Sonjas ordentlige blogg

Jeg har ikke egentlig vært i denne situasjonen selv, og er derfor litt usikker på om jeg har lov til å gi råd, men jeg vet ett og annet om å miste folk en er glad i, så jeg våger meg utpå likevel.

Vi går ut ifra at du er over sjokket og den intense sorgen i begynnelsen.  Du har lært deg å leve uten ham, det går ikke bra, men det går, og du må ta en avgjørelse hvor vidt du ønsker å leve alene for å hedre hans minne resten av livet, eller om du vil prøve å gå videre, og se om du klarer å finne en ny. 

Jeg tror det viktige her er å innse at om du skulle velge å finne deg en ny, så betyr dette på ingen måte at du ikke elsket den du mistet.  Følg hjertet ditt, ikke gjør noe før du er klar, men ikke la sjangsen til lykke gå fra deg, på grunn av littegranne dårlig timing, og du tenker på hva andre vil si om at du får deg ny kjæreste så fort.

Filmtips:  (denne er jeg veldig sikker på om man bør se eller unngå å se.  Jeg tror man må avgjøre selv hvor mye man tåler):  Love Story

Deppemusikk:  Last Kiss, da fortrinnsvis Pearl Jam sin versjon

Nok en gang slår vi sammen to scenarier; nemlig “Du er forelsket i noen som allerede er i et forhold” og “Du er forelsket i noen andre enn den du er i et forhold med”.  Av respekt for andre mennesker, synes jeg disse her er ganske like.  Dessuten opptrer disse av og til i kombinasjon med hverandre, så jeg tror ikke dette er så dumt å ta på en gang.

Du har altså tatt avgjørelsen at du ikke vil forlate den du er med/ødelegge mellom to andre, og trenger nå å bli uforelsket .

Nå kommer vi til rådet som dukket opp i kommentarfeltet ganske tidlig i denne serien, og for de av dere som ikke nileser kommentarfeltene mine, så gjentar jeg det her:  Tenk stygge ting om han du er forelsket i.  Fokuser på de negative egenskapene hans, og om han ikke har noen negative egenskaper - sånn som det ofte er med dem vi er forelsket i - finn på noen selv, som han sikkert har.

Flytt.  Selv om “avstand gir styrke til kjærligheten”, som det så fint stod i skoledagboka mi, så er det også noe som heter “ute av øye, ute av sinn”, og om det å si opp jobben/selge leilighet/dra tvers over landet/kjøpe ny leilighet/få ny jobb kanskje er i overkant mye, så kan man prøve å unngå stedene hvor han ferdes.  Om han er på samme treningssenter som deg, bytt treningssenter, for eksempel.

Sett deg ned og tenk over dem som blir såret om du skulle velge å forfølge forelskelsen.  Spør deg selv om du synes det er verdt det, og om du vil klare å leve med deg selv i ettertid.  Overdriv gjerne konsekvensene, slik at du ikke har noe annet valg enn å bli uforelsket.

Filmtips:  Jeg glemte filmtips i Scenario 4, så som bonus kommer en film som passer til begge scenariene:  My best friends wedding.

Deppemusikk:  Scenario 4:  You’re not him, Scarlet

                          Scenario 5:   It’s easy for you, Elvis

Trøstemat:  Spis det du har mest lyst på.  For begge scenarioer.  Han vil ikke ha deg, og du har fortjent noe godt, for du er et fabelaktig menneske som ikke burde være singel.

Jeg har slått sammen to scenarier her.  Der hvor du har forelsket deg i en kompis, og valgt å ikke gjøre noe med det, for å ikke ødelegge deres “verdifulle vennskap”, og det hvor katta er ute av sekken, og alt er greit, men like vel ikke.

En rask opptelling i går kveld viser seg at av de 8 store, dem jeg har vært hardt forelsket i over lengre tid, så har halvparten av dem vært av typen “veldig god venn”.  Sånne som i tillegg til bare å være en person hvis selskap man trivdes i, var noen som gjorde hverdagen lysere, som man kunne gå til med problemer, og som man ville fortelle ting til når man opplevde noe morsomt.  Og dessuten er man forelsket i dem.  To av vennskapene røyk ene alene på grunn av mitt uregjerlige hjerte.  Da trodde jeg at det kom av at de ikke taklet at jeg var forelsket i dem, men i ettertid ser jeg at det like mye var min idiotiske oppførsel som resulterte i at vi ikke kunne være venner mer.  

