Sonjas ordentlige blogg

Allikin har tagget meg til å fortelle om hva jeg har 20årsjubileum for i år, altså ting som skjedde i livet mitt i 1987.

Jeg hart tenkt og tenkt, og det viser seg at 1988 var et ganske begivenhetsrikt år for meg (skytsengelen min dukket opp, jeg fikk min første menstruasjon, jeg gjorde noen viktige valg når det gjalt venner, foreldrene mine skilte seg, og ikke minst, jeg gikk fra å ha langt krøllete hår nedover ryggen, til en oppklipt moderne frisyre med vinger og høy pannelygg. En milepæl!), mens i 1987 var det egentlig bare en betydningsfull hendelse: Min Første Kjærlighet.

Det vil si, jeg vet ikke om man egentlig kan bruke ordet kjærlighet her. Det var en avstandsforelskelse som varte i over 3 år, før jeg innbilte meg at han knuste hjertet mitt. I ettertid skjønner jeg ikke helt hvordan det skulle ha gått til; vi snakket jo aldri sammen. Vi danste sammen på ungdomsklubb en gang, men det ble arrangert av flere mellommenn (mellomjenter), han mimte litt til meg innimellom og jeg hjalp ham å bære hjem et stereoanlegg en gang, ellers bestod all kommunikasjon oss i mellom av en håndfull “hei” og “hader”.

Ja, og så er 1987 det året jeg begynte jeg begynte å spille i korps (etter å ha gått i aspiranten et år - så dette er vel strengt tatt en 1986-hendelse, men jeg kan jo ikke ha en liste med bare ett punkt)

Jeg tagger Esquil, Iversen (hvis var født i 1987)og C, og ønsker dere bedre lykke.

Jeg ser vel såpass mye på amerikanske og britiske filmer og tv-serier, at om jeg ikke hadde et visst grep om det engelske språk, så ville det bare være flaut.  Innimellom skjærer det seg litt likevel.  Som da jeg var på komikerklubb (komedieklubb? noen ord funker bare ikke på norsk: Comedy Club!), og hadde følgende samtale med bartenderen: 

Jeg:  Diet Coke, please, and do you have any nuts?

Bartender (ser ned): That’s kind of a personal question, don’t you think?

Jeg: Øh…

Bartender:  But, yes I do.

Jeg:  I was thinking more like chilli or pea…

Bartender: Pee?

Jeg:  Oh my God! (gjemmer ansiktet i hendene)

Bartender:   I’m just messing with you – I’m sorry, we don’t have any.  I could sell you his though (nikker mot med-bartender), but I wouldn’t reccomend them, they’re kinda salty.

Jeg: No thanks I think I’m ok. 

At jeg her mistet evnen til å snakke, kan jo i stor grad klandres bartenderen, men at jeg dagen etter hos frisøren begynte å legge ut om hvor veldig glad jeg er i håret mitt etter spørsmålet “How do you like your hair today?” tar jeg fullt og helt på min kappe.

Sitter bakerst i bussen med et plastglass med Cognac.  Gutta har spleiset på en barnegitar - den ser ut om en litt stor ukulele - som de nesten har klart å stemme.  Vi synger trøndermusikk, mye jeg aldri har hørt før, men det er ikke mer intrikat enn at jeg henger med på refrenget.  Og når vi maltrakterer Åges “Lys og varme”, så er jeg den første som kommer på førstelinja i andre verset (også kjent som den store allsangbøygen - det er ofte der det slår krøll på seg og folk går over til variasjoner av nynning).  Jeg merker at l’ene mine blir tykkere og tykkere, og jeg palataliserer for harde livet.
Glemt er at jeg har så trange sko at jeg tidligere på dagen vurderte å amputere av meg begge lilletærne for å få bedre plass i dem, om det resulterer i flere sesonger av Firefly, er det bare en bonus.  Glemt er også at jeg satt meg i fuglebæsj, og muligens har ødelagt den kule 3/4-delsdressjakkefrakken min.

Jeg tenker på hvordan jeg alltid går i forsvarsposisjon når jeg forteller at jeg har spilt i korps (eller har bodd i Trøndelag).  Jeg tror jeg skal slutte med det, for stort bedre enn dette, blir det ikke.

Marmite.  Hva i helvete er det som feiler dette pålegget?  Gjærekstrakt, liksom?  Fy faan!  Jeg smakte ikke på det en gang, bare luktet på det - og nå, flere dager senere, kaster jeg fortsatt opp litt bare ved tanken.

Men dette er ikke det ekleste jeg har opplevd her i England.  Det ekleste er en dame som satt på en benk i gågata: hun hadde tatt ut gebisset sitt og satt og slikket på det.  Om det var i rengjøringsøyemed, eller om hun bare likte det, vites ikke men uæ,  æsjbæsj!

Eller super ferie - er hverken blitt eksplodert eller oversvømt, og satser på at det holder seg sånn et par dager til.