Sonjas ordentlige blogg

I dag tidlig var folk latterlig blide da jeg kom på jobb. Hele dagen har de underholdt seg med hjernetomme samtaler på hjernetomt vis. Det rare er at også andre bloggere har vært usedvanlige lite sympatiske i dag, og har skrevet dustete innlegg hele dagen. Et av dem opprørte meg sånn at jeg satt og gråt på kontoret i over en halv time, før jeg refererte det til en kollega, og da hun ikke var enig med meg i at det var en dustepost, fikk hun beskjed om at hun også var ganske dustete.

Og dette har skjedd før. I løpet av det siste året har jeg pådratt meg steriotyp-amerikansk-sit-com-pms. Hva pokker skal være vitsen med det?

Jeg kom over fasan til 40 kroner pr stk i går og tenkte det var jammen meg billig, jeg tror jeg kjøper en (selv om, hva vet jeg - jeg har aldri sett fasan i butikken før, det er fullt mulig at dette er blodpris, men jeg må jo si at 40 kroner for en hel fugl høres rimelig ut), og så gjorde jeg det. Jeg aner jo ikke hva man serverer til fasan, så jeg rasket med meg noe som så fornuftig ut, og håpte på det beste. Da jeg kom hjem googlet jeg oppskrifter og fant egentlig ingenting som matchet ingrediensene (ja, jeg har lært meg å stave det nå!) mine, så da tenkte jeg at jeg lager jeg min egen oppskrift, og benytter anledningen til å få brukt opp en og annen matvare jeg har hatt liggende.

Oppskriften jeg lagde var som følger:

1 stk fasan
2 ss kryddersmør (hvis du ikke har kryddersmør kan du lage det selv ved å smelte vanlig smør og så krydre det litt)
3 små poteter (man kan sikkert bruke flere, men dette var så mange jeg gadd skrelle)
2 gulrøtter
1 løk
2 fedd hvitløk
1 stor sjampinjong
30 gram pepperoni (jeg ser for meg at bacon vel egentlig passer bedre her, men det var nå en gang pepperoni jeg hadde)
2 brødskiver
1 dl matfløte
2 ss madeira
salt og pepper

Dette bildet får meg til å føle meg som en deltager i Kokkekamp.

(Jeg vurderte i fullt alvor å isteden for å vaske kjøkkenet før skrev denne posten, heller fotoshoppe bildene rene. Men så slo det meg at jeg kan jo ikke fotoshop. Kanskje et tips til Thomas og På teppet-serien hans)

Smelt kryddersmøret. Pense bunnen av en ildfast form. Skrell og skjær en potet i tynne skiver (gjerne med en ostehøvel) som legges i formen. Salte og pepre.

Over legger du hakket løk, gulrøtter, sjampinjonger, gulrøtter og brødterninger. Salte og pepre litt mer.

Et tips når man skal hakke opp løk:

del den i to,

skjær parallelle kutt nesten helt inn,

men sånn at den fortsatt henger sammen,

før du snur den 90 grader og skjærer tvers over.

Små biter med løk, uten at det flyr veggimellom.

Vask fasanen. Innvendig også. Fyll fuglen opp med vann og le mens du ser vannet tyte ut av kulehullene på tegneserievis. Få litt dårlig samvittighet, da dette tross alt var en skapning i Guds frie natur som ofret livet for at du skal få middag. Gjenta. Plukk vekk evt fjær som måtte henge igjen, og utfør generell rensing.

Pensle fasanen med litt av kryddersmøret. Salte og pepre.

Hell fløten og madeiraen oppi til resten av smøret. Salte og pepre. Rør godt, og hell over grønnsakene.

På innpakningen til fasanen står det at vilt ikke skal berøre de andre matvarene, men jeg skjønner ikke hvorfor, så det gir jeg balla i. Fasanen legges oppå grønnsakene.

Så hiver du dette i ovnen og baker det på 200 grader i 30 minutter. Snu fasanen etter ca 20 minutter.

Skru så ned til 150 grader og la stå i 10 minutter til. Dekk over med folie om nødvendig.

Det står forresten en advarsel om at man skal passe tennene for hagl når man spiser vilt utenpå pakken, noe som skremte vannet av meg, men det gikk helt fint.

Ting jeg ville gjort annerledes:

Bacon i stedet for pepperoni. Helt klart
Brukt en litt større form enn den minste paiforma i hus
Fuglen hadde sikkert kunne blitt bundet sammen
Loff istedet for grovt gresskarkjernebrød

Men for all del, dette ble overraskende godt. Anbefales om du finner en billig fasan i din butikk. Mat nok til 2 1/2 personer.

