Nå skjønner jeg i alle fall hvorfor jeg er singel.

Jeg snublet over denne siden helt tilfeldig på nettet i dag. Jeg lover, det var kjempetilfeldig, for jeg ville i alle fall ikke googlet «how to make a guy understand you like him», for hvem gjør sånt? Bare desperate folk! Og jeg er i alle fall ikke desperat. Jeg er veltilpasset, trygg singel, og trives med det. Jeg vil sette opp et show med en fyr som minner om han fyren fra Memento og googlet «How to make a show with some one like Guy Pierce», og havnet altså på denne lista. Og når jeg først var inne der, tenkte jeg at jeg jo kunne lese lista, for selv om jeg er veltilpasset, trygg singel (og trives med det) kan det være at jeg vil fortelle noen at jeg liker dem en dag.

Herregud! Er det sånn folk blir sammen? Er dette ting som dere som er i parforhold har gjort? Hvordan døde dere ikke av flauhet underveis?

La oss ta for oss lista punktvis:

“1. Get him alone and just tell him you like him” Det har jeg gjort. Mange ganger. Det funker ikke. Det skremmer ham vekk. NESTE!

«2. Once he figures out that you like him, don’t push things further” Ok, ikke vær pushy! Det krever riktignok litt selvkontroll, men det skal jeg I teorien få til. Bortsett fra at dette jo kommer etter at jeg vist ham at jeg liker ham. Det er jo den biten jeg vil ha råd om! Jeg har jo føkket opp lenge før vi kommer til denne delen!

“3. Make sure that he isn’t interested in any other girls.” HÆ!? Hvordan I alle dager skal jeg få til det? Skal jeg kidnappe ham? Fjerne ham fra alle potensielle konkurrenter? Og hvordan skal dette kombineres med punkt to, hvor jeg ikke skal være pushy?

«4. Don’t crowd his space.» Så, ikke kidnappe ham altså?

«5. Try to get him to catch you looking at him a few times.” Hey! Dette har jeg gjort før. Riktignok ikke som bevisst taktikk… og nå kom jeg til og med en gang det funket for meg… På en måte. Da Han Jeg Likte danset med Hun Han Likte på ungdomsklubben, og jeg satt i hjørnet og stirret hatsk på dem så lenge at DJen (som også var skytsengelen min) gikk ut av buret og fikk Han Jeg Likte til å danse med meg istedenfor. Jeg er ikke sikker på at det er det dedtte punktet handler om.

«6 Start small and work your way up gradually, being attentive to how he responds every time you take it up a notch.” Dette var jo fint og vagt. Begynn I det små med å gjøre hva? Jeg antar de mener at jeg ikke skal invitere fyren med på en romantisk helg i Paris på første deit eller noe. Greit. Jeg skal ikke gjøre den feilen igjen.

«7. Don’t give him mixed signals! “ OK. Fortell at du liker ham, men ikke push ham, sørg for at han ikke ser på andre damer, men la ham være i fred, stirr på ham av og til, men ikke gjør noen særlig romantiske gester i begynneslen. Og ikke send miksede signaler. DU sender MEG miksede signaler, Wikihow-liste!

«8. Remember, guys like to feel like the man” Her reagerer jeg på eksemplene på hva man skal si til ham for at han skal føle seg som en mann. Jeg mener  ” Your eyes are amazing ” og ” Your smile is really nice “. Ville ikke “Du ser ut som du er flink til å hogge tømmer” få ham til å føle seg mer maskulin ( Jeg vil egentlig si at  til og med «Du kler vest så mye bedre enn hva Diane Keaton gjorde i Annie Hall» er et mer machofiserende kompliment enn de eksemplene det kommes med)

«9. If he doesn’t get the hint you are saying, then simply tell him you like him, but don’t come on too strong” Dette er vel det same som punkt 1? Bare med tilleggsrådet om at man ikke må si at man liker ham for godt, som er det som sies i punkt 6 (tror jeg. Jeg er fortsatt ikke sikker på om jeg har forstått punkt 6 riktig). Her kombineres altså to punkt i lista for å lage et nytt punkt. Er det lov?

«10. Don’t force him into becoming your boyfriend.” Jada, jada, jeg har allerede gått bort fra kidnappingsplanene, har jeg sagt!

11. Be playful with him. Ok, flørt med ham. Det er jo det jeg ikke kan. Det er en grunn til at jeg må google slike lister – lese slike lister når jeg har googlet noe helt annet og tilfeldigvis kommer over dem.

«12. Don’t ignore him.» Hvorfor skal jeg ville ignorere ham? Jeg liker jo fyren!

