London, baby! 25 mai 2009
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland.Tags: stæsj, venner
8 comments
P.I.C. og jeg gjorde London i helga. Dette er den uoffisielle reisedagboka:
Torsdag:
Vi har fått et knøttlite hotellrom. Sengene er arrangert som køye, de er festet i veggen og krager ut. Ingen stolper eller kjettinger. Siden vi er ingeniører finner vi ut at det nok er lurest å sove lengst mulig inn mot veggen.
Fredag:
Shopping! Jeg har kjøpt uanstendige mengder med tv-serier på hmv. Jeg får dem med meg i tre små poser, og spør om jeg heller kan få en stor en. Det gjør jeg, men mannen bak disken kommenterer “Seeing as it is Dr. Who, they should really all fit in one of the small ones”. Jeg legger igjen en liten bit av hjertet mitt hos ham for den der.
Lørdag:
I løpet av natten merker jeg at hvis man legger seg for langt inn mot veggen, så kan senga vippe opp. Når vi våkner neste morgen skal jeg vise P.I.C oppdagelsen min. “Se hva jeg har funnet ut!” sier jeg, og smeller meg helt inn mot veggen, med det resulatat at senga flyr helt opp, og jeg blir skvist mellom den og veggen og P.I.C må skynte seg ned den skumle, ustabile stigen sin for å redde meg. Det går bra, da.
På kvelden skal vi se We Will Rock You, musikalen basert på Queen-sanger. Før showet starter overhører vi følgende samtale:
-What’s the story about?
-It’s a science fiction adventure.
-What, like Star Trek?
-No, it’s set in the future, where this dictator has banned all rock music.
-So, it’s like Footloose!
-Ehr…
Etterpå drar vi på pøbb. Etter en stund blir det stille og lyst.
Jeg: Er det slutt nå, liksom?
P.I.C: Nei, de har sikkert bare glemt å skifte CD.
Søndag:
Venter på T-banen.
Jeg: Hva er Ory?
P.I.C: Hæ?
Jeg: The Ory. Det står på t-skjorta di.
P.I.C: Hva? Nei! Theory. “Put theory into practice”
Ikke mitt stolteste øyeblikk det der.
Bursdagen min baklengs 20 mai 2009
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland.Tags: venner
5 comments
7:00 Drar på jobb
6:00 Dusjer, sminker meg, tar på meg kjole og neglelakk, lager glasur
5:00 Baker gulrotkake. Den blir ekstremt skeiv.
4:00 Leker på Internettet
3:00 Gir opp å få sove igjen, og står opp
2:00 Sjekker epost
1:00 Våkner etter å ha sovnet fullt påkledd ettermiddagen før.
0:00 Sover.
Obligatorisk MGP-post 17 mai 2009
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland.Tags: MGP
6 comments
Kan jeg bare si at jeg spådde dette allerede i begynnelsen av februar (2000-2009)? Føl dere fri til å tro at Turanga-bloggen er en snedig uttenkt dobbelbløff.
Ellers: liste med fine MGP-sanger (og en irriterende, men jeg liker den litt for det om)
Og til slutt en tanke til den stakkars sikkerhetsvakten på Gardermoen, som i går kveld koste seg med norsk seier i Melodi Grand Prix, fornøyd med seg selv for å ha valgt å jobbe 17. mai; masse helligdagstillegg og en relativt rolig reisedag, og den vanvittige “Oh shit”-følelsen han må ha fått i det Rybak velger å forkynne nøyaktig ankomsttidspunkt. Jeg vet ikke hvem du er, men jeg kommer til å tenke på deg i kveld. Lykke til. Edit: Ser nå at han lander allerede klokka 21.25, driver Rybak også med snedig uttenkt dobbelbløffing?
Hva kom først; høna eller egget? 14 mai 2009
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland.Tags: Lær av mine feil (og suksesser), sonjaskolen
4 comments
Sa jeg at jeg har funnet ut av det?
