Sonjas ordentlige blogg

Jeg er litt usikker på reglene om matblogging fra kokebøker, men jeg føler at jeg har endret såpass mye på denne blåskjellsuppa fra “Inn med sølvskje” (den observante leser vil bla legge merke til at det ikke en gang er blåskjell i den), at jeg tror jeg slipper å bli saksøkt.

Jeg presenterer herved: Sonjas forlorne* blåskjellsuppe

Her er alle ingrediensen (de fleste i det minste, jeg begynte å improvosere litt underveis)

Vi snakker
400 gram steinbit (eller annen fisk du liker**).
1 ss olivenolje
1/2 purre
1 gulrot
1/2 fennikel
1 charlottløk
1 sånn rar båtøse så de bruker i rekedisken med ferske reker
1/2 squash
1/4 neve timian
1 1/2 ss fiskefond
2 ss Madeira
5dl vann
6ss creme fraiche med hvitløk (evt vanlig creme fraiche 1 hakket hvitløksfedd)
1 dl matfløte
3 stjerneanis
krutonger

Jeg begynte med å skrelle rekene.  Og bestemte meg av en eller annen grunn for å filme dette.  Jeg tenkte ikke på at musikken som spilte på bånn guff, kunne gjøre det vanskelig å høre hva jeg sa, eller at dersom jeg holdt hånda foran kamera ville det bli vanskelig å se (og den andre tagningen*** glemte jeg helt å holde reka foran kamera), men hvis du absolutt ikke kan skrelle reker er det en slags instruksjonsvideo her:

Når du har skrelt alle rekene (dette gjøres litt sånn innimellom, når du har tid.  Ei reke her og ei reke der, liksom) legger du dem i en boks som du setter i kjøleskapet.  Eller lar stå på benken.  Alt etter hvor modig du er.

Varm olivenoljen i en gryte, hakk en sjarlottløk og en kvart neve timian (“en kvart neve” er nå virkelig den mest ubrukelige måleenheten noen sinne.  Jeg har tatt fram batteriet mitt igjen, for å vise sånn ca hvor mye jeg har brukt):

Mulig jeg overdriver bruken av videokamera som hjelpemiddel her, men jeg filmet litt til:

Så skar jeg opp fennikel

squash og gulrot

og hadde i gryta sammen med løken og timianen.  Noe senere oppdaget jeg at de egentlig skulle vært i sin egen gryte, men ærlig talt, hvor mange gryter er det meningen at et menneske skal eie?

Så hadde jeg i fiskefonden og madeiraen og filmet litt til, men det ble så dårlig (jeg foklarer i bunn og grunn hvorfor store biter med grønnsaker er bedre enn små), og jeg så for meg hvordan videosnutten ble sendt rundt med mail og ledd av og at “stooore bitår” ble en sånn rar catchfrase i hele landet, og at alle i Norge synes jeg var teit, så det ble til at jeg bestemte meg for ikke å ha det med i bloggen.

Ha i 5 dl vann og kok det opp, og la det stå og småkoker litt, mens man skjærer opp fisken.  Det ble selvfølgelig også filmet.  Ikke egentlig så mye mat(!)nyttig å få med seg der, men den skjærelyden i frossenfisk var så kul, at jeg tar den med likevel:

Jeg begynner tydeligvis alt jeg skal si med “OK”.  Er det noe jeg bør slutte med?

Fisken skjæres opp i terninger som dette:

og has i suppa.  La småkoke videre.  Eller bare trekke.  Det gjør du litt som du vil.  Vær gæ’ern.

Jeg fant en rar reke, så jeg tok et dårlig bilde av den:

Den var helt flat under, men den hadde rogn inne i seg:

Tilsett så creme fraichen, fløten og stjerneanis og film litt til:

Det franske brennevinet jeg snakker om heter pastis og smaker av anis.  Derav stjerneanisen (den skal forresten ikke spises, men kan fortsatt være i når suppa serveres, fordi den ser så kul ut.   Bare husk å informere gjestene om at den ikke må tygges i seg).

Nå tror jeg vi har fått i alle tingene på plass, og det gjenstår bare å pakke ned pynten; timian, crutonger og reker.

(ja, jeg prøvde å ta bilde her, men glemte å stille på riktig setting på kameraet)

Dette selvfølgelig om du skal servere suppa et annet sted enn den er laget.  Jeg hadde ikke i rekene i suppa, før den var ferdig oppøst(?), fordi reker blir så ekle og skrumpete når de blir kokt.  Det gjør ingenting om de er litt kalde.  Det er bedre enn skrumpete.  Og så hadde jeg på crutonger og timian, og voilà – forloren blåskjellsuppe:

*forutsatt at forloren betyr det jeg tror det betyr
**Jeg har først nylig begynt å like fisk, så jeg bestemmer hvilken fisk jeg liker ut i fra om jeg likte retten den ble servert med.  Jeg fikk steinbit i en deilig rømme/fløtesaus en gang, så den liker jeg.  Sei smakte jeg på stand i en butikk med makaroni og kjip tomatsaus, så sei liker jeg ikke.
***tagning blir kanskje feil ord her, og siden jeg ikke kan videoredigere får dere se hele greia uansett.