«13. Make sure that if you call him and he doesn’t answer and he doesn’t call you back, he’s either busy, hates the phone, or doing something productive with his time. “ Jeg er litt usikker på om jeg skjønner bruken av “make sure” her. Noe sier meg at de ikke mener «sørg for» men kanskje heller «forsikre deg om». Og hvis han gjør noe uproduktivt med tiden sin, hva har det å si for vårt potensielle forhold?

«14. If you’re stuck between liking two boys, don’t be like Bella.” Det er hun fra de der “Vampyr”-bøkene, ikke sant? Jeg begynner å mistenke at denne lista kanskje er ment for folk som er betydelig yngre enn hva jeg er. Jeg har faktisk sett den første twilightfilmen, og så vidt jeg husker så var Bellas strategi sentertert rundt det som er punkt 5 på lista; stirre uttryksløst på den blasse Jack Whitehall-kopien i to timer. Betyr det at Punkt 5 ikke gjelder lenger?

«15. Get a guy friend to introduce you guys first as friends, just to get to know each other.” Her kommer det en lang forklaring etterpå som er like komplisert som plottet i en gjennomsnitts Hotell Cæsar-episode, og som konkluderer med at hvis han ikke forteller kompisen sin at han liker meg, så er det enten fordi han ikke liker meg eller fordi han liker meg, men ikke er klar til å innrømme det for kompisen sin… Etter all dramaet og organiseringen jeg har måttet gjort for å få de to i samme rom og snakke om meg, så er dette alt jeg får igjen…. Kanskje/kanskje ikke?

«16. Try to chill with the guy» Med den utdypende teksten «Alone time is just as good as with friends, so try out both.” Betyr dette at kidnapping er innafor igjen?

“17. Don’t pour on the perfume!» Ikke stink. Check! Det at jeg kom hjem fra trening for to timer siden og fortsatt ikke har dusjet er et engangstilfelle… jeg lover. Det hender nesten aldri at jeg går rundt i svette treningsklær resten av dagen fordi jeg er for lat til å dusje.

«18. Don’t laugh too much at their jokes.” Med utdypingen: “ They’ll think you are kind of crazy. Just giggle a little bit, but do it frequently so he doesn’t think you’re bored with him.” Så gi inntrykk av at han er mindre morsom enn hva han er når han er morsom, og hvis han ikke har vært morsom på en stund så gi inntrykk av at han er mer morsom enn  han er? Hvorfor i alle dager skulle jeg ville gjøre noe sånt? Hvordan skal ha da lære hva som er morsomt og hva som ikke er det? Hvis ikke dette er miksede signaler, så vet ikke jeg!

«19. Smile!” Greit nok. Men fortsettelsen  “Don’t sit there with your arms crossed.” Stiller jeg meg mer tvilende til. Hvordan skal jeg ellers skjule magen og skyve puppene opp og fram?”

«20. If he ends up not liking you, move on.” Åja, endelig et punkt jeg har full kontroll på. Jeg har tross alt laget en hel serie om Hvordan bli uforelsket.

Jeg vet ikke om jeg ble så mye klokere. Og selv om jeg ble klokere, så vet jeg ikke om dette er ting jeg er villig til å gjøre. Jeg tror kanskje jeg må angripe dette annerledes. Eventuelt bare være en veltilpasset, trygg singel, og trives med det, resten av livet.

Litt usikker på om dette er en sånn ting som alle andre skjønner at er ekkelt, men tar sjansen og blogger det lell.

I går spiste jeg et eple mens jeg dusja. Det er ikke noe jeg pleier å gjøre, men jeg hadde litt lite tid og var fryktelig sulten, så jeg multitasket. Og så kom jeg til å tenke på hvilken mat man kan spise i dusjen, og hvilken ikke og konkluderte med at det er vel strengt tatt bare frukt og grønnsaker i sin naturlige form det er noen vits i å prøve med. Taco for eksempel, ville vært helt håpløst, spesielt i skjell. Ingen liker et vått tacoskjell. Jeg antar sjokolade går, hvis man er i skikkelig knipe, men den har heller ikke godt av å bli våt, og det er dessuten ofte varmt så sjokoladen ville smeltet. Men eple gikk helt greit, og selv om fristelsen for å finne ut om karamelldusjsåpa mi smaker like godt som den lukter var sterkere enn noen sinne, klarte jeg å stå i mot. Det var en fin opplevelse, og ga meg litt følelsen av å ha en alternativ livsstil, helt uten å bruke narkotika, bli veganer eller begynne med yoga. Det kan bli min greie. Jeg kan være hun som spiser epler i dusjen.

Jeg har bestemt meg for å slutte å bruke komma – er det så lurt?

