Sonjas ordentlige blogg

Så man er singel kvinne i det ikke fullt så nye millenniet, og man har et nesten uanstendig forhold til Internettet.  Selvfølgelig har man opprettet en og annen profil på disse date-nettstedene.  Man skriver morsomme, litt rare beskrivelser om seg selv, prøver å skille seg ut fra mengden, og å skjule hvor desperat man egentlig er.  Men så tør man ikke ta den helt ut, eller man blir lei og oppgitt over utvalget, og responsen er ikke helt som man hadde håpet, og man plasserer seg under teppet med en kopp te og mengder med sjokolade og ser på “Tid for ømhet” og vurderer å skaffe seg katt, bare sånn for å gjøre klisjeen fullkommen.

Det er da han dukker opp.  Og ikke på en av disse nettsidene hvor man har lagt ned time på time for å framstå som Drømmekvinnen, men neida, heller på en side hvor man måtte registrere seg for å få tilgang på en helt annen tjeneste, hvor man har lagt inn et bilde av seg og teksten “Queen of everything”, bare sånn for å ha noe, liksom.

“HELLO I am ***** and live in *******.I am a teacher of literature in higt school of ******.I want to recognize about you.you are a nice girl and wine like.I would like to develop my English.I can not spink it well.your hair very nice.I will forget you forever.your eyes and lips wonderfull I want to become near you.The words are weak when I tell about you.I hope understant me .THANKS”

Og jeg tenker:  Jeg har det egentlig greit sånn som jeg har det.

Jeg lovte dere et påskemysterie. Det er ikke så veldig fancy, det har ingen morder, men det foregår på dametoalettet på Rio Internasjonale flyplass, så det har en viss eksotisitet gående for seg.  (Jeg fortalte om mysteriet til danske jeg ble kjent med på flyplassen.  Man burde virkelig ikke starte en samtale med noen man ikke egentlig kjenner med “Gjett om det skjedde noe rart da jeg var på do i stad!”  Sånt skremmer folk.  Han sa ingenting, men jeg kunne se det i øynene hans at han var ukomfortabel, men æsj-faktoren viser seg å være ganske lav, så verken han eller du som leser av denne bloggen har noen grunn til å stresse).

Jeg måtte altså på do, og gikk inn på et av toalettfasilitetene på Rio de Janeiros internasjonale flyplass.  Der var fire båser, tre av dem opptatt, og bare den som var nærmest utgangen var ledig, så jeg gikk inn der.  Det var et fint do, litt lite, men det er de jo alltid, fliselagt vegger og gulv, et vanlig hvitt porselenstoalett, en søppelbøtte og en dorull som hang på døra – en snedig løsning jeg har sett flere steder i Rio.  Det der ikke var, som jeg finner essensielt på offentlige toalett, var en lås på døra.  Jeg var ikke så trengt, så jeg gikk ut igjen, og stilte meg til å vente til et av de andre toalettene med lås ble ledige, og så kommer det enda en dame inn i rommet.  Hun går inn på det ledige avlukket, jeg hører henne romstere litt med døra, og hun bestemmer seg tydeligvis for å bli, og satse på at ingen plutselig braser inn, og etter en stund skyller hun ned og kommer ut igjen. 

Nå tenker jeg at jeg kan ikke være feigere, og går inn på avlukket.  Jeg lukker døra etter meg, og da ser jeg det.  Nå mangler avlukket ikke bare lås.  Dorullen er også borte.  Og vi snakker ikke om den vanlige hjemmevarianten.  Neida, der var en dorull på størrelse med et lite bildekk hengende der inne for bare et par minutter siden.  Betuttet går jeg ut igjen.  Dama er der fortsatt.  Hun har ikke veske med seg.  Hun er ikledd tights(!) og en ikke alt for løs genser.  Så her har dere påskemysteriet mitt:  Hvor pokker ble dorullen av?

(Mysteriet har ingen fasit.  Forslag til løsninger mottas med stor takk)

Er pa Charles de Gaulle uten boardingpass; og siden de har forsikret meg om at det gar greit siden jeg er i transfer, sa har jeg betalt uforskammet mange dollars for a fa Euro til a leke pa internettet istedenfor a fortsette jakten pa inncheckingen, som nok ville vaere det fornuftige a gjore. Tastqturet er helt dustete, de har byttet om pa flere av bokstqvene, og man ma trykke space for a fa punktum. Flyet mitt gar om 1 1/2 time, og jeg er ganske sikker pa at det om 1 time vil vise seg at jeg trenger boardingpass likevel, og sa ma jeg lope igjen. Jeg har hatt en fin ferie, men na vil jeg hjem. Jeg savner senga mi og jeg savner pcen min.

Edit:  Jeg har boardingkort, og jeg slapp a lope!  Jeg har ogsa funnet et mye mer normalt tastatur, en ekstremt flekkete topp, ingen jakke, hovne ankler, mageknip og er fullstendig dognvill.  Jeg tror ikke det er meningen jeg skal blogge na.  Jeg har dessuten darlig tid.  Og et paskemysterium, men det far jeg fortelle om en annen gang.