Sonjas ordentlige blogg

Det finnes en sjokolade
Den er liten og rund
og pakket inn i sølvpapir

Den ble kjøpt inn før jul,
av en kollega til en annen
som del av en
førjuls-unnskyld-at-jeg-sendte-deg-på-kontoret-da-du-var-frekk-sjokoladekurv.

Det finnes en sjokolade
som lå i en kurv
sammen med andre sjokolader
og mens de ble spist,
ble den selv liggende

til den ved et uhell
ble dyttet ned
bak skapet som
førjuls-unnskyld-at-jeg-sendte-deg-på-kontoret-da-du-var-frekk-sjokoladekurven
står på

Det finnes en sjokolade
Som lå uoppdaget
mellom skapet og en glassvegg i et halvt år.
 
Det finnes en sjokolade
Jeg vet om den nå.
Men skapet lar seg ikke rikke
(vi har prøvd)
og ledelsen av bedriften er mot
knusing av glassveggene for personlig vinning.

Det finnes en sjokolade.
Jeg ser den hver gang jeg skal til skriveren
eller jeg skal hente meg en kopp te.
Den er liten og rund
- så liten at jeg ikke hadde trengt å ha dårlig samvittighet for å spise den

Det finnes en sjokolade.
Jeg er sikker på den er verdens beste,
jeg tror ikke det finnes noen sjokolade så god som denne.
 
Og den vil aldri bli min

(med mindre jeg fortsatt husker den når vi skal flytte kontor til neste år.)

Jeg har ordnet meg gjesteblogger! Hvor kult er ikke det? Jeg har tidligere omtalt henne som en av min beste venninner, og vil benytte anledningen til å komme med en liten rettelse på en feilinformasjon jeg kom med i kommentarfeltet der. Det var ikke Dance with a Stranger hun var på da hun trodde hun var på U2-konsert, men Stage Dolls.

Gled dere til torsdag eller fredag. Da braker det løs.

Dette er nok allerede blitt gjort et halvt dusin ganger av andre bloggere, men når jeg en gang har sett showet, hørt alle sangene og gjort meg opp en mening om hver eneste en av dem, så skulle det bare mangle at jeg ikke benyttet meg av anledningen til å publisere dem på Internettet.

Seansen blir overvært hjemme hos P.I.C som for anledningen har ommøblert, for at vi skal se skikkelig. Hun har verdens minste TV. Hun har også fått beskjed om at hvis hun er morsom så risikerer hun å bli blogget, så det er avklart (jeg har etterhvert en del RL-venner som leser bloggen min. Det er veldig hyggelig - hei, venner - men det betyr at jeg ikke lenger uforbeholdent kan stjele morsomhetene deres)

Skalaen går fra 1-10 poeng, og jeg har lov til å gi så mange sanger jeg vil samme poengsum:

1. Romania:

Ru stemme. “Stringermi”! Det var faktisk ganske fint til dama begynner å synge. Mistenker at min kjærlighet til italiensk musikk fra tidlig nittitall lurer meg til å tro at denne sangen er bedre enn den er. 7 poeng.

2. Storbritania:

Han ligner på hun Skunk Anansie-dama. Teit quasi-latino. Liker glitterkantene. 3 poeng

3. Albania:

Stygg sang - dama gir meg 90-tallsvibber (i ettertid tror jeg at jeg kunne likt denne sangen i en annen setting. Men helt sikker er jeg ikke) 2 poeng

4. Tyskland:

De er veldig peppy, spesielt hun blonde. Sangen ikke fullt så mye. Helt grei pop. 4 poeng

5. Armenia

Veldig rar dansing på korguttene. Sånn østeuropeiske greier; må vel bare venne meg til det, men liker det ikke enda. 3 poeng

6. Bosnia

Han kommer ut av skittentøyet! Lange bein og stumfilmaktige bevegelser. Sangen tar liksom ikke av (ok, det tok bare litt tid). Hun er klovnete. Litt monotont, men plusspoeng for rarheten 5poeng

7. Israel

“The fire in your eyes” - god GP-tittel. Med fare for ikke være helt politisk korrekt, så irriterer jeg meg over ch-lydene. Kjedelig ballade. Korguttene tulledanser helt i utakt med hverandre. 4 poeng

8. Finnland

GP-”hard” rock. Lordi light. Hakket penere. Mann med langt hår i vindmaskin. Hm. 5 poeng

9. Kroatia

“Landets mest populære gatemusikanter” Jeg lurer på hva det innebærer, P.I.C mener det sikkert er noe tilsvarende Banjo-Kari. Jeg synes det er koselig, dessuten liker jeg at han kaller seg 75 cents. Tango! Ekstrapoeng for spilling på røde flasker. 7 poeng.

