Jeg liker observasjonsdetektivisme a la Psych, The Mentalist og for så vidt House, og jeg er bunnforelsket i den nye Sherlockserien til den Briljante Steven Moffat (sesong 1 kan kjøpes på DVD/Blue Ray her), og Sherlock Holmes: A Game of Shadows  fokuserer nok på andre deler av historien/universet enn de som gjør at jeg liker slikt, så det var litt nedtur.  Når det er sagt, så har jeg veldig sansen for (og, ja, dette er antageligvis en sånn ting man ikke skal innrømme) Guy Ritchies slow motion/rask klipping/fiksering på detaljer-stil , og koser meg stort sett når jeg ser filmene hans. Så for å oppsummere de to svært rotete setningene; Sherlock Holmes: A Game of Shadows er grei nok til sitt bruk.

Så til det mest fantastiske noen sinne: Jeg så denne filmen på kino (den første i denne adventskalenderen?), og kiosken skulle bytte smågodtleverandør dagen etter, så ALT SMÅGODTET VAR GRATIS!! Det var bare å forsyne seg.

Når bør man se denne filmen: dagen før kinoen bytter smågodtleverandør.

3/5 (Sherlockserien til Moffat ville fått 4,5/5, bare sånn for å vise at jeg ikke er halvlunken til alt jeg ser på. Der finnes ting jeg elsker)

Jeg føler meg litt som han der afrikaneren som går på ski og har en sønn som heter Dæhlie, og som pleier å komme i mål når de andre driver med medaljeutdelingen (sportsreferanse!), men jeg skal bli ferdig med denne adventskalenderen, selv om det tar litt lenger tid (jeg har fått alle 10 sesongene av Friends til jul. Nå er jeg kommet til den biten hvor Ross&Rachel endelig er blitt sammen, og snart dukker Sjalu!Ross  opp, og da blir det nok greiere å få sett mer film) enn planlagt.

Årets første film ble altså Limitless, med Bradley Cooper, som jeg liker ikke bare fordi han deler fornavn med en viss herr Whitford som jeg er veldig glad i (så glad i faktisk, at jeg aldri helt klarte å se Malcolm i midten, fordi hun som spiller mora der er gift med Bradley Whitford i virkeligheten, og jeg bare ble bitter og sur av å se henne), men også fordi han er pen og pleier å spille i filmer jeg liker. Så også med Limitless. Jeg skulle ønske at det var litt mer av alt det gøye man får til når man har full tilgang til hjernen sin, jeg synes sånt er så artig. Dessuten syntes jeg narkolangeren som spiller rollen som ”hindring som må overkommes” virker litt tvungent og rart og malplassert.  Men han er russisk, og etter at jeg ble ”flørtet” med av en russisk ”gangster” da jeg var i New York, har jeg funnet den aksenten ganske så sexy. Så det var da noe.

Jeg likte ideen her, og også til dels hvordan den ble utført. Jeg likte også flere av de visuelle triksene som ble brukt og dessuten bemerkningen om hvordan bare et dophue ville hatt den frisyren som han hovedpersonen har i begynnelsen av filmen (når han er nykter), og at han så klipper seg (og får seg en jobb…) etter han begynner med narkotika. Det er sikkert en kommentar på samfunnet… eller hår eller noe.

Når bør man se denne filmen: Når man skal leie film med venner en lørdagskveld. Mye å snakke om etterpå.

3,5/5