Det er egentlig bare et spørsmål om hva du tror på: er du kristen, eller tilhører en annen religion med en skapelsesberetning, så er det høna; som ble skapt av Gud (i alle fall om vi går ut ifra at Han skapte alle dyr og planter som unge voksne, slik han gjorde med Adam, og ikke strødde om seg med nyfødde og frø. Jeg synes det er en fornuftig antagelse).
Dersom du derimot ikke er religiøs, og tror at Darwin var inne på noe med denne evolusjonsteorien sin, så er svaret egget. Dette egget ble lagt av en fugl som var et evolusjonstrinn fra å være høne. (For ikke å snakke om alle eggene av andre dyr og fugler som ble lagt før dette endelige skrittet i hønseevolusjonen. Men jeg synes det er litt underforstått at det er et hønseegg vi snakker om her, så dem driter vi i.) Altså fugl som nesten er høne legger et egg, som da kommer først, og ut av dette egget kommer en ferdig evolusjonert høne.
Dersom du verken er religiøs eller tror på Darwin og bare mener at verden alltid har vært der, fullt utstyrt med ferdige dyr, planter og mineraler, vel, da har du svart på ditt eget spørsmål: de har alltid vært der. Begge to. Ingen kom først. Men begge fikk et deltagerdiplom.
Og om du har valget mellom pest og kolera, må du alltid velge kolera, da denne bare er en litt heftig diaré, mens pest er byller og fordervelse og bring-out-yer-dead. Det har jeg lært av Bare Are.
En sjokoholikers bekjennelser 8 mai 2009
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland.Tags: sjokolade
22 comments
1. april
Kjære dagbok.
Kollegaen tidligere kjent som Verdens Ondeste (KTKSVO) fortalte meg i dag at han hadde kommet over en ny melkesjokolade. Den var med jordbærbiter og var visst ganske god.
2. april
…så etter melkesjokolade med jordbærbiter i butikken i dag. Fant ikke…
5. april
…jeg har vært innom flere butikker og sett etter melkesjokolade med jordbærbiter, men ikke funnet. Rart dette.
14. april
…sjekker ut freias nettsider. Melkesjokolade med jordbærbiter er ikke nevnt.
15. april
Kjære dagbok
Det gikk opp for meg at datoen som KTKSVO fortalte meg om jordbærsjokoladen var første april. Kan jeg ha blitt utsatt for en særdeles ond aprilspøk? Vi snakker om en kollega som tross alt har en fortid som Verdens Ondeste.
16. april
Kjære dagbok
Konfronterer KTKSVO med mine mistanker om aprilspøking. Han parerer med å dra fram et bilde han har tatt av sjokoladen med mobilen sin. Han påstår at selv om han er glad i en god spøk, så ville han ikke tatt seg bryet med å fotoshoppe fram en ny sjokoladelogo. Selv om det er mistenkelig at han benekter å ha gjort noe som jeg enda ikke har beskyldt ham for, tror jeg ham
22. april
…jeg handler i forskjellig dagligvarebutikk hver gang, i håpet om å støte på den sagnomsuste sjokoladen. Intet hell så langt.
23. april
KTKSVO tipser meg om å gå på Maxi, det var der han først fant sjokoladen.
24. april
Har vært på Maxi. Ingen sjokolade, men kom over en tom eske som tidligere hadde inneholdt melkesjokolade med jordbærbiter. Enten har jeg nå håndfaste bevis på at sjokoladen eksisterer, eller strekker KTKSVOs konspirasjon seg langt utover en ussel fotoshop.
25. april
Kjære Dagbok
Mmmm. Jeg kan forestille meg hvordan melkesjokolade med jordbærbiter smaker. Den søte sjokoladen, de friske jordbærbitene, som visstnok skal være litt sprø. Hvordan kombinasjonen av disse to smakene fusjonerer i en ny, til nå ukjent smak, som fyller munnen min, glir over tungen og gir meg nesten ekstatisk glede. Ingen sjokolade har noensinne smaket så godt som melkesjokolade med jordbærbiter smaker i min fantasi. Dette må være hvordan sjokolade smaker i himmelen!
