Sonjas ordentlige blogg

Så sitter man der en lørdagskveld, uten bukser på og spiser ost og spiller poker på nettet og lurer på hvorfor man ikke har kjæreste. Lørdagskveldene er litt spesielle på pokerbordet, der er en del fulle folk som spiller rett og slett kreisi, og er til tider direkte ufine i kommentarfeltet når de ikke vinner. Jeg hadde en fin en i en headsup (mann-mot-mann-spill - eller i dette tilfelle kvinne-mot-drittsekk). Jeg hadde vunnet en fin liten pott etter at han andre hadde høynet ganske kraftig på, vel ingenting, tror jeg, og jeg hadde en strait (Ess - 5), og fikk et “fck u” i kommentarfeltet. Litt senere fikk jeg enda en Ess-5-strait (som jeg faktisk spilte på identisk samme måte, for å gi ham et hint, noe ham ikke tok - og høynet som en gal igjen) -jeg vant stort igjen, og fikk en “u cnt”, da tenkte jeg nok fikk være nok og smeller til med en “That’s nice” (jepp - jeg kan være bitende ironisk når det gjelder) i mellomtiden har han lagt til en “nh” (se Iversen for forklaring av nettpokersjargong ). Så kommer det en “sorry” fra ham. Ganske rett etterpå vinner jeg hele greia, og for å avslutte på en vennligsinnet måte, skriver jeg “gg” (=good game, noe det forsåvidt ikke hadde vært, men han hadde vært snill og sagt unnskyld, så jeg tenkte jeg kunne være litt grei) - vel - jeg får en “gg pig” i retur. I alle dager! Folk på Internet er så rare.

Ellers har pokertenkingen nå etset seg inn i hjernen min for alvor. Jeg er blitt poket(!) på Facebook av en ferieflørt som jeg poket for lenge siden, og lurer nå på om jeg skal legge ham til som venn, eller om det vil være å høyne for mye og skremme ham bort. Skal jeg begynne med en poke-tilbake-call, og satse på at han ikke kaster seg på riveren?