Sonjas ordentlige blogg

Jeg elsker vitser av denne typen , og prøver stadig å dikte opp sånne selv. Det går ikke så bra. Jeg klandrer litt den som bestemte at norske ordspråk skulle være fulle av bokstavrim. Jeg elsker bokstavrim på en hvilken som helst annen dag, men akkurat i denne situasjonen gjør de ting svært vanskelige.

Nå har jeg tenkt ut et ganske artig sluttpoeng til en vits, men selve vitsen er heller råtten, og jeg håper noen kan gi meg en bedre forhistorie. Eventuelt fikse på den jeg har. Altså, foreløpig går den slik:

Det var en engelsk utvekslingsstudent som hadde to gullfisker som hun kalte Bob1 og Bob2. En dag skulle hun ha med seg fiskene på skolen, for å vise dem fram, på vei til skolen mister hun gullfiskbollen, fiskene faller ut, biler suser forbi, men hun får reddet fiskene i en plastikkpose, og når hennes venninne spør hvordan det gikk, svarer hun

”My Bobs are OK”

Det er altså så langt som jeg har kommet. Nå kan en hvilken som helst vits – eller historie – ødelegges av at den fortelles feil. En venn av en venn av meg som jobber med barn, beklagde seg over at barna tålte så lite. For eksempel hadde han sagt til en 12 år gammel jente at ”Du er en gris!” og hun var blitt skikkelig sur. Jeg ble litt satt ut av det der, og var veldig usikker på hva jeg skulle si til sånt. Etter litt fram og tilbake, viser det seg at hele hendelsesforløpet hadde gått som følger:

Venn av venn: Det ser ut som en svinesti her.

Jente, 12 år: Hva gjør det meg til?

Venn av venn: En gris

Nå var det i det minste litt morsomt og ga mening. Vitsen jeg har nå tilsvarer ”Du er en gris”. Jeg vil ha en fin og elegant historie, alà Det ser ut som en svinesti, med tilhørende oppfølgingsspørsmål og svar.