Hei så lenge, og takk for “fisken” 16 juli 2009
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland.trackback
Bloggen min døde visst. Det er en stund siden det skjedde, men jeg har nektet å innse det og har holdt den kunstig i livet i vel et halvt år, men nå er det på tide å gi slipp.
Jeg håper litt at det skal gå en faen i universets dokkeførere og at jeg like etter å ha publisert denne posten flomme over av ideer om ting som jeg kan blogge om, men jeg tror ikke egentlig det kommer til å skje*. Det er bare å innse; jeg hadde litt over to år med bloggmateriale i meg, og så var det tomt. Jeg har ikke en gang klart å skrive ett eneste strålende siste-innlegg, slik at jeg i det minste kunne forlate bloggebyen med litt ompfh. Og universets dokkeførere har uansett annnet å ta seg til enn å være bloggmuser. Håper jeg.
Det er dritkjipt, da. Blogging er den fineste hobbyen jeg har hatt, og det skyldes i stor grad alle disse andre fine menneskene som blogger der ute. Takk for at jeg har fått se biter av livene deres, og på en måte litt blitt kjent med dere.
Tusen takk til alle som har lest og kommentert her. Dere har gjort meg mer glad enn dere noensinne vil ane (nei, virkelig. Det har vært øyeblikk hvor innkomne kommentarer eller over gjennomsnitlig høye lesertall har vært ukas høydepunkt**)
*Skulle dette likevel vise seg å bli tilfelle, så venter jeg en passende stund, slik at dette ikke blir seende alt for pr-stunt ut, og så begynner jeg å blogge igjen. Jeg har ikke mer stolthet enn det.
**Jeg vet. Det er kanskje på tide at jeg løsriver meg og prøver å leve et liv utenom Internettet.
*cry*
Men du lar vel bloggen stå, sånn i tilfelle inspirasjonen kommer over deg igjen?
Klem, og lykke til med hva det nå enn er du gjør i stedet for å blogge!
Neineinei!
Det er bare noe du innbiller deg. Du skriver jo finfine innlegg med helt passe mellomrom. Bare fortsett med dét og ikke tull med å skremme dine faste lesere med nedleggelse.
For noe tøys.
Nei, men det var da som pokker!
:’(
Kom tilbake, Sonja!
kamikaze: Takk. Bloggen står, ja.
kristin: jo, jeg tror det
Håkon: Ja, det er mulig at jeg bare har fått litt for høye tanker om bloggen min. Suksessen har gått meg til hodet, og jeg tror at postene mine må holde en inbildt høy kvalitet. Uansett tid for pause, tror jeg
Iversen: Det kan være at jeg bare skaper meg for å få oppmerksomhet
Undre: Jeg kommer tilbake når jeg klarer å skrive igjen.
Jeg skal gi deg “fisk”, jeg.
Synd, eg ventar til du kjem tilbake. Det har hendt før. :klem:
Huh, hva er det du sier? Du som har en ånkli blogg til og med? Jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å finne meg i dette… Dessuten har jeg nettopp utfordret deg (http://www.plosiv.net/?p=2314), så du kan jo ikke gi deg. Snufs. Dobbel- og trippelsnufs.
Pause er veldig bra, men husk at livet er for kort til å ta lange pauser.
Håper pausen blir kort
Mostly harmless: He he, jeg lurte på om noen kom til å påpeke den uforsvarlige bruken av hermetegn. Jeg er litt glad for at det var deg.
Alt godt: Ja, det har jeg også hørt om.
plosiv: nice try, men jeg har allerede svart på den utfordringen: http://ordentlig.wordpress.com/2008/07/30/hvilken-post-i-bloggen-din-meme/
Håkon: Du har for så vidt et poeng der
Thomas: Takk. Jeg også
Føler med deg, Sonja (oj, den første som faktisk er på “din” side!! *fnis*) Blogging er ikke alltid like lett. Det er ikke gøy å blogge når man på en måte har et press på seg
Min er også gått i dvale, men jeg håper jo (som deg) at det en dag skal løsne og jeg er tilbake i bloggeby for fullt!!
Kos deg med helt andre ting!! Ingen dårlig samvittighet om bord
Klem fra Piggyen
Miss Piggy: Takk for støtten. Jeg føler jeg ga bloggen en sjans før jeg ga den opp, så ingen dårlig samvittighet, nei.
Nei og nei – jeg kommer endelig hjem til rss-leseren min, og så finner jeg dette? Sonja da! Du må jo ikke slutte å blogge! Du er jo dronninga av alt, goddammit. Du er en av de aller morsomste i hele bloggerbyen. Kom igjen da, damen. Ikke slutt? Plis?
Håper du kommer snart tilbake!!!
Frøken Makeløs: Aw. Jeg får ikke sagt hvor glad jeg ble av den kommentaren din. Har akkurat opprettet dokumentet “til når jeg begynner å blogge igjen”, men det er foreløpig fullt av middelmådig søppel, så det blir ikke med det første.
SerendipityCat: Takk. Jeg håper også at jeg kommer tilbake på et eller annet tidspunkt.
Du også ? Hmm… Det begynner å bli en del bloggere jeg liker som har sluttet nå.
Jeg skjønner jo de som slutter fordi de rett og slett ikke synes det er gøy lenger, eller ikke har tid. Men “tomt”? Går det egentlig an å vite sånt? Og er det ikke bare å skrive når man har noe på hjertet, og la frekvensen bli som den blir? Da kan man til og med få tid til et liv på siden av bloggingen!
Jeg har ihvertfall sansen for måten du skriver på, og håper du kommer tilbake!
abre: Jah, jeg har jo en tendens til å overdramatisere, og jeg har vel allerede moderert meg ned fra full stopp til pause på ubestemt tid. Greia er at jeg ikke har noen selvkontroll, og denne posten var dene eneste måten jeg kunne stoppe meg selv fra å poste halvhjertete innlegg, bare sånn for ikke la lesertelleren stupe alt for mye.
Roper i bloggen og krysser fingre for bra svar: kommer du snart tilbake? Du er savnet!
Plosiv: Ikke si det til noen, men jeg begynner sikkert å blogge igjen på søndag. Det er dritkjipt å ikke blogge!