Jeg har en feide. Det føles bra. Det hele begynte for noen uker siden, da jeg ganske plutselig dro avgårde på et kurs. Det gikk litt sånn i hyrten og styrten og jeg fikk ikke låst pc’n min før jeg dro (en helt tullete informasjon å komme med; jeg låser aldri pc’n min om jeg vet at jeg kommer tilbake samme dag, men ved å late som om dette var unntaket heller enn regelen, så får det meg som å framstå som mer strukturert. Og strukturert vil man jo være.  Altså leker jeg med ordene og tegner glansbildeversjonen av meg selv. Litt av fordelen med å ha blogg det der). Det var et bra kurs, masse grafer, og det liker vi jo, men det varte lenge (jeg tror sjefen min sovnet på et tidspunkt), og da vi kom tilbake, var det egentlig bare å lukke alle programmene, stenge av datamaskinen og gå hjem for dagen. Det viser seg da at mens jeg var borte har en kollega av meg sneket seg inn på kontoret mitt og lagt inn en skrivebordsbakgrunn med et særdeles grufullt bilde fra filmen Eksorsisten. Som om ikke det var nok, oppdager jeg to dager senere at noen har vært og herjet med autosignaturen på eposten min, slik at jeg i to dager har sendt ut jobb-epost undertegnet med

HKH Sonja *etternavn*

*stillingstittel*

*firma*

Nå var det ingen tvil lenger; dette måtte hevnes. Da jeg for ikke så alt for lenge siden hentet barndomsminnene mine, var det en del ting i blandt dem, som egentlig burde kastes, men som jeg bare ikke klarte å kvitte meg med.  Nå fikk jeg gjenbrukt jaffal noen av dem.  Da kollegaen min kom på kontoret sitt etter pinse hadde jeg pyntet det for ham:

Nå er jeg spent på hvordan dette kommer til å gå videre.  Jeg er litt nervøs, slike ting har en tendens til å bli morsommere og morsommere, helt til de plutselig tipper over, og ikke er noe morsomme lenger i det hele tatt.  På den andre siden er jeg i ferd med å anskaffe meg en erkefiende.  Hvor kult er ikke det?

I løpet av den siste måneden har jeg sett Carl Orffs Carmina Burana, Bertold Brechts Mann = Mann, Pietro Mascagnis Cavalleria Rusticana og Ruggiero Leoncavallos I Pagliacci.   At jeg  i det  hele tatt putter disse fire i samme kulturelle sekk, sier vel litt om mitt nivå; sannheten er vel at jeg får inn de aller fleste kulturelle  impulser gjennom tv-serier  og stand up.  Men nå har jeg iallefall lært to nye ting:

1.  De aller fleste operaene dreier seg om at Tenoren prøver å få Sopranen til sengs, og så dør de.

2.  Det finnes et internasjonalt kikke-ut-av-vinduet-(og-se-etter-elskeren-din)-skuespillergrep.  Jeg vet ikke hvor mange av dere faktisk legger den ene underarmen på vinduskarmen, før dere tar av haspen, åpner viduet, og ser til høyre og så venstre når dere skal kikke ut av vinduet (og se etter elskeren deres), men slik mimes det altså på scenen i opptil flere (minst to) land.

Ellers var gleden stor, da jeg oppdaget mannen som ga meg mitt livs mest paranoide øyeblikk på scenen på Mann=Mann; der hadde de også den mest fabelaktige bruken av luft-hermetegn (sånn med to fingre på hver hånd som vifter når man er ironisk); den er alene grunn for å se stykket på Rogaland Teater.

Jeg trenger å dras ned litt.  På lørdag var jeg med og blindtestet vin.  Dette kan ende med nasal stemme, ovenfra-og-ned-blikk, og stiv lillefinger (fun fact: grunnen til at stiv lillefinger ses på som fornemt er at Loius XIV hadde en leddsykdom som gjorde at lillefingeren hans stod rett ut da han feks drakk vin.  De andre på hoffet gjorde det samme slik at han ikke skulle føle seg rar og utenfor.  Det er forresten også grunnen til skarre-r’en).  Jammen bra at det snart er Melodi Grand Prix.

(trykk på grafen for å se den større)

Av denne grafen kan vi konkludere følgende:

På en normal dag, skal det være mulig å motstå behovet for kakao, med mindre man jobber overtid

Man jobber ikke overtid på en god dag (da er det per def. ikke noen god dag lenger)

Fredags ettermiddag må man ha kakao uansett.

På en dårlig dag får man bare kjøre på med kakao, om ikke annet for å få kurven til å gå under “uimotståelig”

Det er vanskelig å viske vekk blyantstreker, når man har tegnet over dem med markørpenn.