Sonjas ordentlige blogg

Jeg våknet klokka 0833 i går tidlig av at jeg fikk en melding av stefaren min.  Han var på vei med pianoet mitt.  Et piano jeg har ventet på i et år, noe som i og for seg er greit nok, jeg trengte det jo ikke, men det vil si at jeg for et år siden ryddet plass til dette pianoet, og siden da har brukt denne plassen til å legge fra meg ting på som jeg ikke har visst helt hvor jeg skulle gjøre av.  Det hadde altså samlet seg et tårn med skrot der.  I tillegg ryddet jeg resten av leiligheten for ca 4 uker siden, og etter det hadde jeg ikke løftet en finger.  Leiligheten min var altså så rotete som bare leiligheten min blir, og jeg burde definitivt ryddet, både for å gjøre et godt inntrykk på stefaren min (og stestefamilien  Hva kalles relasjonen når steforeldre finner seg ny partner?), og for å bane en vei for pianoet mitt som endelig skal flytte inn med meg.  Yay!  Au!  Det er mindre enn 6 timer siden jeg la meg, og da var jeg full av rødvin og Whiskey, og nå er jeg dehydrert, og vurderer i fullt alvor å drikke linsevæska mi, som er det eneste drikkende jeg kan få tak i fra senga.  Så tar jeg meg sammen, står opp, henter et glass med vann og legger meg til å sove en time til.

Klokka er 9.50 Jeg har sms’et med stefaren min i halvsøvne, og hatt en aldeles forferdelig drøm om en Batman-djevel og en Supermann-klovn; hvis folk skal absolutt skal kle seg ut i drømmene mine, kan de da være så snille å holde seg til ett kostyme om gangen?  Det er min forståelse at stefaren min kommer om en halvtime.  Leiligheten min ser fortsatt ut som om noen har tatt av himlingen, støvsugd opp alle tingene mine med en kjempestøvsuger, for så å slippe dem ned igjen på tilfeldige steder.  Jeg er tørst og litt kvalm, men jeg vet jeg må gjøre en innsats.  Jeg står opp og skrur på pc’n.

Og, ja, en ting til.  Jeg skal til frisøren klokka 11.00.  Bilen min er 751 kroner med taxi unna (nattakst vel å merke), og hvis jeg skal ta bussen, så må jeg dra om ti minutter (klokka er i mellomtiden 10.20. Jeg hadde egentlig tenkt at stefaren min kunne kjøre meg til frisøren, men når jeg er faktisk er våken mens jeg sms’er med ham, så viser det seg at det er storm på fjorden, og at ferja må ta lang omvei for å komme seg hit, og en 25 minutter lang tur tar plutselig 4 ganger så lang tid, og de rekker ikke komme til meg før etter klokka 11.  Hvor den halvtimen som er gått siden jeg stod opp er blitt av aner jeg ikke.  Spist av internettet, antageligvis).  Jeg er blitt enig med stefaren min at han skal hente meg etter at jeg er ferdig hos frisøren, og vi skal sammen kjøre til meg og lesse av pianoet.  Nå kan jeg enten dra og ta bussen, eller bruke 15 minutter på å rydde, sånn at det ikke ser ut som om leiligheten min er en flyktningeleir, hvor stæsj fra kriserammede områder har samlet seg for å ha et midlertidig sted å bo, og så ta taxi til frisøren.  Jeg velger det siste.  Mest fordi jeg er bakfull og ikke orker stress.  Det er i grunn ikke tid til å rydde i tradisjonell forstand, så jeg bærer bare alt som flyter inn på soverommet mitt, som uansett er stappfullt med rot fra før av.  Nå ser det ut som om jeg nettopp har flyttet inn der inne.  Esker, klær og hauger med ting overalt.  Jeg aner ikke hvor jeg skal sove i natt.

Deretter taxi for 200 kroner (som bringer de siste 12 timers totale taxiutgifter til svimlende 951) til frisøren, hvor jeg bruker nesten to dagslønner på farging, klipp, kuring, hodebunnsmassasje, to(!) sjampoer og glatting av hår.  I og med at jeg 1/3 av tiden ser ut som en 90-tallsreject fordi jeg ikke orker å ordne håret skikkelig gjør pengebruken enda mer latterlig, men jeg ser i det minste fabelaktig ut der og da.  Jeg ringer stefaren min om at jeg er klar for henting, men han sitter fast i IKEA med stestefamilien.  Jeg er fortsatt bakfull, og kjøpesenteret jeg er på er helfullt(!), og jeg orker ikke være der mer, så jeg tar bussen inn til sentrum.  Det går to busser i timen fra sentrum til der jeg bor.  Den ene går tre minutter før hel, den andre ett minutt over.  Jeg vil ikke en gang bruke tid på hvor idiotisk jeg synes det der er.  Jeg er i sentrum kvart over.  Jeg vil hjem.  Jeg henger på busstasjonen i en halvtime, og finner til slutt en annen buss som stopper ikke så alt for langt fra der jeg bor.

Mens jeg sitter i bussen begynner det å regne.  Når det regner på håret mitt krøller det seg.  Når jeg er full synes jeg dette er supert og kaller det sexy regnkrøller og speiler meg og gjør trutmunn til meg selv, men når jeg er edru vet jeg at disse krøllene bare er vanlige krøller, og ikke sexy i det hele tatt, og jeg har akkurat brukt 200 kroner i taxi, mer en ti ganger så mye hos frisøren, samt to timer der, og over en time på buss hjem, og med Gud som mitt vitne skulle jeg i det minste ha to til tre dager med stritt hår igjen for det.  Og det er her den røde tøyposen kommer inn i bildet.  Jeg hadde fått den hos frisøren til å ha sjampoene mine i.  Disse ble overflyttet til veska mi, og i det jeg går av bussen trekker jeg posen over hodet og gikk de 300 meterene hjem med et håp om at ingen jeg kjenner kjørte forbi.  (Jeg sa til meg selv at det sikkert bare så ut som om posen var en litt stor lue, men jeg sjekket i speilet da jeg kom hjem.  Det gjorde den ikke.)

Men jeg har supert hår da.  Og planlegger å ha det i minst en dag til.