Som den jevne leser av denne bloggen sikkert har lagt merke til; jeg er en kommamisbruker. Jeg strør om meg med komma i hytt og pinevær; både her i bloggen og i andre private tekster. Og enda verre; jeg gjør det i jobbsammenheng også. Jeg har lidd av kommamisbruk i mange år; for å være helt ærlig vet jeg ikke når det startet. På det verste kunne jeg ha komma både foran og etter ett ord; gjerne ordet “da”.

Jeg vet ikke helt hvor denne sluttingen vil føre meg. Overforbruk av semikolon? Jada! Og mange vi sikkert hevde at det er enda verre; som Kurt Vonnegut sa: “Here is a lesson in creative writing. First rule: Do not use semicolons. They are transvestite hermaphrodites representing absolutely nothing. All they do is show you’ve been to college.” Men hva skal man gjøre da? Jeg kan jo ikke være kommaavhengig resten av livet?

Og så har man tankestreken da – selv om det gjør jeg heller ikke helt riktig; en ting er at bruken av den i denne setningen i beste fall er tvungent  (i verste fall direkte feil) en annen ting er at jeg ikke aner hvordan jeg får fram en tankestrek fra tastaturet og erstatter den med en bindestrek og håper at ingen merker forskjellen.

En annen måte å unngå kommabruk på oppdaget jeg akkurat i forrige avsnitt. Jeg kan rett og slett plassere en parentes (ja det er sånn det skrives) i setningen. Selv om parenteser nok kan se på semikolonets dumme fetter; de har heller ingen ordentlig funksjon og er så lette å bruke at selv noen som ikke har vært på college kan få det til. Eller så kan jeg bare la være å bruke komma i det hele tatt og bare tenke at folk selv får sørge å ta pauser i setningen der de trenger det. Det gir også andre større frihet – og frihet er en bra ting.

Jeg tror dette skal gå bra; jeg skal komme ut av dette et bedre menneske kommafri og lykkelig.

En SÅNN dag

I går var det toget jeg skulle ta til jobben innstilt. Det gjør ikke så mye, for det går jo et tog senere, men det var 15 minutter forsinka. Jeg stod ute i kulden i 25 minutter

Så nå var jeg kald.

På jobben skulle jeg i et møte, og jeg dro avgårde med firmabilen. Jeg bommet på avkjørselen fra motorveien (tok feil avkjørsel; kjørte ikke i grøfta) og havnet på en ny motorvei uten snumuligheter og havnet på Gardermoen. Da jeg endelig kom meg tilbake på rett vei visste jeg ikke lenger hvor jeg var og kjørte feil en gang til. Og det var helt og holden min skyld.

Så nå var jeg kald og irritert.

Jeg kom en halv time for seint til møte, et møte hvor oppdragsgiveren min var til stede for første gang, og han så meg komme dinglende inn, for så øyeblikkelig å forsvinne ut igjen, fordi jeg hadde glemt sånn parkeringslapp og så svare på spørsmål i hytt og pine vær fordi jeg var så stressa.

Så nå var jeg kald, irritert og uprofesjonell.

Tilbake på jobb laget jeg meg lunch; rett i koppen. Tidligere i uka har jeg prøvd meg på rett-i-koppen, og mislykkes totalt. Jeg prøver å ikke tenke for mye på hva det sier om kokkeegenskapene mine. Heldigvis er jeg ikke en som lar seg stoppe av nederlag, og full av pågangsmot ga jeg meg i kast med ukens andre rett-i-koppen. Mens jeg helte det kokende vannet over i plastikkbeholderen, glapp lokket, vannet traff det, og istedenfor å gå ned til cous cousen som det skulle, rant det utover hånda mi. Au.

Så nå var jeg kald, irritert, uprofesjonell og brent.

Da jeg skulle hjem fra jobb, ble det litt som pre-ferie-travelt, så jeg rakk ikke toget jeg skulle ta, og kom for sent til en avtale med en venninne som jeg allerede to ganger i løpet av den siste uka har måttet avlyse avtaler med.

Så nå var jeg kald, irritert, uprofesjonell, brent og dust.

Vi var og svømte, venninna mi og jeg, og hårstrikken min røyk, jeg fikk krampe og shampo i øynene og jeg hadde glemt balsam, men det føltes så forutsigbart at jeg ikke lot meg hefte ved det.

Så nå var jeg kald, irritert, uprofesjonell, brent, dust og blasert.

Etterpå dro jeg til en kompis hvor jeg var invitert til middag. Der var mange hyggelige mennesker , og vi diskuterte bøker, filmer og musikk og alt som er gøy. På et tidspunkt gikk jeg på badet og så meg i speilet. Fraværet av balsam hadde gjort håret mitt 80-talls!

