Sonjas ordentlige blogg

1. Jeg forteller matteprotesjeen min at hun har gjort framskritt, og at når hun først er igang med en oppgave så klarer hun seg greit.  Det største problemet hennes nå er egentlig meg.  Hun er for avhengig av at jeg hjelper henne i gang med oppgavene, og den eneste måten hun kan venne seg av med det, er å gjøre oppgaver når jeg ikke er der.  Først når jeg kommer til til bilen min går det opp for meg at jeg hadde Giles’ “Standing in the way” gående i bakgrunnen i hjernen min, hele tiden mens jeg holdt den talen.

2.  Jeg har en matteprotesjè.