10. Polen

Havfruekjole. Hvitt flygel, strykere og røykmaskin. Jeg får en eller annen form for overdose. Hun er litt hylete. 4 poeng.

11. Island

Han ser veldig glad ut for å være på scenen. Vi synes veldig synd på hun i for små, og når P.I.C registrerer at hun også har på seg korsett sitter sympatipoengene løst. Ikke så veldig originalt techno-ish, men burde være dansbart. 5 poeng.

12. Tyrkia

P3-rock. Absolutt noe jeg kunne hørt på, sånn i bakgrunnen. 6 poeng

13. Portugal

Oh! Dramatisk. Alt for store øredobber. Fint refreng. Modulation! 5 poeng

14. Latvia

Piratpop! Ga poeng uhørt, da jeg fortsatt er i sjørøvermodus. P.I.C mener at kostymene ser ut som om de er tatt ut fra en PotC-pornoparodi (ikke at hun noensinne har sett en PotC-pornoparodi, men alle har vel en formening av hvordan kostymene i en slik film ville sett ut). “We will steal the show, Jolly Roger go!” Denne sangen er purt gull. 10 poeng

15. Sverige

Charlotte! Det er jo Charlotte! Hadde egentlig håpet på Christer Sjögren sitt bidrag. Den ville jeg elsket å hate. Blir betuttet av at hun er i svart/hvit, og både jeg og P.I.C blir veldig lettet når hun dukker opp i farger. Likte den forrige hennes bedre. 4 poeng

16. Danmark

Han var vel søt! Bukseseler og sixpence, det er alt for lite av det nå til dags. God rytme. Skliing over gulvet er sexy. P.I.C: “Sesamstasjon er det!” Hoppe-hinking er også sexy. Og smilehull. 8 poeng

17. Georgia

Space-Audrey Hepburn! Kan ikke notere, må få med meg klesskift. Blir imponert. 6 poeng

18. Ukraina

Menn på boks! Hodedansing. Pipinga kunne fort blitt irriterende, men fordi de nikker i takt med den, blir det kult. 3 poeng.

19. Frankrike

Damer med bart! Deilig selvironisk. Veldig behagelig sang. Vil bare at dubaduappa-koringen skal fortsette og fortsette og være soundtracket mitt når jeg går på gata. 9 poeng

20 Azarbasjan

Gledet meg veldig (av Eddie Izzard-relaterte grunner), men blir skuffet av hyling. Så tar det seg litt opp. Kult med himmel/helvete-tema. Han onde ligner litt på Rock’n'roll Wolf. 5 poeng

21. Hellas

Ungpikeaktig jeg-er-uskyldig-men-ikke-så-uskyldig-pop, og muligens det-er-ikke-spasmer-det-er-bare-sånn-jeg-danser-dans. 2 poeng

22 Spania

Jeg skjønner ikke dansen. Synes det er for rotete til at den kan slå an. Det hjelper ikke at hun ene gjør feil hele tiden (comic relief - ikke udugelig) 1 poeng

23 Serbia

Man kan aldri ha for mye lilla øyenskygge. Men veldig skrå øyenvipper. Litt som om Rolf Løvøand og Johnny Logan har slått seg sammen og bestemt seg for å lage en dårlig sang. 3 poeng

24 Russland

Dette minner meg om noe. Wild world. Stakkars skøyteløperen, han må jobbe, det virker ikke så veldig glatt. 4 poeng.

25 Norge

Og det var det for i år. Middels fornøyd.