28. april
Jeg skriver eposter til freia, men jeg klarer ikke å holde en saklig tone. Jeg beskylder dem for å bare sende sjokoladen sin ut til teite butikker og at de ikke sender ut mange nok. Jeg forkaster dem alle.
2. mai
Er i Haugesund og besøker Topsi. Hun har sett sjokoladen overalt hvor hun handler. Vi ler litt av det håpløse sjokoladeutvalget i butikkene i sørfylket og går til hennes lokale Prix-butikk. De har ikke melkesjokolade med jordbærbiter. Vi går videre til Kiwi. Ikke bare har de ikke sjokoladen, de betviler også at den eksisterer. Jeg forteller om de tomme eskene jeg så på Maxi. Vi har vært innom alle butikkene som er i akseptabel gangavstand fra leiligheten til Topsi, så vi går hjem igjen. Topsi forteller om et nytt handlesenter der ved Statoil ved rundkjøringen, og jeg bestemmer meg for å kjøre innom på vei hjem. I det jeg blinker ut av rundkjøringen (for det skal man gjøre!) stiger stemningen. Det nye handlesenteret har en Maxibutikk. Kjeden som solgte KTKSVO sjokoladen som satte gang dette sirkuset. Jeg går inn i butikken med løftet hode og håp i hjertet. Jeg møter usedvanlig mange gamle kjente, som alle får høre historien om min jakt på melkesjokolade med jordbærbiter.
(akkurat nå, et sted i Haugesund, finner følgende samtale sted:
- Jeg møtte Sonja som vi gikk på barneskolen med i helga
- Å, så hyggelig, hva driver hun med nå da?
- Jeg vet ikke helt. Jeg tror hun leter etter sjokolade)
Maxi skuffer. Jeg spør til og med i kassa. Kassadama mener 1. mai har skylden, for de har pleid å ha den, altså.
7. mai
KTKSVO spør meg nå flere ganger om dagen, med dårlig skjult skadefryd, om jeg har funnet sjokoladen ennå. Jeg kan ikke tro det. Han er ond igjen. Min totale udugelighet som sjokoladejeger har drevet ham tilbake til den mørke siden. Noe må gjøres. Han bedyrer hans lokale Helgø har den og jeg gjør det som må gjøres; kjører motorveien de to avkjørselene i gal retning (altså ikke i feil kjørefelt, bare i motsatt retning av Stavanger), og tråler en liten stakkarslig Helgø (jeg har selvfølgelig allerede vært innom de to store velutstyrte Helgøene i nærheten av meg uten fangst). Jeg går blant godishyllene og ser på melkesjokolade med nøtter, melkesjokolade med rosiner, melkesjokolade med daim, melkesjokolade med smash(!) og melkesjokolade med luft, men ingen melkesjokolade med jordbærbiter. Dette er absurd. Kan dette virkelig skje? Finnes det en sjokolade der ute som er usynlig bare for meg? Er dette et slags tegn? Jeg går forbi hyllene med det teite gummisnopet som ikke har noe sjokolade i seg. Og. Der. Ser. Jeg. Den. Malplassert i en stabel med Søppeldynga har noen ombestemt seg og lagt fra seg en melkesjokolade med jordbærbiter som de har funnet i lageret som er usynlig for meg. Jeg kjøper den. Jeg drar hjem. Jeg sender en melding til KTKSVO på facebook. Jeg setter på en episode med Blackadder. Så spiser jeg 200 gram melkesjokolade med jordbærbiter. Den var ganske god.