Utgangspunktet er litt annerledes her, for du har to oppgaver å gjennomføre på en gang: bli uforelsket og bevare vennskapet.  Det skal kunne gå an.  Av de to kompisene jeg var forelsket i, hvor jeg ikke thrashet vennskapet, så opphørte det ene naturlig, da vi flyttet fra hverandre (dette var studietiden, hvor mange nye vennskap ble opprettet og døde.  Jeg var for lengst over ham, da vi mistet kontakten og at dette ikke stakk, tror jeg er uavhengig av at jeg forelsket meg i ham), og det andre eksisterer for så vidt fortsatt, bortsett fra at vi bor på hver vår kant av Europa, og ikke møtes ikke så veldig ofte.  Men når vi først møtes,  har vi en sånn sjelekonneksjen at det nesten er helt sykt.

*stirre drømmende ut i lufta noen minutter*

Uansett, jeg prøver å huske hva jeg gjorde forskjellig de gangene jeg mistet dem og de gangene jeg klarte å beholde dem.  Hvis vi utvider testgruppen til å omfatte mer kortlivede forelskelser, alt over sånne engangskrusjer som man plutselig kan få på hvem-som-helst, så viser det seg mer og mer tydelig at dette er helt tilfeldig, og at det hele er avhengig av omstendigheter, og hvor gjerne dere begge ønsker å fortsette vennskapet.

Sånn i utgangspunktet skulle man tro at fyllebetroelser av typen “ja, men jeg er jo så glad i deg” satte en effektiv stopper for vennskapet, men i vår testgruppe, som nå består av 6 personer, så er 5 av dem blitt utsatt av en særdeles usjarmerende fylle-Sonja, og 3 av dem tok det helt greit (jeg tror kanskje en av dem ble utsatt for en heller sjarmerende fylle-Sonja, så det skulle bare mangle at han ikke synes det var greit).  Men statistikk lyver, som vi vet (for ut fra denne testgruppen - skal vi følge statistiske resultater- så vil et vennskap kunne overleve at du sender kjærlighetsdikt til ham på lapper i timene, og det burde jo enhver, sånn rent logisk sett, skjønne at ikke er noen god idè), og jeg tror vi kan si at “snakke om følelsene dine i fylla” er en nei-nei i dette tilfelle.  Det vil ikke hjelpe deg å bli uforelsket heller.

En edruprat kan kanskje hjelpe, men jeg merker at jeg egentlig er litt imot det også, da det stort sett vil føre til at han føler seg ille til mote, og du bare vil få vondt av at han er så snill og forståelsesfull, og du kan ikke få ham, uansett hvor gjerne du vil.

Å dra inn en kamerat av ham/felles venn av dere, er heller ikke noen god idè, da dette vil sette kameraten i en ekstremt kinkig situasjon.  Da ville jeg heller gjennomdiskutert problemstillingen med en venn som du kjenner uavhengig av drømmemannen/bestekompisen.  Ja, der tror jeg vi har det, finn en venn, som ikke kjenner din utkårede så godt at han/hun vil føle seg forpliktet til å viderefortelle ting du sier, og snakk ut saken.  

Sorry - jeg vet veldig godt at dette er et av de verste tilfellene, og jeg har ingen fornuftige råd.  Men jeg håper don’tsene kan være til hjelp.

Som oftest er grunnen til at man ønsker seg uforelsket, at han ikke er forelsket i deg.  Dette er unntaket.  Du er forelsket i noen som er forelsket i deg, men familiene deres er i en bitter feide, og dere vil sannsynligvis dø før dere får hverandre.  Man har veid for og i mot, og funnet ut at det hele må brytes av før det ender i skinndødhet og synkrondansing i gatene.

Ting man kan gjøre:
Finn deg en annen å forelske deg i.   Du kan til og med utnytte det faktum at familien din er så lettet over at du har brutt med erkefiendens avkom, at de vil godta en mye mer rebelsk type enn hva de i utgangspunktet hadde tenkt å slippe gjennom.  Nå er jeg ikke egentlig så veldig for at foreldrene dine skal bestemme hvem du skal gifte deg med, men det vil jo helt klart gjøre familieselskapene enklere.  Dessuten; avkommet til erkefiendene?  Det er nok en grunn til at familiene deres er erkefiender i utgangspunktet, så din utkårete er nok ikke mors beste barn han heller.