Det slo meg at marinbiologen i norsk språkråd ikke akkurat har lagt sjela si i jobben sin.  Jeg mener: sjøku, sjøhest, sjøpinnsvin, sjøløve og sjøelefant.  Hva med å gi de stakkars dyra litt mer unike navn, ikke bare kalle dem opp etter eksisterende dyr på landjorda?  Han må virkelig følt at han hadde dagen da han kom på “sel”.

I dag har jeg hatt en DårligAnsiktsDag.  Om det skulle være noe tvil: DårligAnsiktsDag er så mye verre enn DårligHårDag.  DårligHårDag lar seg tross alt temme med stylingprodukter og hårklemmer.  DårligAnsiktsDag er det liksom ikke så mye å gjøre med*.  Jeg har altså generelt dårlig vinterhud, og alle kvisers mor på kinnet.  Denne har jeg for sikkerhetsskyld stukket litt i med en knappenål i forsøk på å få ut talgen i går, og det er mulig at jeg gikk litt berserk med nålen, i fascinasjon over hvor dypt man faktisk kan stikke en nål inn i huden, uten at det gjør noe særlig vondt.  Nå må jeg betale prisen i form av et rart gult sår ved siden av kvisa.

Dessuten så forfalt vel egentlig mustasjefristen i går, og jeg angrer bittert på at jeg utsatte voksetimen hos hudpleien med en uke, for å få den tettest mulig opp til julebordet.  Jeg lurer på hvor lang tid jeg kan gå uten at noen merker at jeg ser ut som en 16 år gammel gutt, som lar ansiktshårene gro, i den tro at det ser ut som en bart.  Øyenbrynene begynner også å nærme seg 80-tallstilstander.

Denne helgen skal tilbringes innelåst i leiligheten med en papirpose over hodet.

*Da jeg skrev dette kom jeg på at jeg kunne jo bare kjørt på med sminke før jeg dro hjemmefra.  Det gjorde meg litt deprimert at jeg ikke hadde tenkt tanken før, jeg prøver jo å framstå som forfengelig her.

Det er noen ting som folk sier som er rett og slett feil.  Og om det ikke er feil, så høres det i alle fall fryktelig stygt ut.  Noen vet ikke bedre, noen insisterer på at talefeilene deres er en del av dialekten, og andre igjen er bare vanskelige idioter.  Jeg er ikke helt feilfri heller, jeg var godt i gang med ungdomsskolen, da jeg skjønte at det ikke heter ”prokal”, og at det er enda en t midt i ”tapetsere” er det mindre enn et år siden jeg fant ut av. 

Jeg er helt for at språket utvikler seg, og jeg innser at det er en ørliten mulighet for at noen av disse uttalelsemåtene er lov, men jeg skjønner virkelig ikke vitsen med å gjøre språket styggere. 

Så en liste over ord som jeg mener folk uttaler feil:

Pommes Frites:  Uttales Påmm Fritt.  Ikke Påmmfri.  ”s” og ”st” på slutten av franske ord er stumme, men slutter et fransk ord på ”tes”, så skal t’en uttales.

Entrekote:  Uttales Antrekått, ikke Entrekååå

Bernaise:  Uttales Bernes, ikke bærrnè. 

Energi:  Fysikklæreren min på videregående lærte oss at det uttales ”energi” og ikke ”enersji”.  Han fortalte at etter hvert stortingsvalg fikk vi ny ”olje og enersji-minister”, men det gikk ikke mange ukene før han/hun var blitt ”olje og energiminister”.  Han var en flink lærer som hadde peiling, så jeg velger å tro på ham.

Lasagne.  Ja, e’en på slutten skal uttales.  Det heter ikke lasanj.  Jeg tror jeg til nøds kan godta ”lasangna”, som er entallsformen av lasagne.

Skeptisk:  Og nå er vi ved sakens kjerne.  S’en og k’en uttales som en s og en k, som i ”skap”, ”skole” og ”skam” ikke som en sk som i ”skimmel” eller ”sky”.  

Selv uttaler jeg 16 uten t og innbiller meg at det er sjarmerende, men innser at det er mulig jeg tar feil der.

Jeg tenkte egentlig jeg skulle skrive litt om Tre nøtter til Askepott, siden det kommer inn en del søkestrenger om den, men har fått den siste Harry Potter boka, og vil heller lese. Det som det synes å være mest usikkerhet rundt er navnet på dyra, så dem har jeg klart å finne da. Hesten heter Juracek, hunden Kasperle og ugla Rozarka. Ja, og musikken er stort sett laget av Karel Svoboda.

