Sonjas ordentlige blogg

Der er et litt sånt ustrukturert meme ute og går, lykke og egoisten har fortalt om sine største tabber, eller flauser som det het i Starlett i hine hårde dager, og har vel utfordret alle som har lyst til å gjøre det samme. Jeg har lyst (selv om jeg ikke vet helt hvorfor – dette kommer til å bli smertefullt)Altså – mine topp tre aller flaueste øyeblikk (som jeg ikke har skrevet om før).

Jeg var 13 år, tror jeg, og besøk hos naboen. Hun var 15, og hadde akkurat fått seg kontaktlinser. Hun satt og “pitla seg på aua”, og den ene linsa falt ut. “Fort, Sonja, løp på badet og hent linsevæska mi”. Jeg gjør som jeg blir bedt om, og løper på badet. Der sitter faren til venninna mi kliss naken i badekaret. Rødmende og flau ber jeg stotrende om unnskyldning, og stikker igjen, uten en gang å få med meg linsevæska.

Edit: jeg måtte sensurere bort den midterste historien, for jeg hatet så mye at den stod på nett. Jeg kan fortelle om at jeg ba om sjokolademelk på et jobbintervju en gang da. Husker ikke hva jeg egentlig mente å si, men jeg tror ikke det var med vilje.

Siste scenario.  Jeg bodde i bofellesskap. Jeg skulle på fest. Jeg var nydusjet, ikledd tidenes styggeste grønne morgenkåpe og med papiljotter (sånne krøllegreier) i håret. Jeg stod med hodet inne i kjøleskapet og lette etter noe mat. Jeg hører noen komme ut fra badet, og ser den peneste mannen jeg til dags dato har sett live. Og der står jeg, som en annen fru Pigalop, med majones i ene hånden og sylteagurker i andre (ok, da, jeg husker ikke akkurat hvilken mat det var, men det var helt sikkert noe usexy som majones og sylteagurk). Han presenterer seg som Kjell, kamerat av Thommas, som jeg bodde sammen med, og jeg er ganske sikker på at jeg klarte å stamme fram mitt navn også.
Det fine her er at dette ikke er det pinligste øyeblikket når det gjelder Kjell. Ei heller uka etter, da jeg var syk og igjen tuslet rundt i morgenkåpa, og vi hadde en samtale med meg i feberrus, eller noen måneder senere, etter at vi har hatt husfest, fått fremkalt bildene derfra og jeg og hun ene jeg bodde sammen med står og gjør oss til for Kjell i bakgrunnen på samtlige bilder. Neida, det pinlige øyeblikket dukker opp når jeg og tidligere nevnte samboer sitter på kjøkkenet og snakker, og samtalen penser inn på Kjell og hvor utrolig pen han er. Jeg husker ikke eksakt hva som ble sagt, men jeg vet at jeg på ett eller annet tidspunkt nevner noe om at hjernen min slutter å virke når han er i nærheten, på grunn av penheten som er ham. Det som skjer så er at Thommas kommer hjem, sier hei til oss, og går på rommet sitt. Døra til rommet til Thommas er bak en vegg, så vi ser den ikke, men vi hører to ting:

• Han åpner ikke døra inn til rommet sitt
• Han sier “hei” til noen som tydeligvis sitter der inne.

Det viser seg altså at Kjell har sittet på rommet til Thommas, med døren åpen, og har hørt på meg fortelle hvordan hjernen min slutter å virke når han er i nærheten. Jeg visste ikke selv en gang hvor rett jeg hadde.

Jeg utfordrer selvfølgelig alle til å legge ut sine tabber, men klandrer dere ikke om dere ikke vil.