Få deg en hobby.  Finn noe annet du kan gå helhjertet inn i.  Begynn med scrapbooking (eller forresten stryk det, scrapbooking er sikkert en dårlig idè, da du sikkert har masser av bilder av ham liggende der) eller veldedig arbeid eller en eller annen form for trening.

Gå i kloster.  Sikkert dørgende kjedelig, men du slipper mer hjertesorg.

Dette ble veldig useriøst, hva kan jeg si, det er fredag?  Men hvis man ser bort fra mine forsøk på å være morsom, så tror jeg at “Forelsk deg i en annen” og “Få en hobby” bør være brukbare tips.

Filmtips:  Romeo og Julie (Duh!), West Side Story
Deppemusikk:  Romeo and Juliet, Dire Straits (dobbel duh!)
Trøstemat:  Dreamis

Så. Du har møtt en fantastisk fyr, falt pladask, lagt deg etter ham, og etter hvert funnet ut/blitt fortalt at det ikke er gjensidig. Nå må du uforelske deg.

Tre ting du kan gjøre:

Jeg må benytte anledningen spesifisere det ene rådet fra i går litt. Dette her med å nyte forelskelsen, selv om den ikke er gjensidig. Da jeg var i tenårene var jeg veldig forelsket en gutt som ikke likte meg. Og da mener jeg ikke ”jeg liker deg ikke på den måten”-ikke liker, men de virkelig hatet meg, og selv om han sjeldent sa noe til meg direkte, så fikk jeg jevnlig tilbakemeldinger fra ”venninner” om hva han hadde sagt bak ryggen min. Jeg vet ikke om man faktisk må ha vært gjennom noe sånt for å sette pris på en enkel enveisforelskelse, hvor man i verste fall blir ignorert, eller om det hjelper å bare høre om det. Men jeg gjentar altså råd fra dag en: Kos deg med forelskelsen! (det kan være at jeg kommer til å gjenta dette rådet flere ganger, dette er en hjertesak for meg. Hvis du nå spør deg om jeg er den rette til å skrive om å bli uforelsket, når jeg egentlig er for at alle skal være mest mulig forelsket, så er du nok inne på noe. Men jeg tror det er for sent å stoppe meg nå, og sånn er det med den saken)

Men altså, om du har nok, ikke vil vente den av, så kan du få ham til å knuse hjertet ditt. Dette er kanskje en litt slem måte, da du tvinger ham til å være bad guy, og ikke helt smertefri for deg heller, men sett han i en kinkig situasjon, der han er nødt for å avvise deg hardt og brutalt, gå hjem og gråt dine modige tårer, og så, når stormen har lagt seg, innser du at han her var jo ikke noe hyggelig, og du gidder jaffal ikke være forelsket i en som er så slem.

En litt snillere versjon her er å bare bestemme deg for at han, ved å ikke forelske seg i deg, allerede har knust hjertet ditt. Gå gjennom hele prosedyrer med tårer og selvmedlidenhet, og kom ut på den andre siden tilfreds og uforelsket.

Filmtips:   Sorry.  Jeg kan ikke komme på noen filmer som går gutt møter jente-jente forelsker seg-gutt sier han ikke er interessert.  Det finnes selvfølgelig variasjoner av disse, men de faller under andre scenarier, og passer ikke inn her.  Men jeg kan gi et tips om en film du ikke trenger se: Blade Runner.  Ja, det er dystert og nestenvakkert, men herregud! så kjedelig.

Deppemusikk:  Love really hurts without you, Billy Ocean (Dobbelt-sorry, virkelig uinspirert i dag)

Trøstemat:  Gulrøtter og agurk.

Av og til er nok nok, og man må prøve å bli uforelsket for å komme seg videre. Her er mitt bidrag på å prøve å hjelpe.

Vi hopper over det åpenbare her, nemlig “gjør noe med det!”. Det er ikke et alternativ, du tør ikke. Det være seg fordi han* er kuleste gutten i 9. klasse og du er sjenert, klumstete og rar 7. klassing, eller fordi han er Robbie Williams, og du er en sjenert, klumsete og rar 30-åring.

Det er nå kommet så langt at du må komme over ham, for dette kommer ikke til å føre noen vei. Dette gjelder for alle scenariene.

Tre ting man kan prøve:

Nyt forelskelsen. Dagdrøm! Ta til deg eventuelle komplimenter (i dette tilfelle teller ting som at han sier “hei” til deg når du møter ham på gaten som en kompliment), overanalyser det han sier – allierer deg gjerne med en god venn, som kan komme med mer eller mindre fornuftige innspill (og husk å gjengjelde tjenesten når han/hun er forgapt) Ha det moro med forelskelsen, og vent til den går over.

