Se: Jeg kan også begå dødssynder 3 november 2007
Posted by Sonja DaA in Fjortispoesi.Tags: føljetong, synding
4 comments
Jeg fikk ikke med meg første episode av Kristopher Schaus «De 7 dødssyndene» på torsdag, men jeg har hørt mye snakk om programmet i ettertid, og føler at jeg må opplyse om en ting: Man bryter ikke de syv dødssyndene. Man begår dem.
Jeg var dessuten på en måte litt forut for Kristopher med å begå døddsynder og offentliggjøre dem, selv om der han valgte å gjøre det i en tv-serie, så gikk jeg for å gjøre det i dikt. Og i langt mildere grad, vil jeg tro. Jeg begynte å å publisere dem her i bloggen, men ble ironisk nok overveldet av det jeg tror er “min” dødssynd Latskap, og gjorde den aldri ferdig. Det skal vi fikse på i dag.
De første ligger allerede ute:
Scenario 2: Du er forelsket i en du vet ikke er forelsket i deg 11 oktober 2007
Posted by Sonja DaA in Lister.Tags: føljetong, uforelsket
6 comments
Så. Du har møtt en fantastisk fyr, falt pladask, lagt deg etter ham, og etter hvert funnet ut/blitt fortalt at det ikke er gjensidig. Nå må du uforelske deg.
Tre ting du kan gjøre:
Jeg må benytte anledningen spesifisere det ene rådet fra i går litt. Dette her med å nyte forelskelsen, selv om den ikke er gjensidig. Da jeg var i tenårene var jeg veldig forelsket en gutt som ikke likte meg. Og da mener jeg ikke ”jeg liker deg ikke på den måten”-ikke liker, men de virkelig hatet meg, og selv om han sjeldent sa noe til meg direkte, så fikk jeg jevnlig tilbakemeldinger fra ”venninner” om hva han hadde sagt bak ryggen min. Jeg vet ikke om man faktisk må ha vært gjennom noe sånt for å sette pris på en enkel enveisforelskelse, hvor man i verste fall blir ignorert, eller om det hjelper å bare høre om det. Men jeg gjentar altså råd fra dag en: Kos deg med forelskelsen! (det kan være at jeg kommer til å gjenta dette rådet flere ganger, dette er en hjertesak for meg. Hvis du nå spør deg om jeg er den rette til å skrive om å bli uforelsket, når jeg egentlig er for at alle skal være mest mulig forelsket, så er du nok inne på noe. Men jeg tror det er for sent å stoppe meg nå, og sånn er det med den saken)
Men altså, om du har nok, ikke vil vente den av, så kan du få ham til å knuse hjertet ditt. Dette er kanskje en litt slem måte, da du tvinger ham til å være bad guy, og ikke helt smertefri for deg heller, men sett han i en kinkig situasjon, der han er nødt for å avvise deg hardt og brutalt, gå hjem og gråt dine modige tårer, og så, når stormen har lagt seg, innser du at han her var jo ikke noe hyggelig, og du gidder jaffal ikke være forelsket i en som er så slem.
En litt snillere versjon her er å bare bestemme deg for at han, ved å ikke forelske seg i deg, allerede har knust hjertet ditt. Gå gjennom hele prosedyrer med tårer og selvmedlidenhet, og kom ut på den andre siden tilfreds og uforelsket.
Filmtips: Sorry. Jeg kan ikke komme på noen filmer som går gutt møter jente-jente forelsker seg-gutt sier han ikke er interessert. Det finnes selvfølgelig variasjoner av disse, men de faller under andre scenarier, og passer ikke inn her. Men jeg kan gi et tips om en film du ikke trenger se: Blade Runner. Ja, det er dystert og nestenvakkert, men herregud! så kjedelig.
Deppemusikk: Love really hurts without you, Billy Ocean (Dobbelt-sorry, virkelig uinspirert i dag)
Trøstemat: Gulrøtter og agurk.