Så nå var jeg kald, irritert, uprofesjonell, brent, dust, blasert og umoderne.

Så jeg dro hjem. Åpnet påskeegget jeg hadde fått av jobben min og spiste påskesjokolade og drakk whisky (whiskyen var min egen. Den kom ikke fra egget). Og tenkte at det hadde egentlig ikke vært en så ille dag allikevel.

Trilogien er komplett

Ei kvit finne stikk 
Opp av det grøne graset
Haikua er her

(Første del, andre del)

 

Please throw a fish at me

Dette! Dette er det beste av alt. Noensinne.

 

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å like noe som helst igjen etter dette.Alt kommer bare til å blekne. ALT!

 

(jeg måtte endre overskrift syv ganger, for jeg klarte ikke bestemme meg for hvilken del jeg likte best. Om 10 sekunder er det sikkert en annen)

Fear and loathing in Trondheim

(Overskriften er feil. Det kan virke som om jeg ikke har sett filmen i det hele tatt. Men den satte seg fast i hjernen min, og ville ikke gi slipp, så da ble det den.)

Det har vært en sånn helg som gir meg lyst til å skrive dagbok. Ikke blogge. Dagbok. Sånn skåret ned til benet, «så gjorde vi det, så sa han det». Ingen vittigheter, kun en nøyaktig gjengiving av hvert sekund slik at jeg aldri glemmer dem. Det var så gøy. Jeg dro tilbake til Trondheim og møtte de menneskene som jeg studerte sammen med, de som formet meg, de som fikk meg til å forstå at det gikk an at vennene mine likte meg. De som sakte men sikkert, fyllegrining etter fyllegrining, overbeviste meg om at jeg var et bra menneske. Og siden har jeg vært det. Men livet er livet, og livet tar tid, og man mister kontakten, og nå var det 12 år siden sist jeg hadde sett mesteparten, men alle var fortsatt helt like, fantastiske mennesker, og alle var lykkelige over å se hverandre igjen, og vi begynte vorspielet klokka 15:00, akkurat som ordentlige studenter, og holdt det gående til vi ble kasta ut fra nachspielet. Og det var så gøy. DET VAR SÅ GØY!

Men alle andre hadde noen. Menn. Koner. Barn. Og jeg er fortsatt bare meg. Og jeg snakker fort om romanskriving, reising og kortfilmlaging. Og har på forhåndsinnøvde vitser om at jeg skal gifte meg med Robbie Williams, og at jeg fortsatt synes det er litt flaut å snakke med gutter, og det er derfor jeg er singel, men det sitter liksom ikke helt. Jeg må finne en ny schtick. En ny unnskyldning. Et nytt argument som kan overbevise alle (også meg) om at jeg er lykkelig. Og for all del. Jeg har det jo gøy. Jeg avstandsforelsker meg, og har et rikt indre fantasiliv, jeg flørter på min klønete teite måte, og det er antageligvis bare jeg som vet at det er flørting jeg driver med. Men jeg er ikke ulykkelig.

Da jeg kom hjem logget jeg på nettdatingsiden og takket ja til dateinvitasjonen som jeg har ignorert, av grunner jeg ikke kan forklare for noen, men han mener at jeg virker useriøs (bare fordi det tok meg 3 uker å svare!) og trekker tilbudet sitt. Og det stikker litt, men mest av alt er jeg letta. For mennesker er så vanskelige ute i den virkelige verden.

Jeg har Squawken, da. Som jeg kan late som om er en pub, men som egentlig er et statusfelt på facebook som har vokst seg usannsynlig langt, og hvor jeg henger med de få vennene jeg har som fortsatt er single. Når også de gifter seg vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Mulig jeg drar på jordomseiling. (da har jeg i det minste noe å skryte av neste gang vi møtes)

Motivasjon…?

Jeg har allerede sagt ifra på facebook om at jeg har tenkt å bli en sånn dust som bare snakker om hvor mye jeg trener hele tiden, så da kan jeg liksågodt være en sånn en i bloggen også.

Jeg er nå over det stadiet hvor jeg bare fokuserer på hvor dritkjipt jeg har det når jeg trener, og av og til tenker jeg på andre ting også. Og med “andre ting” mener jeg i stor grad imaginære samtaler jeg har med folk fram i tid, hvor de er helt over seg av hvor fantastisk jeg ser ut fordi jeg har trent så mye.