Prøv å komme i nærkontakt med ham. Involver ham i en samtale om noe du er engasjert i. Dette scenariet er ofte en avstandsforelskelse av noe slag. Du har gjerne laget deg et drømmebilde av hvordan du tror han er, og om du gjør litt en innsats med å faktisk bli kjent med ham, så viser det seg at han på ingen måte kan innfri forventningene du har til ham. Kanskje det til og med viser seg at han er umorsom og litt dum, og alt han har gående for seg er et sjarmerende smil. Og schwupp er du uforelsket.

Overdosemetoden: Er forelskelsen en eller annen form for artist, sett deg ned og se alle filmene hans, også de dårlige fra tidlig 80-tall, hvor han spiller i den ene filmen dårligere enn den andre, eller hør på sangene hans, gå inn i tekstene, til du ser at der ikke er annet en dårlige rim, ta til deg så mye av ham, at du rett og slett går lei.

Filmtips: Notting Hill
Musikk som man kan deppe til: She’s so high, Kurt Nilsen
Trøstemat: Sjokolade med karamell.

*Selv om jeg skriver “du” om den som er forelsket, må tenker jeg “jeg”. Den du da blir forelsket i vil da nødvendigvis være en “han”. Om du forelsker deg i jenter, så får du bare tenke deg at det står “hun” der jeg har skrevet “han”. Jeg tror uansett det blir enkelere enn å slite seg gjennom en masse “hun/han”, “man” og “en”

To - etter alt å dømme uavhengige - søk om “hvordan bli uforelsket” - har den siste uken ledet til bloggen min. Jeg postet denne frasen blandt flere artige søkeresultat, og det viser seg at dette er noe bloggere også lurer på, og jeg tar dermed synes jeg det er nok buzz om temaet til at jeg kan ta på meg oppgaven å analysere spørsmålet og prøve å komme opp med flere konkrete løsningforslag til dette.

Jeg våger å påstå at det ikke finnes noen eksakt fasit her. Selv forelsker jeg meg over en lav sko, og siden jeg ikke er forelsket i 200 menn i skrivende stund, så bør jeg vite ett og annet om hvordan bli uforelsket også, men alle metoder vil ikke virke på alle mennesker, eller alle forelskelser, og noen vil ikke virke på noe som helst, og, det er mulig at det finnes forelskelser som man aldri kan oppheve. Men man forsøke å ha det levelig likevel. (Allerede nå merker jeg at jeg har lyst til å skrive doktoroppgave om dette her).

Jeg er ikke så glad i eviglange bloggposter selv, og her er det mye å ta tak i, så jeg tror jeg sier at vi har en ny føljetong. Fra og med i morgen vil jeg ta for meg forskjellige scenarier (jeg har så langt funnet 12, men dette tallet vil kunne bli større eller mindre til slutt) hvor det kan være aktuelt å ønske seg uforelsket, og med minst mulig svada komme med råd og vink om hva man kan gjøre i hvert enkelt tilfelle. Jeg lover å behandle hvert punkt med det alvor og respekt det fortjener (det er noen punkter som ikke fortjener så veldig mye alvor og respekt), og ikke bli for fjastete. Men jeg vil fjase litt. Ellers blir det jo ikke noe moro.

Om du har en situasjon du ønsker å få belyst, faktisk eller hypotetisk (eller faktisk tilfelle, som du vil forkle som et hypotetisk) så kom gjerne med det i kommentarfeltet, eller send det til meg på mail.

Og neida, jeg føler på ingen måte at jeg har tatt meg vann over hodet her.

Jeg trenger altså en ny backup. Denne gangen skal backupen dessuten få vite at han er backup, slik at han ikke går hen og gifter seg med noen andre, sånn helt plutselig. Det er selvfølgelig sånn at om man finner seg en kjæreste, så brytes avtalen med øyeblikkelig virkning (med mulighet for gjenopptagelse etterpå, om det ikke skulle funke for deg og kjæresten - for det at jeg får meg kjæreste kommer tydeligvis ikke til å skje) Så hvis der er noen der ute som har tenkt “Vel, Sonja er ikke akkurat den jeg ville hatt som kone sånn i utgangspunktet, men om jeg ikke er gift innen 2016, så jo, kanskje, hun er nok bedre enn ingenting” så er altså nå øyeblikket å si ifra på. Tips om hvordan man, uten å bruke bloggen sin som kontaktannonse, kan finne en backup mottas også med takk.