Et ganske ubrukelig perfekt øyeblikk 4 mai 2009
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland.Tags: singel, påskeegg
3 comments
I helga møtte jeg han som tok dyden på meg. Jeg har ikke sett ham siden Den Gang Da (dvs, jeg trodde vi var på samme fest en gang for noen år siden. Han hadde vokst seg fra å være en middels søt gutt (ikke noe ”vente på den rette” her i gården, nei, her tar viden første og beste som vi ha meg) til å bli en riktig så kjekk ung mann. Jeg drev og ga meg selv mentale high fives hele kvelden, mens jeg drev og mannet meg opp for å gå og snakke med ham, helt til det gikk opp for meg, at det jo ikke var ham, men kompisen hans jeg hadde vært på).
Jeg gjorde en sånn se->snu-hodet->snu-hodet-tilbake-for-han-tror-jeg-jeg-kjenner-operasjon, som jo er ganske heldig, da det får håret til å fly ut bak hodet på en. Jeg håper han så meg i sakte film. Jeg ga ham noe som i det minste føltes som et strålende smil, før jeg gikk ut av bensinstasjonen. Jeg hadde akkurat vært hos frisøren, jeg var overraskende bra sminket (spesielt for å være på en bensis for å kjøpe godis) og jeg gikk i skjørt og den fine dongerijakka mi, og ingen av klærne mine var flekkete eller hullete. Et øyeblikk der følte jeg meg helt fantastisk.
Og, ja, jeg er tilbake til å gi meg selv high fives inne i hodet mitt.
(han er ikke på facebook)
Kommer snart til en youtube nær deg… forhåpentligvis. 2 mai 2009
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland.Tags: Fjortispoesi, venner
4 comments
Da jeg gikk på ungdomsskolen var jeg med på å lage en film som jeg tidligere, noe feilaktig har omtalt som “Melketyven” her på bloggen. Den het sjølvsagt “Mjølketjuven”. Helt siden jeg gikk på videregående har jeg hatt planer om å hente denne filmen, for… vel å ha den, antar jeg. Nå i uka fikk jeg endelig avtalt et møte med den gamle film- og fotolæreren min på ungdomsskolen (de som er russ i år ble født samme året som jeg begynte på ungdomsskolen. Jeg friker litt over hvor lite jeg friker over dette. Det gir liksom mening. Jeg ser de som er russ nå, og jeg ser at de ser på langt nær så voksne ut som vi følte oss), og tror dere ikke at hun hadde klart å finne fram denne gamle videoen?
Jeg har nå sett filmen to ganger (eller “filmene” blir riktigere, det er to av dem Mjølketjuven og Mølketjuven 2. Det var enorme teknologiske framskritt mellom disse to produksjonene, noe man kan se av mens Melketjuven har rulleteksten sin skrevet med penn på papir, så er rulleteksten på Mjølketjuven to en utskrift fra en edb-maskin. )
Filmingen er ekstremt alternativ, det er ikke lagt mye vekt på at for eksempel hodet til skuespillerne skal være i bildet, eller noe som helst annet, egentlig. Klippingen er enda mer kreativ. Jeg trodde egentlig hele greia ble filmet fortløpende, men i en scene, hvor jeg går inn i et bygg, ser man så vidt at jeg kommer ut igjen og roper “Hei! Jeg vil heller…” så det er tydeligvis tatt flere tagninger av noe (hvorfor ikke denne andre tagningen ble brukt, eller i det minste en hvor jeg ikke kommer ut og snakker med crewet, er jeg usikker på). Noe av handlingen foregår i et fengsel. Vi har ikke brydd oss med å stenge av område. At det tidvis løper barn rundt i fengselsgården plager oss ikke videre. Det er også mye fnising både foran og bak kameraet.
Jeg jobber nå med å få videoen over fra vhs på dvd, og har kontaktet de andre som var med på produksjonen, for å høre om det er greit for dem at jeg legger den ut på nettet. Jeg håper det er det, for dette er bare nydelig.
Og yay! Post nummer 500.
