Sonjas ordentlige blogg

Det er ikke bare Fjordfitte som har en sånn advarsel når man skal inn på bloggen hennes.  Noen har funnet det for godt å lage en sperre for min blogg også.  Jeg skjønner ikke helt hva som er blitt reagert på, jeg prøver jo så hardt å ikke støte noen som helst, men jeg har en teori rundt at det muligens er danskene som har laget ryktet om at eskimoene har hundrevis av ord for snø, og at de nå er sure for at jeg har avslørt dem.

Dette gjør meg dessuten hakket kulere enn Fjordfitte, da hun, så vidt jeg skjønner har laget sperren sin selv, mens jeg har fått min av noen andre.  Yeah! Jeg er på vei.  Om litt skal jeg få meg meninger om ting og sånn også.

Da jeg var ung(!) gikk det en helt fabelaktig serie på NRK på lørdagskvelden: Borgen Skole.  Jeg tror fortsatt det er en av de seriene jeg har likt best noensinne, da jeg så den.  Jeg ville leve i den verdenen.  Jeg ville være venner med Petter, Betty, Caroline, Wenche (som var skolelys i begynnelsen, men så begynte å bruke alt for mye svart eyeliner, og deretter gikk det bare nedover).  Nå har det seg sånn at NRK Super sender Borgen Skole i reprise på lørdags ettermiddagen sånn i halv-femtiden.  Jeg satte meg ned forrige lørdag, med penn og papir, klar for å se.  Og latterliggjøre.  Og le….av.  Men - o store overraskelse - jeg ble så engasjert at jeg glemte hele misjonen min.  For her snakker vi dramatisk drama, komisk komedie, og Ingrid Espelid Hovig-cameo.  Skuespillet er riktig nok ikke det beste jeg har sett, og heller ikke det nestbeste, men jeg klandrer som vanlig norske manusforfattere litt der, som ikke makter skrive dialog som faktisk høres ut sånn som folk snakker.  Dessuten reagerte jeg på Frank - 13 åringen som drikker seg full alene i parken, møter opp på festen, driter seg ut for alle, og så beleilig nok bestemmer seg for å gå og legge seg.  Jeg mener, når man først dritings-erklærer kjærlighet til sin utkårede, så fortsetter man gjerne med å øse ut av seg dumme uttalelser resten av festen også.  Men det er kanskje bare meg. 

Nå fikk jeg forresten en strålende idè til en dramaserie:  “Borgen Skole - 20 år etter”, hvordan det er gått med dem etter at de ble voksne.  Giftet Petter og Betty seg?  Hva med Caroline og Pål?  Har Wenche lært seg å moderere sminken, og dermed også fått orden på livet sitt?

Den andre fine reprisen jeg vil skrive litt om, går på radio.  NRK Gull.  Jeg tror man har DAB-radio for å få det inn, og jeg har samme forholdet til DAB-radioer, som bestemødre hadde til microbølgeovner tidlig på nitti-tallet; ikke det at jeg har prøvd å tørke en katt i en DAB-radio, men jeg er likevel skeptisk til hele greia.  Heldigvis kan man også få inn NRK Gull via nettradio, og jeg liker nettet, så det går greit.  Altså - fredager 15.00-17.00 sendes Irma 1000 i reprise på NRK Gull.  Dette er et rasende festlig program med Kari Slaatsveen og Barbara Jahn, og jeg er ganske sikker på at han fyren fra Korttidsminneforeningen som de har med av og til er han samme som Jarle i Åpen Post.  Uansett:  super radio!  Løp og lytt!

Jeg tenkte egentlig jeg skulle skrive litt om ordets “Kjibavigå”s historie, men fant ut at det betydde research og arbeid, og jeg er en travel kvinne - sånt har jeg ikke tid til, så jeg endte til slutt med å skrive om “Kjibavigå” sånn jeg kjenner til det. Det er uansett gøyere. Vel, for meg i det minste.