Bilen min er døende. Vi byttet nylig batteri, og nå er eksosrøret knukket rett foran lydpotta, så vi bråker noe fryktelig når vi kommer. Dessuten kan vifta bare stilles på litt over middels varmt, antenna har fallt av, og vi har fortsatt de evigvarende bulke og råteproblemene.

Jeg har desverre svært begrensete bilmekanikerevner, så det er ikke så mye jeg kan gjøre, men se:

Med discokule i speilet går alt så meget bedre.

Iversen tagget meg med et sånt merkelig bok-meme. Det man skal gjøre er følgende:

• Plukk opp den boka som ligger nærmest.
• Slå opp på side 123.
• Finn den femte setningen.
• Post de neste tre setningene.
• Tægg fem andre stakkarer og husk å nevne hvem som tægget deg.

Den boka som ligger nærmest pc’en er Mads Ringås Rudolf-rebusen, fordi jeg ikke rydder, og bare setter ting inn i dvd-hylla når de ligger i veien. Det er en parodi på Da Vinci-koden (jeg har tre forskjellige parodier på Da Vinci-koden, jeg vet virkelig ikke hva som er galt med meg). Setningene som da skal presenteres er (tror jeg. Jeg blir forvirret av oppgaven. Skal jeg telle med den første halve setningen som er på siden? Skal jeg skrive fra setning fem og utover, eller skal jeg begynne på neste setning? Jeg er så glad jeg er ferdig med eksamener og slikt for alltid):

Mens den kjørende samen i forsetet forsøker å gjenoppleve smaken fra den saftige, stekte løken, lukten fra det sprø baconet og poppelyden fra den varme ostegrillen, drømmer de sovende pasasjerene i baksetet om gull og grønne skoger. Kirsi fantaserer om postasken hun holder i hendene er full av diverse rikdommer, mens Rehmer drømmer om å bli renvasket fra denne triste saken. Da kan han nemlig fortsette med det han lever og ånder for, nemlig å designe marsipan.

Jeg tagger ingen, fordi jeg er en rebell som ikke alltid følger alle reglene.

30 i fjor, det vil si at jeg blir 29 i år. Gjør det ikke? GJØR DET IKKE?

Spørsmålet på alles lepper den siste tiden har vært:  Hvordan blir sjokoladekuler med feks nøtter i så runde?

Jeg sendte mail til Den Lille Nøttefabrikken, jeg, og en dame ved navn Hilde ga meg et veldig hyggelig svar.  Så nå kan jeg avsløre for Internettet, og resten av verden hvordan dette gjøres.

“Sjokohassel er det vi kaller et dragert produkt. Vi har mange slike produkter - chilinøtter er ett eksempel og i Brynild Gruppens sukkervarefabrikk brukes metoden stadig.

Ugangspunktet er en kjerne - i dette tilfellet hasselnøtt. Disse legges i en trommel som ligner veldig på en sementblander. Se forøvrig vedlagt bilde fra en chilinøttproduksjon. Vi tilsetter sjokolade i trommelen, og når trommelen settes i gang og går rundt og rundt, fester sjokoladen seg til hasselnøtten. På denne måten får vi en ganske perfekt kule, og en glatt og fin overflate. “

Jeg synes fortsatt det har et anstrøk av magi over seg, men det er helt klart klarere.  Dessuten mener jeg å ha sett noe om dette her på Lekestue en gang, så dette er noe som vi alle har glemt at vi visste.  Hun minnet meg også på at det er mulig å få omvisninger i sjokoladefabrikker, en mulighet jeg helt hadde glemt at eksisterte, og som jeg kommer til å se nærmere på når det passer seg sånn.

