Nær-kjendis-opplevelse 13 september 2007
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland.trackback
En venninne av meg har en kamerat som heter Kjetil. Jeg kjenner ham ikke noe særlig, men har møtt ham et par ganger på fest. Det som er litt kult med ham* er at broren hans spilte Donald i Hotel Cæsar, han litt tilbakestående som hjalp Linn Fylke med å kidnappe Victoria (ja, jeg har en fortid som Hotel Cæsar seer, men jeg har sluttet nå. Har ikke sett Cæsar siden september 2002, og det går greit med meg).
En gang jeg satt på flyplassen i Trondheim så jeg en som lignet så fryktelig på “Donald”, jeg ble sittende og smugkikke på ham og lure, mens jeg leste i boka mi. Det viser seg etter hvert at vi skal på samme fly - til Namsos via Rørvik**
“Donald” blir sittende rett bak meg på flyet. Hele flyturen leker jeg “Er-det-Donald-eller-er-det-ikke-Donald” inne i hodet mitt, prøver å kjenne igjen stemmen hans. Det viser seg at han skal av på Rørvik; jeg skal videre til Namsos. Mens han henter håndbagasjen sin, setter han fra seg noen greier i setet ved siden av meg. Han har nok sett at jeg har kikket i overkant mye på ham, og er snill og kommer med en høflighetsfrase ala “Så du skal videre til Namsos, du?” HAN SNAKKET MED MEG; DETTE ER MIN VEI INN! Nå, selv jeg skjønner jo at “Er du Donald fra Hotell Cæsar?” i bestefall høres ut som om jeg prøver å sjekke ham opp, så jeg bestemmer meg for den mye mer snedige, uskyldige “Du har ikke en bror som heter Kjetil, har du?” ingenting som avslører min hang til kjendiser der, nei. “Nei, jeg har nok ikke det” svarer han. Jeg blir litt satt ut, og jeg sier ett eller annet om jeg hadde grublet litt på det, hvorpå han svarer “Nei, ikke bruk mer tid til å tenke på det”.
Han og vennene hans går av flyet, og i det han går ut døra, snur han seg og smiler. Og jeg ser; det ER jo ham. Blir veldig forvirret. Hvorfor hadde han løyet? Jeg leser en kjempespennende bok , og er helt inne i den paranoide tankegangen til hovedpersonen der. Hva er det som skjer? Hvorfor var det så viktig at jeg ikke gjenkjente ham som broren til Kjetil? Hvorfor var han så opptatt av at jeg ikke skulle bruke mer tid på å tenke på det? HVORFOR LØY HAN?
Vi er nesten i Namsos før det slår meg:
Det var ikke han tilbakestående fra Hotel Cæsar, men han tilbakestående fra Syv Søstre!
* En annen ting som er litt kult med Kjetil, er at han spiller i band. I en del år har jeg hørt om “bandet til Kjetil”, hvordan det langsomt ble større og større, og hvordan de hadde opptredd her og der. Tilslutt hadde det vært en artikkel om dem i vg, da spurte jeg hva dette bandet til Kjetil egentlig het. Det viste seg å være Surferosa
**Rørvik ligger nord for Namsos. Disse SuperMario-turene til Widerøe grenser til det latterlige. En gang jeg fløy fra Sandane (i Sogn og Fjordane) til Namsos, var ruten min som følger: Sandane-Sogndal-Oslo-Trondheim-Rørvik-Namsos. Jeg har flydd til Los Angeles med færre flights)
Har bestilt en del biletter av typen billigst-mulig USA til Norge naa, men i antall flyvninger har jeg fortsatt ikke slaatt en tur vi tok fra Aalesund til Kristiansand for mange aar siden.
Du kan forresten vaere glad du holdt den paranoide tankegangen for deg selv. Hadde ikke tatt seg saa bra ut aa komme paa at det var han tilbakestaaende i syv soestre saann akkurat mens du ristet ham hardt og ropte “Hvorfor lyver du til meg, hvorfor??”
Jeg har også hatt en nær-kjendis opplevelse med han fra syv søstre. På toget fra Oslo. Er litt stolt av akkurat det. Vurderer å sette det på cv’en min, men vil ikke skryte.
Minneapolise: Ha ha, ikke gi meg ideer nå da. Kommentaren din er forresten nummer 1000 i denne bloggen her, sikker gøyere for meg enn for deg å vite, men gratulerer lell.
XmasB: Si ikke det. Jeg har fått mer enn ett jobbtilbud fordi jeg har “møtte Wenche Foss på en cafè en gang” stående på cv’n min.
Ooooh, hva får jeg i premie??
Ingen av dere slår meg forresten. Jeg leser bloggen til forfatteren Eskil Åsmul, og ved et par anledninger har han faktisk kommentert i bloggen min. Tenk!
Wenche Foss liksom, hah
Du har rett Minneapolise, Eskil er den største kjendisen av dem alle. Selv har jeg meg med gårsdagens Dagblad over alt og peker “han kjenner jeg” til alle jeg møter.
haha
jeg googler meg selv for sjelden
[...] var gleden stor, da jeg oppdaget mannen som ga meg mitt livs mest paranoide øyeblikk på scenen på Mann=Mann; der hadde de også den mest fabelaktige bruken av luft-hermetegn (sånn [...]