Så noen artige søkeord som har tikket inn til bloggen min siden sist, sånn for å vise at jeg ikke bare er sutrete-singel, men også har humor (jeg leste et sted at når en kvinne sier at en mann har god humor, så mener hun at han er morsom. Mens når en mann sier at en kvinne har god humor, så mener han at hun ler av vitsene hans. Jeg synes det er uhyre fascinerende, uten at jeg helt kan si hvorfor. Uansett, hvis du vil ha en kone med god humor, så kan du altså bare gifte deg med meg, si “mårkjøtt”, og jeg bryter ut i latter)

lære synskhet
hvordan ikke bli fyllesjuk
tyngdekraften er kul
egenskaper + godt koneemne
legebesøk naken
riming med i
hva vil si at gasser er ikke vektløse
hvordan bli uforelsket?
disney romertall
tær
blogg avslørt
mårkjøtt

Som singel person over 25 er det alltid like dritkjipt hyggelig å bli invitert i bryllup.  En lang fest til feiring for noe man ikke har, og som man i mellomtiden er ganske så sikker på at man aldri kommer til å få. Noensinne. 

Når man skal i bryllup til venninner, har man i det minste håpet om å møte en kjekk kamerat av brudgommen, som man kan tilbringe kvelden, og kanskje resten av livet med.  Det har hendt.  Jeg har hørt historier om sånt.  Men om man skal i bryllup til en kamerat, så har man jo noenlunde kontroll over vennegjengen allerede, og der er ingenting å hente, det eneste man kan håpe på er en hot fetter eller noe.

Ekstra bittert er det når man i all hemmelighet har tenkt på kameraten som en back-up.  Kanskje… om vi begge skulle være single når vi er 40?  Men nå går altså det toget.  Det er da man er rimelig takknemlig for at han skal gifte seg med en avholdsjente, og bryllupet dermed er alkoholfritt.  Det har nemlig hendt at man har lagt seg etter brudgommen i fylla før.  Altså, denne spesifikke brudgommen.  Ikke etter brudgommer i bryllup generelt.  Det ville bare vært ufint.

Personer og steder i denne posten er oppdiktet.  En hver likhet med tilstelninger jeg faktisk skal på i helgen er tilfeldig. (bare sånn tilfelle han leser bloggen min)

Jeg er veldig fornøyd med vennene mine, og jeg ville ikke byttet dem ut for alt i verden, men om jeg kunne valgt meg noen nye venner, i tillegg til dem jeg har allerede, og jeg kunne valgt akkurat hvem jeg ville, så hadde lista sett sånn ut:

1. Anne Kat. Hærland – Nå har jeg jo overtalt tina til å være stand-in enn så lenge, men jeg har fortsatt litt lyst til å gjøre meg til venns med the real deal.  Vi skulle vært spydige og bitre sammen, men på en veldig gøyal måte.
2. Else Kåss Furuseth  - Jeg tror Else og jeg kunne blitt sånne venninner som hadde ledd så mye at andre jenter haddde hatet oss litt.  Vi skulle fnist og hatt interne spøker, og andre ville sagt at vi var teite og fjollete, men egentlig ville de bare vært misunnelige på hvor utrolig morsomt vi hadde det
3. Eddie Izzard – Eddie og jeg skulle hatt lange diskusjoner om historie, religion og politikk, men på en rasende festelig måte, og han skulle vært meg masse om saker og ting, og dessuten hvordan man går i høyhælte sko.
4. Joss Whedon - vi skulle sitte under et teppe med hver vår overdimensjonerte tekopp og hatt samtale på samtale om livet, døden og kjærligheten, spekket med popkulturelle referanser.
5. Robbie Williams – Ja, jeg vet, dette er dømt til å mislykkes.  Jeg kommer til å oppdage enda 7 nye måter å få knust hjertet mitt på, men summa sumarum tror jeg det kommer til å bli verdt det.  Tenk tomannsnachspiel med meg, Robbie og en gitar.  (jeg ble forresten ferska da jeg på et møte satt og droodlet, og blandt annet testet ut hvordan etternavnet mitt passer sammen med Williams.  Det der var så flaut at jeg tror jeg må slutte å gjøre sånt)