Noe å leve for 22 juli 2007
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland.trackback
Jeg ligger på stranden og er fyllesjuk. Så fyllesjuk at jeg ville revurdert hele livsstilen min, hvis det ikke gjorde så vondt å vurdere. For ikke å snakke om å revurdere, så jeg ligger bare der og mumler noe om å “aldri drikke igjen, iallefall ha en pause til september”. Jeg er kvalm så det holder. Hotellet er akkurat litt for langt unna, så jeg har vært og spydd i havet to ganger alledere. Jeg sier til meg selv at det er helt normalt, folk spyr i havet rett som det er. At de gjør det fra båt, og ikke mens de svømmer velger jeg å ignorere. Jeg må ganske langt ut for å få gjort det på en diskret måte, og det går veldig sakte framover når man ikke egentlig orker å svømme, men jeg har ingen andre planer, så jeg plasker halvhjertet i vei.
Senere på dagen kommer mopedutleie-fyren til å spørre om det går bedre med meg nå, noe som forvirrer meg fryktelig, for hverken jeg eller venninnene mine har snakket med mopedutleiefyren før. Det går altså rykter i Alanya om hvor fyllesjuk jeg er. Jeg liker det. Det beviser litt teorien jeg har om at jeg blir mest fyllesjuk i hele verden.
I mellomtiden er jeg blitt ok nok til at jeg orker å løfte på hodet og lese litt. Jeg kjenner det skjer noe i håret mitt, løfter hånden for å utforske, og får altså så vondt at jeg utfører noen bevegelser som er mye bråere enn hva jeg hadde trodd at jeg hadde ork til på en dag som dette.
Etter at det første sjokket har lagt seg, inspiserer jeg høyre hånden, og der, på innerste leddet av pekefingeren - stikker det ut en brodd. Jeg kan ikke huske å bli stukket av noe mer dramatisk enn en mygg før, så dette er nytt for meg. Men den bankende smerten er ikke det som plager meg mest. Det som plager mest er tanken på at jeg kan være allergisk. Resten tar jeg som et direktereferat fra min fremdeles promillebefengte hjerne:
“Hvordan skjønner man at man er allergisk? Man blir sikkert kvalm. Men jeg er jo så kvalm allerede, jeg kommer jo ikke til forstå det før det er alt for sent, og dadør jeg jo her på solsengen”
også
“Jeg kan jo ikke dø nå! Jeg har jo akkurat funnet ut hvor gøy det er å spille poker på nett!”
Hehehe. Dette er en av mange gode grunner jeg kan komme på for å fortrinnsvis legge fylleferiene sine til østblokkland vinterstid.
Be brave!
jeg er redd for at hvis det i det hele tatt finnes et gunstig tidspunkt å dø på, var det for mange det øyeblikket da de fant ut hvor gøy det var med poker på nett.
jeg har funnet trikset for å lese den lille skriften forresten. ctrl og + samtidig.
Strekker: Det er nok slutt på fylleferiene mine for en stund nå. Jeg rei av bakrusen, men sliter fortsatt med ettervirkningene av dårlige valg tatt i fylla.
Esquil: Jeg sier som broren min: “jeg klarer ikke å se noen likheter mellom de som står foran automatene på kjøpesenteret og putter inn hundrelapp etter hundrelapp selv om de vet at de på lang og sannsynligvis også kort sikt kommer til å gå i minus, og meg som sitter i joggebukse hjemme og overfører hundrelapp etter hundrelapp til pokernettstedet og vet at jeg på lang og trolig også kort sikt vil gå i minus”
Og takk for tips. Jeg skal se om jeg finner et sted å annonsere det. Teksten er virkelig håpløst liten (men se så fiiiin bloggen min er!)
Nettpoker! Yay! Bare tapere taper, beibi! Utropstegn!
Jeg ser ikke på det som å “tape”, men som å “bruke penger på underholdning”. Når jeg kjøper og ser en dvd, så sitter jeg også igjen med mindre penger når jeg er ferdig enn når jeg startet, og ingen synes det er noe dumt.
Seriøst, jeg blir fyllesyk bare av å høre deg snakke om det. Og å være klein på beach er strengt tatt det verste.
Ja. Det var ingen bra dag. Jeg tror jeg tilbrakte mer tid i vannet enn på land. Apropos: snorkling er en overraskende bra bakrus-aktivitet. Men jeg tror man må være i litt bedre form enn jeg var her.