Jeg kjøpte meg en grønn ost. Den kostet latterlig mye, og jeg ville nok fått samme smaksopplevelsen med et tynt lag med pesto under hvitosten, men se så kul den er:

Bonus ved å ha en svenske i omgangskretsen sin: Den norske oversettelsen av Harry Potter byr på ekstra moro. Fniser nå litt hver gang snoppen som brukes i Rumpeldunk blir nevnt.
“En snopp må ikke berøres av bar hud før den slippes”
“Jeg merket meg at fødselsdagskaken din hadde form som en snopp”
“Og mens hjertet hamret fortere, satte han munnen mot snoppen”
Ja, så barnslig er jeg.

Man vet man bruker litt for mye tid på blogging, når man istedenfor å dagdrømme om å ha kjæreste planlegger hva man ville skrive om man skulle få en.

Nei, det blir ingen ti-post-serie, det var bare tull, men jeg tenkte jeg kan jo ett og annet om å bruke litermål, og når det tydeligvis finnes folk der ute som lurer på hvordan man håndterer dette husholdningsredskapet, så hvorfor skal jeg ikke veilede dem?  Så altså;

Hvordan bruke litermål - av Sonja, Dronninga av Alt

Ta frem litermålet, og sett det på en plan overflate. Hvis du ikke har en plan overflate, sett det på en skrå overflate. Hvis du ikke har noen overflater i det hele tatt, verken plane eller skrå (matlaging i verdensrommet for eksempel), hold litermålet i hånden.

Hell det du ønsker å bestemme mengden av i litermålet. Dersom det du skal måle er tørrvare, som mel, sukker eller fosforpulver, må du ikke presse det sammen, ei heller dunke litermålet mot underlaget, da det da vil komprimere seg, og du vil få plass til mer under den gjeldende målstreken, enn hva som er ment fra oppskriftsmakerens side.  Man kan bruke en spiseskje, og jevne ut overflaten, men forsiktig, sånn at man ikke trykker ned.  Dette er visst sykt viktig.  Med flytende varer er det enklere, da kan man bare helle på til man er på riktig nivå og stoppe der.

Dersom man har et skrått underlag, er det litt verre, da må man etter at man har fått en jevn overflate, lese av høyeste og laveste punkt, addere disse og dele på to. Det letteste er nok å finne en plan overflate.

Dersom man ikke har noen overflate i det hele tatt, er det viktig å holde litermålet i vater mens man gjennomfører prosedyren. Jeg ble i min første sommerjobb fortalt at jeg burde klarte å holde en 4 meter lang aluminiumsstang vertikalt i vater i brysthøyde, så å holde en et lite litermål slikt, burde være en lett sak.

Noen ekstra tips, hentet fra egne erfaringer:

Hvis du skal måle opp både tørt og vått (feks ris og vann), er det lurt å måle det tørre først, da det vil klistre seg til det våte litermålet om du gjør det omvendt (det vil si med mindre du vasker og tørker litermålet mellom hver gang du bruker det, men hvem gjør sånt?)

Dersom du har brukt litermålet i forbindelse med vaffelsteking, er det viktig å passe på at det ikke blir stående inntil vaffeljernet under steking, da dette vil smelte en bulk i litermålet. Dette har ikke noe å si for nøyaktigheten i målingene, men det ser ikke helt bra ut. Det samme gjelder når man miste det i gulvet. Hanken og tuten kan knekke av, så det anbefales ikke.

I morgen:  Slikkepott.  Eller, vel, Askepott.

Jeg er så fornøyd med at Undre bare vant med to knappe stemmer, og ikke knuste meg fullstendig i Tordenbloggen (jeg drømte jeg ble jaget av pitbuller i natt), at jeg innfrir valgløftet jeg ga til Kristin om jeg gikk videre, selv om jeg er ute:  Større skrift på bloggen.  Og pynting til jul (det er ikke et valgkampløfte - det er bare til glede for meg selv (og muligens de som er tilstede)).  Og når vi først metablogger; flere morsomme søkeord som har kommet inn den siste tiden:

nye ting som ikke er oppfunnet
forelsket fetter kjæreste
venninna mi naken igjen
sjokolade+blog+pupper
kongelige på utedo
hvordan bruke litermål
en kort litt bra novelle som er skrevet
Når barberer man sauen?
heller kjøleskap enn kjæreste

Forrige gang resulterte postingen av søkeord i en eviglang hvordan bli uforelsket-serie.  Denne gangen satser jeg på at det blir minst ti poster om “hvordan bruke litermål”.

En trivelig førjulstid til dere alle.