgangspunktet - når finalen kommer så har man jo hørt halvparten av sangene før)  Men jeg er mest glad.  Yohoo!

[Edit - tadaa!  Klarte det.  Videoen er inne] 

Jeg så The Great Escape i helga.  Krigsfilm er ikke det jeg ser mest av, men dette er liksom litt en sånn må-se-film, og dessuten, Eddie Izzard har en bit om den.  Eddie Izzard er en av disse personene som jeg forguder. Han er litt som hun kule venninna jeg hadde på barneskolen, hun som var to år eldre enn meg, som jeg ville være akkurat lik.  Til den dag i dag blir jeg overrasket om folk har noe som helst negativt å si om henne.  Hun er jo kulest av alle. 

Hun og Eddie Izzard. 

Nå vil jeg ikke akkurat være som Eddie Izzard, selv om jeg tror jeg hadde vært en bra transvestitt.  Eller homofil mann.  Jeg tror jeg hadde vært en helt super homse.  Men jeg merker at det blir litt sånn at jeg liker de tingene Eddie liker.  Han er også grunnen til at jeg så The Italian Job (originalen.  Remaken så jeg på grunn av Seth Green). 

Uansett.  The Great Escape er kul den, litt i lengste laget kanskje, man kan se den oppsummert på 5 minutter her og her (de siste to minuttene på den første filmen, og de første tre på den siste - det anbefales å se resterende minuttene også, på begge filmer; her er mye morsomt.  Og dessuten

Øyeblikket jeg skjønte at jeg kom til å elske Eddie for alltid.)

Da jeg studerte strøk jeg på eksamen 5-6 ganger (jeg tok noe sånt som en million eksamener, det er ikke så ille som det høres ut som). Grunner til dette var:

Yahoo poker (Texas Hold’em)

kaffi og sjokolade

Tegning av sanger (rebuser)

Ramse opp alle norske og internasjonale GP-vinnere siden 1980

Lage og løse kryssord

Buffyrepiser som startet rett før midnatt

Tegne vitsetegninger (3. ovenfra)

utepils (jeg drikker ikke øl en gang)

Så til deg, mann på radioen (det er første gang jeg blogger dagsaktuelle nyheter – gi meg litt slakk – det var en eller annen IT-type på P3-nyhetene), som i dag gikk ut og sa at studenter som klandrer Facebook for at de stryker på eksamen må skjerpe seg: studenter stryker på eksamen fordi det er så drepende kjedelig å lese.  De klandrer alt mulig annet for det føles bedre.  Facebook er bare på rett sted til feil tid.