Dere vet hvordan man ofte ikke vet hva man sier før etter man har sagt det? Ofte vet man ikke hva man tenker før etter man har tenkt det heller. Følgende skjedde i løpet av min imaginære samtale i dag:

Imaginær fyr som jeg liker litt: Du ser jo helt fantastisk ut! Jeg er helt over meg.

Imageinær jeg: Ja, jeg er jo snart gammel nok til å være en cougar, så det er vel på tide at jeg kommer meg i form.

Virkelig jeg: WTF!? Det var da også en motivasjon å ha…

Adventsslanking – en oppdatering

De av dere som fulgte adventskalenderen min for litt over et år siden, den som hadde siste luke 7. april, er nok neppe overrasket over at adventsslankeprosjektet mitt pågår fortsatt… Dvs, riktig adverb der blir nok heller “igjen”. Det gikk faktisk ganske fint fram til jul. Jeg gikk ned 3,5 kilo, men så begynte det som egentlig skulle være “moderat julekos”, som gikk over alle stokker og steiner, og endte 15. januar, hvor jeg var tilbake på startvekta. Nå, et hvilket som helst annet år ville jeg sett på det som en seier å være tilbake på samme vekta som som jeg var 1. desember allerede i midten av januar; men i år var det ike så moro. Men for all del; jeg pleier å bruke noen forsøk på å gå ned 5 kilo, så nå er jeg altså i gang igjen.

Jeg roter fortsatt fryktelig med maten, men jeg har treninga på plass. Sånn ordentlig. Jeg har trent selv om avtalene mine er blitt avlyst, eller om folk ikke har møtt opp. Jeg har til og med trent en gang da jeg ikke hadde rene treningsbukser; jeg fant bare et par tights og en litt stor t-skjorte. Jeg har ikke vært så stolt av meg selv siden da jeg klarte å sjonglere med 5 baller. Vel. Jeg sier “sjonglere med 5 baller”. Jeg mener sjonglere med 3 baller, som jeg kaster tilsammen 5 ganger, før jeg ikke klarer å ta i mot dem lenger, og de er spredd i hele rommet. Men jeg står ved stoltheten min. Det er jævlig vanskelig å sjonglere.

I går kom jeg meg ikke på trening, da. Jeg var ute på fredag; der var en fri bar og det ble sent, så lørdagen ble i stor grad tilbrakt på sofaen. Og da var det tid for å trene, bestemte jeg meg heller for å bestille meg mat. Så spiste jeg spareribs med barbacuesaus iført hvit genser, noe som jo også er en slags sport. Ekstremssport til og med.

Så nå må jeg trene i dag istedenfor. Og jeg hadde fra før av en svømmeavtale, så det har jeg gjort. Og nå må jeg ut og jogge og trene styrke. Selv om jeg allerede har trent i dag. Og jeg skal gjøre det nå snart. Jeg skal bare blogge først… og henge opp noen klær… og kanskje se ferdig en film jeg begynte på i går… men så!

(i søpla ligger restene av potetgullet fra i går. Det fornuftige ville vært å ta den med ut og kaste den når jeg drar på trening, men jeg må innrømme at jeg føler en syk nysgjerrighet for hvor dypt jeg er villig til å synke når godtesuget sniker seg på i løpet av kvelden)

Jeg fryser på beina!

Jeg skal finne opp en krysning mellom en segway, en termos og et badekar. En slags stamp fylt med varmt vann, som man trør oppi og ruller til jobb i. Det er fortsatt en del små utfordringer før det er mulig å lage den, men jeg regner med det meste lar seg gjøre.

 

-Styring.  Segwayen styres jo med tankekraft. Jeg har tenkt badekarwayen skal styres på samme måte.

-Framdrift. Man skal sitte på en liten benk inne i stampen og plaske med beina. Denne plaskingen skal på et eller annet vis gjøres om til energi som driver badekarwayen framover.

-Trapper. Man er jo i praksis en Dalek (av den gamle sorten) fra livet og ned, så trapper må man bare unngå.

- Avstigning (utstigning): Man vil ankomme jobb enten uten bukser eller i en våt badebukse, hvis man er sjenert. Jeg tror det skal være mulig å utstyre badekarwayen med et oppbevaringsrom til nederklærne sine, eventuelt vil den leveres med matchende ryggsekk. Det er fortsatt et problem akkurat når man går ut av den. Så bakpå badekarwayen skal det henge en sammenleggbar omkledningskabin. Og et håndkle.

-Holde vannet varmt. Dette gjøres med overskuddsenergien fra plaskingen (den som ikke blir brukt til framdrift)

-Hygiene. Man må ha en sånn akvariefiskrensepumpe hengende i beltet.

 

Eventuelt kan jeg kaste inn håndkle og begynne å gå med stilongs.