Jeg har en feide. Det føles bra. Det hele begynte for noen uker siden, da jeg ganske plutselig dro avgårde på et kurs. Det gikk litt sånn i hyrten og styrten og jeg fikk ikke låst pc’n min før jeg dro (en helt tullete informasjon å komme med; jeg låser aldri pc’n min om jeg vet at jeg kommer tilbake samme dag, men ved å late som om dette var unntaket heller enn regelen, så får det meg som å framstå som mer strukturert. Og strukturert vil man jo være.  Altså leker jeg med ordene og tegner glansbildeversjonen av meg selv. Litt av fordelen med å ha blogg det der). Det var et bra kurs, masse grafer, og det liker vi jo, men det varte lenge (jeg tror sjefen min sovnet på et tidspunkt), og da vi kom tilbake, var det egentlig bare å lukke alle programmene, stenge av datamaskinen og gå hjem for dagen. Det viser seg da at mens jeg var borte har en kollega av meg sneket seg inn på kontoret mitt og lagt inn en skrivebordsbakgrunn med et særdeles grufullt bilde fra filmen Eksorsisten. Som om ikke det var nok, oppdager jeg to dager senere at noen har vært og herjet med autosignaturen på eposten min, slik at jeg i to dager har sendt ut jobb-epost undertegnet med

HKH Sonja *etternavn*

*stillingstittel*

*firma*

Nå var det ingen tvil lenger; dette måtte hevnes. Da jeg for ikke så alt for lenge siden hentet barndomsminnene mine, var det en del ting i blandt dem, som egentlig burde kastes, men som jeg bare ikke klarte å kvitte meg med.  Nå fikk jeg gjenbrukt jaffal noen av dem.  Da kollegaen min kom på kontoret sitt etter pinse hadde jeg pyntet det for ham:

Nå er jeg spent på hvordan dette kommer til å gå videre.  Jeg er litt nervøs, slike ting har en tendens til å bli morsommere og morsommere, helt til de plutselig tipper over, og ikke er noe morsomme lenger i det hele tatt.  På den andre siden er jeg i ferd med å anskaffe meg en erkefiende.  Hvor kult er ikke det?

I løpet av den siste måneden har jeg sett Carl Orffs Carmina Burana, Bertold Brechts Mann = Mann, Pietro Mascagnis Cavalleria Rusticana og Ruggiero Leoncavallos I Pagliacci.   At jeg  i det  hele tatt putter disse fire i samme kulturelle sekk, sier vel litt om mitt nivå; sannheten er vel at jeg får inn de aller fleste kulturelle  impulser gjennom tv-serier  og stand up.  Men nå har jeg iallefall lært to nye ting:

1.  De aller fleste operaene dreier seg om at Tenoren prøver å få Sopranen til sengs, og så dør de.

2.  Det finnes et internasjonalt kikke-ut-av-vinduet-(og-se-etter-elskeren-din)-skuespillergrep.  Jeg vet ikke hvor mange av dere faktisk legger den ene underarmen på vinduskarmen, før dere tar av haspen, åpner viduet, og ser til høyre og så venstre når dere skal kikke ut av vinduet (og se etter elskeren deres), men slik mimes det altså på scenen i opptil flere (minst to) land.

Ellers var gleden stor, da jeg oppdaget mannen som ga meg mitt livs mest paranoide øyeblikk på scenen på Mann=Mann; der hadde de også den mest fabelaktige bruken av luft-hermetegn (sånn med to fingre på hver hånd som vifter når man er ironisk); den er alene grunn for å se stykket på Rogaland Teater.

Jeg trenger å dras ned litt.  På lørdag var jeg med og blindtestet vin.  Dette kan ende med nasal stemme, ovenfra-og-ned-blikk, og stiv lillefinger (fun fact: grunnen til at stiv lillefinger ses på som fornemt er at Loius XIV hadde en leddsykdom som gjorde at lillefingeren hans stod rett ut da han feks drakk vin.  De andre på hoffet gjorde det samme slik at han ikke skulle føle seg rar og utenfor.  Det er forresten også grunnen til skarre-r’en).  Jammen bra at det snart er Melodi Grand Prix.

(trykk på grafen for å se den større)

Av denne grafen kan vi konkludere følgende:

På en normal dag, skal det være mulig å motstå behovet for kakao, med mindre man jobber overtid

Man jobber ikke overtid på en god dag (da er det per def. ikke noen god dag lenger)

Fredags ettermiddag må man ha kakao uansett.

På en dårlig dag får man bare kjøre på med kakao, om ikke annet for å få kurven til å gå under “uimotståelig”

Det er vanskelig å viske vekk blyantstreker, når man har tegnet over dem med markørpenn.