Insektsskjærsilden 4 januar 2008
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland.Tags: ordspill, synding
trackback
Insektsskjærsilden er en lang korridor, mer enn noe som helst annet. Grunnen til dette antas å være at insektenes jordiske liv ikke akkurat er en meningsfylt eller lykkelig tilværelse, og insekter generelt er noen Jævler, som uansett ender opp i Helvete. Skjærsilden blir således mer enn et ventested, det blir et hvilested mellom en heller begredelig tilværelse på jorden, og evige pinsler i Helvete.
I enden av korridoren er det to dører. Den ene fører til Himmelen, den andre fører til Helvete. Ved døra sitter det ei lus. Lusa er den som holder styr på hvem som skal inn hvilken dør. Vi kan godt kalle ham LuSankt Peter, om vi liker ordspill så godt at vi godtar selv de mest cheezye. Og det gjør vi jo.
En dag, tidlig i mai i fjor, hadde det seg slik at to insekter hadde slått seg sammen nedover korridoren til de to dørene. Det dør selvfølgelig titusenvis insekter hvert sekund, og det er en annen grunn til at skjærsilden deres er en lang gang, slik at de blir spredd utover og man skal ha tid til å lede dem inn rett dør… Det der hang ikke helt på greip, gjorde det vel? Det gjør sjeldent det når man blander fysikk og teologi. Jeg tror vi går for at gangen er lang fordi Gud vil det sånn. Dette er for øvrig også grunnen til at det ikke blir insektskork i den.
Men nå rotet jeg meg vekk, altså to innsekter; en tordivel og en veps. De kom i snakk (kanskje ikke “snakk”, per se, de kommuniserte nok slik som insekter flest kommuniserer -øhm…. ja… jeg har aldri har aldri vært noe god på biologi. Jeg er ikke sikker at jeg er den rette til å fortelle denne historien. Men jeg har en mistenker at om ikke jeg gjør det, som kommer det ikke til å bli gjort, så vi fortsetter.) Det viste seg i alle fall at tordivelen hadde levd et ganske bra liv. Han hadde vært en veldig snill tordivel, og gjort gode tordivelgjerninger dagen lang. Vepsen, derimot, var selvfølgelig en skikkelig pøbel. Han hadde i tillegg til å stikke alt og alle han kom over, unnlatt å betale insektsskatt, og var dessuten langt over gjennomsnittlig grådig, lat og hissig. Og alle vet at en over gjennomsnittlig hissig veps ikke er noe særlig å ha med å gjøre.
Når de nærmer seg enden av gangen blir de to insektene atskilt og tordivelen blir, som man skulle vente plukket ut til å komme inn i insektshimmelen.
Noe sånt som en uke senere, flakser tordivelen lykkelig rundt, og tar for seg av det som er (hvis dere tror det er mye melk og honning i menneskehimmelen, så skulle dere sett insektshimmelen!), og der - plutselig ser han vepsen. Han flyr bort.
“Men hva i alle dager” kommuniserer han antennegnikkende (ja jeg har i mellomtiden bestemt meg for at insekter kommuniserer med antennegnikking) “hvordan kom du inn her?”
Vepsen smiler: “Du vet - kontakter. Jeg kjente lusa på gangen”
(ved å lese helt hit har du indirekte sagt at du liker ordspill, uansett hvor cheezye de er, derfor må du godta dette som sluttpoeng. God helg.)
Ååååhå, så tørr! Herlig.
Ooo… nå gnir jeg meg i hendene, “lusa på gangen” kom som kjerringa på julekvelden!
haha, jeg elsker å være flue på veggen i universet ditt!
blir ikke mer fantastisk enn denne tror jeg! jeg er vanvittig imponert.
Iversen: Jeg var redd jeg skulle være den eneste som synes dette her var morsomt. Men så tørt må det være.
Thomas: Jeg er så glad du synes så. Jeg holdt på i sikkert en halv time bare for å finne ut den rette balansen mellom bruk av ordet korridor, for ikke å røpe noe for tidlig, og ordet gang, slik at folk skulle se sammenhengen.
Kristin: Flue på veggen, lus på gangen, vi har et insektshus her i løpet av måneden!
Kent: Yeah! Mye av æren går til luringen som googlet “kjenne lusa på gangen hvilken gang” og havnet på bloggen min. Litt av æren går til meg, som etter to måneder med grubling fant noe fornuftig å bruke den setningen til.
Tørt, men genialt! Jeg er imponert og fikk meg en god latter.
(Og veldig nysgjerrig på mennesker som googler “kjenne lusa på gangen hvilken gang”
Takk. Jeg endte med å google “Hva gjør en vits tørr?” etter denne seansen, så jeg tror kanskje jeg er en av dem. Fant ikke noe svar, da.
Ehm. Jeg skjønte ganske nylig (akkurat hvor nylig trenger vi ikke gå inn på) at det i dette ordtaket var snakk om gangen - som i å gå, og ikke gangen - som i korridoren. Heldig for meg at jeg skjønte det tidsnok til å kunne le av denne posten (og synd for meg at jeg ikke klarte å holde munn om at jeg ikke hadde skjønt det hele tiden..)
Jeg leste denne høyt for min mor, som lo høyt, men egentlig ler mer av meg, fordi det viser seg at hele vår generasjon tar feil, det er ikke “lusa på gangen”, men “lusa på gangen”, altså gangstilen. Nå ler vi så vi gråter begge to.
Og nå leste jeg kommentaren til frøken Makeløs og føler meg som en dust.
Det er helt greit, Frøken Makeløs og Kristin, jeg roter veldig med sånt selv. Jeg tror faktisk folk flest har minst ett ordtak de har misforstått på ett eller annet tidspunkt.
Frøken + Kristin: Come on, catch up!
Å ja. Hva med den gamle ketsjup-vitsen? Hvor gamle var dere da dere skjønte hva den ene tomaten EGENTLIG sa til den andre?
Come on Ketsjup?
Come on. Catch up?
Jeg var pinlig gammel da jeg egentlig skjønte vitsen.
AIT: Jeg var 21, om ikke 22. Ikke helt sikker. Jeg er fremdeles 22, det kan være derfor jeg fremdeles refererer til den i kommentarer…
fortsatt bra mange måneder senere
Har du hørt om Tord Iveland og tordivelen Tord Ivar?
auren
i en liten hjerne
er det gjerne
en liten stjerne
som heter terje
Thomas & Alf Ivar: Jeg skjønte den samtidig med de fleste i min genereasjon tror jeg; første gang jeg så Pulp Fiction.
Esquil: Gleder meg.
auren: Du er så rar! (og har et noe videre begrep enn jeg, om hva som rimer på “terje”). Men jeg liker deg likevel, altså.