Grådighet 3 mai 2007
Posted by Sonja DaA in Fjortispoesi.Tags: føljetong, synding
3 comments
Dødsyndene dreier seg i bunn og grunn om grådighet; fråtseri er grådighet på mat, latskap er gårdighet på hvile, begjær er grådighet på kjødets lyster og sånn fortsetter det. Selve dødsynden Grådighet dreier seg om grådighet på penger. Nå er jeg så heldig at jeg aldri har vært verken ordentlig fattig eller ordentlig rik, og så lenge det holder seg sånn, så kommer ikke penger til å være noe viktig for meg. Min grådighet dreier seg derfor om grådighet på folk. (For tiden er det jeg er mest grådig på oppmerksomhet. Det er heldigvis ingen dødssynd, for da ville jeg i alle fall vært dømt til evig fortapelse.)
2. Avaritia - Grådighet
Vil ha deg
helt for meg selv
Hver gang jeg deler deg
blir du mindre virkelig
Det er mulig
jeg må
låse deg inne
Det får du tåle
Mine dødssynder 2 mai 2007
Posted by Sonja DaA in Fjortispoesi.Tags: føljetong, synding
4 comments
Jeg har ikke så mye å si for tiden. Men jeg vil ha oppmerksomheten som bloggingen gir meg (ingen kan si at jeg ikke er ærlig, jaffal), så jeg legger ut en diktserie om hvordan jeg begår dødsynder på nesten-daglig basis.
1. Ira - Vrede
Jeg hører
mine egne ord
og kjenner
dem ikke igjen
Logikk har aldri stoppet meg
Du vet hva du har gjort
(burde visst)
Din straff
er å se meg fråde
Da Oslo con furore
En verden i miniatyr 12 september 2006
Posted by Sonja DaA in Fra øvelsestiden.Tags: føljetong, Fra øvelsestiden, stæsj
add a comment
Som sagt; jeg liker ting. Annet jeg liker er: reising, shopping og minner. Det finnes noe som er ideelt for denne kombinasjonen av likheter (likligheter? det burde vært et fellesbetegnelse for ”ting som blir likt”): suvenirer. Problemet med suvenirer er at de er så uhyggelig stygge. Nå liker jeg kitsch ganske godt (følg med videre på denne serien – så vil du ganske sikkert få se eksempler på det), men det er noe med den billige plastfinnishen slike produkter har, som bare ikke appellerer til meg. Så hva gjør man? Man tester teorien om at hvis noe bare er gjennomført nok, så har det ikke noe å si hvor lite attraktivt utgangspunktet er. Så jeg bygger verden i miniatyr, med utgangspunkt i hvor jeg har vært.

(Twin Towers i Kuala Lumpur Malaysia mangler, dem glemte jeg. Dessuten irriterer det meg at etter to uker i California, etter å ha vært i bla San Francisco og Los Angeles, så endte jeg opp med parlamentsbygningen i Sacramento.)
These are a few… 5 september 2006
Posted by Sonja DaA in Fra øvelsestiden.Tags: føljetong, Fra øvelsestiden, stæsj
add a comment
Jeg er materialistisk, og jeg skammer meg ikke over det engang. Jeg tror jeg har sunne verdier, og er nok mer glad i mennesker enn ting, hvis jeg for eksempel hadde vært i et brennende hus med et menneske og med tingene mine, så ville jeg ha reddet mennesket før jeg reddet tingene, selv om det var et menneske jeg egentlig ikke likte noe særlig. Men jeg har mange ting, og jeg liker dem godt. Mesteparten av tiden bare koser jeg meg med tanken over at jeg eier disse tingene, men nå tenkte jeg at jeg skulle legge dem ut her på bloggen min. Ikke for at du skal bli misunnelig, men fordi du skal kunne glede deg over alle disse fine tingene, som er mine, mine, mine!
Førstemann ut er Manneken Pis-vinåpneren min. Ikke bare er den utrolig kul, men jeg fikk den i sin tid av studievenninnene mine, en fantastisk gjeng med folk, så den har stor affeksjonsverdi også. Eneste ulempen er at det er ikke så lett å åpne vinflasker med den.