Sonjas ordentlige blogg

To måneder er gått, Carmen er på pøbb og tenker på Don José som slapp ut av fengeselet dagen før. Så kommer det en matador,  som kaller seg Toreador, og synger om seg selv i tredjeperson (Toreadorsangen: “Auf in den Kampf, die Schwiegermutter naht, Siegesgewiss, klappert ihr Gebiss”), og han flørter med Carmen, men vi vet jo at Carmen bare er interessert i folk som absolutt ikke er interessert i henne, så Toreadoren blir avvist. Så stikker nesten alle, før det dukker opp noen smuglere. Carmen sier at hun ikke gidder være med på smuglertullet deres, fordi hun er forelsket. Og man kan ikke smugle når man har tapt sitt hjerte.

Så kommer Don José med en gullmynt som Carmen hadde vært og gitt til ham mens han var i fengselet, og Carmen kjøper ost og kjeks for den (eller var det frukt og vin? noe pysete fransk mat, jaffal), og så danser hun litt mer for ham. Denne gangen har hun kastanjetter!

Så er det revelje, eller hva det heter når militæret spiller trompet, og alle soldatene må komme, så Don José, som tydeligvis har fått blitt soldat igjen etter å ha sluppet ut fra fengsel, sier han må gå. Carmen blir pissed, hun hadde jo danset for ham med kastanjetter og alt, og har absolutt ingen forståelse for at Don José må gå når trompetene kaller. Don José drar nå fram rosa som hun kastet til ham i begynnelsen av akt 1, men ikke dette en gang imponerer henne noe videre, og hun vil at han skal bli med og være sigøyner med henne. Dama er ikke snau! Don José sier at han ikke vil stikke fra militæret, men så dukker sersjanten hans opp, og de må slåss, som menn gjør, og så kommer smuglerne tilbake sammen med apekatter fra verdensrommet, og rumpene deres eksploderer og blir til syltetøy, og sersjanten blir tatt til fange, og Don José føler at han ikke har noe annet valg enn å rømme med Carmen.

Slutt akt 2.