“Kjibavigå” havnet i mitt vokabular sommeren for nesten to år siden, da jeg hang med en gjeng som prøvde å innføre dette ordet etter å ha brukt det mye på ungdomsskolen (>10 år siden). Det brukes som reaksjon på at man får dårlige nyheter, og fungerer både som adjektiv og som interjeksjon. Altså hvis noen sier: “Jeg kan ikke komme på besøk til deg i morgen likevel”, kan du både reagere med “Det var jo litt kjibavigå” og med “Å, kjibavigå!!”. Alt etter hvor skuffet du er, antar jeg.

Det vil si, jeg uttaler det selvfølgelig “Kjipavikå”, fordi jeg nå en gang er fra der jeg er fra, min svenske venninne takler uttalen bedre, men sliter litt med å stave det, som vist på bløtkaken.

Etter hvert som tiden gikk fikk ordet avleggere, som “mygavigå” når noe var mykt, “trøttavigå” når man var trøtt eller “myggstikkvigvågfjellet” når man hadde sykt med myggstikk.

Etter hvert ble avleggerne ganske så spesifikke, som for eksempel

“smalasnusvigå” som er når man baker en snus mens man kjører bil, og veien plutselig blir veldig smal

eller

“kaldkartaskuldravigå”, når man må bruke en skulder som underlag for et kart og enten skuldra eller kartet er svært kaldt.

Min egen favoritt er etter jeg vant en diger pokerpott, og det ble “Chipavikå”. Jeg var fornøyd med meg selv resten av kvelden etter at jeg tenkte ut den der.

Hun er en av de aller beste venninnene mine, og helt klart en av dem jeg har kjent lengst.  Vi har nok vært tettere enn vi er nå, men fortsatt når vi møtes finner vi tonen med en gang.  Hun var den første jeg ringte til etter pappa døde, og hun søkte til meg for råd da faren til kjæresten hun hadde hatt i en uke omkom i en bilulykke.

Jeg har vært katalysator i både ett brudd av og en begynnelse til et forhold mellom henne og kjærester, og det var hun som plukket opp bitene - både de konkrete og de metaforiske - da jeg innså at det aldri kom til å bli noe mellom meg og Han Jeg Skrev Dikt Til.  Hun sparte på de istykkerrevne diktene, og da jeg noen år senere var klar for dem igjen, hadde hun teipet dem sammen.

Hun holdt hodet kaldt under de verste dramaene på ungdomsskolen, og vi har hatt en og annen dramatisk hendelse sammen i ettertid.  Hun har gitt ny mening til det å drikke kakao sammen, og vi har så mye historie vi deler, så mange “husker du…”

Hun er den snilleste personen jeg kjenner, og morsom og hyggelig og smart, selv om hun ikke vet det selv, og jeg har helt vondt inni meg, fordi jeg ikke klarer å overbevise henne helt om hvor mye hun vet og kan.

Hun er et helt fabelaktig menneske.  Er det da slemt av meg å vurdere å bryte all kontakt med henne, om enn bare et øyeblikk, når hun svarer telefonen med “Du kan da ikke ringe nå!  Det er jo midt i Karl & co!!”

I natt drømte jeg om Johnny Depp.  Vi kom svært bra over ens.  Og ikke bare det, han fortalte meg at han drømte om meg også, og så snart han våknet, skulle han sette inn alle ressurser for å finne meg i RL (det var sånn han ordla seg “Jeg skal sette inn alle ressurser for å finne deg i err ell”.  Johnny Depp snakker norsk, hvem skulle trodd det?  Og han går i Jack Sparrow-kostymet når han er på sjekker’n i drømme).  Uansett, jeg regner med at det ikke tar så all for lang tid før han finner meg, og henter meg i sin private jet eller noe, så da stikker jeg. 

Jeg irriterte den lilla feen hans veldig senere på natten da, så dette er med forbehold om at hun ikke har gjort alvor av truslene sine om å fraråde ham å lete etter meg.  Johnny hører nemlig alltid på rådene til den lilla feen sin.