Sonjas ordentlige blogg

Jeg skjønner at de med “Happy Day” mener bursdag, men forstår ikke hvor de vil hen.  Det er først etter at samtalen er over at det går opp for meg at jeg i det lengste nektet for at jeg hadde en bursdag i det hele tatt.

En ting er at jeg har fått bloggerhjerne.  Alt jeg gjør blir kommentert av en fortellerstemme som er akkurat litt for nøyaktig med ordvalget, og prøver å spinne alle opplevelser slik at de får et sluttpoeng.  Jeg husker ikke en gang hva jeg tenkte på før jeg begynte å blogge.  Noe må det jo ha vært.

Hun peker på brillene mine og spør om noe.  “Disse?” sier jeg, “de kjøpte jeg i Los Angeles i 2004 da jeg var der med en venninne” på portugisisk (eller, det jeg egentlig sier er “Los Angelees”.  Det er den lange e’en på slutten der, som gjør det portugisisk).  Hun henvender seg til venninnen sin, og de snakker sammen.  Det var tydeligvis ikke det de lurte på.  Venninnen reiser seg og går inn i leiligheten til onkelen min, og kommer ut med en bærepose med briller.  Det skjønner jeg ingenting av.  Ikke de heller, tydeligvis.  Vi sitter i undring sammen.

En annen ting er at dette går ut over reisedagbokskrivingen min.  Jeg har skrevet reisedagbok over de fleste reisene mine de siste 10 årene.  Delvis “poetiske” betraktninger, så svulstige at jeg nesten ikke klarer lese dem selv, delvis dagboknotater, lister, utdrag fra samtaler og helt nøkterne oversikter over “hva jeg har gjort i dag”.  I snitt har jeg vel skrevet rett under 1 A5-side pr dag.

Han sier jeg lett kommer til å kjenne ham igjen.  Bestefaren hans var tysk, så han er blond.  Jeg husker dette fra Italia, og blir ikke overrasket når håret hans viser seg å være  i underkant av en sjattering lysere enn mitt. Alt som ikke er svart hår, er blondt her.

Etter at jeg fikk bloggerhjerne har jeg nå skrevet over 30 sider fordelt på 8 dager.

Jeg har begynt å uttale det “Noruega” som på spansk(-ish) og ikke “Norvegia” som på italiensk.  Nå skjønner folk jeg er fra Norge og ikke New Jersey, og utbryter begeistret “Bacalao!”

OK, det blir ikke sånn at man bare kan ønske seg overskrifter i denne bloggen, og så får dere dem (men ikke la det stoppe dere fra å prøve av den grunn), men det slo meg at jeg burde skrive om blogger jeg syntes var kule, og side Minneapolise er kul, og siden hun ønsket seg det, så fikk hun denne.  Noe av det jeg liker best med bloggen til Minneapolise, er disse historiene hun forteller om hvor rart det er å bo i USA, uten at det blir foraktfullt og nedlatende, sånn som det ofte blir når vi skal snakke om “dumme amerikanere”.  Neida, her er det morsomt og snodig som gjelder.  Derfor er Minneapolise kul.

En annen som er veldig kul, er Esquil.  Og ikke bare på grunn av Du lager min dag-prisutelingen han hadde gående.  En ting er novellene hans (ja, klikk på linken,  les dem alle.  Du kommer til å takke meg.  Dette er ordentlige noveller, og ikke sånne historier som folk skriver og kaller noveller, og tror at ingen kommer til å merke at de blir lurt.  Jeg merker det, jeg.  Ja, dette gjelder spesielt dere historieskriver: klikk på linken, og les novellene til Esquil, helt til dere skjønner hvordan en novelle skal være), en annen ting er at han har skikkelige nyttårsforsett og han skriver dessuten dikt om ting jeg liker.

Enda en kul blogger er Undre. Rent bortsett fra å ha en sånn blogg som tar opp viktige ting, så har hun virkelig hjulpet meg og mange andre  med å finne ut av wordpress, både gjennom krasjkursserien sine, og ved å være tilgjengelig på mail.  Super dame, det der.  Dessuten praktisk.  I tillegg har hun Lyden av Undreverset, hvis man har den i derre tingen som tar inn nye bloggposter etterhvert som de dukker opp, så kan man høre ny, kul musikk når man leser blogg.

Det finnes mange flere kule blogger der ute, men nå må jeg legge meg, så fort og gale: fra barndomshjemmet til Iversen, om hvor vanskelig det er å innføre nye ord og uttrykk, og denne historien fra Bærturen, som jeg prøvde å fortelle søskene mine i julen, noe som tok en evighet, da jeg ikke klarte å slutte å le.  Dessuten:  Rolls Røys tar sangtekst på alvor og Galithralia lærer å kjøre bil.

Jeg liker altså de søkeordene som fører folk inn til bloggen min så godt.  Og siden bloggtørken min ikke ser ut til å gi seg, så deler jeg dem med dere nå.

Kan jenter bruke støvsuger?
bruksanvisning for kvinner
“stilling ledig” kjæreste
lusa på gangen hvilken gang
11 & “på en skala fra 1 til 10″
hvilken dato er nyttårsaften?
hvor kommer gul fra
lei av for trange bukser?
hvilken nytte gjør ulven
skremmer menn på date

Og til deg/dere som til stadighet googler “Sonja rocker”: Ja, det gjør jeg.   Sånn.  I morgen blir det dikt, og hvis ikke ting bedrer seg, så begynner jeg nok å matblogge igjen snart også.

Det er ikke bare Fjordfitte som har en sånn advarsel når man skal inn på bloggen hennes.  Noen har funnet det for godt å lage en sperre for min blogg også.  Jeg skjønner ikke helt hva som er blitt reagert på, jeg prøver jo så hardt å ikke støte noen som helst, men jeg har en teori rundt at det muligens er danskene som har laget ryktet om at eskimoene har hundrevis av ord for snø, og at de nå er sure for at jeg har avslørt dem.

Dette gjør meg dessuten hakket kulere enn Fjordfitte, da hun, så vidt jeg skjønner har laget sperren sin selv, mens jeg har fått min av noen andre.  Yeah! Jeg er på vei.  Om litt skal jeg få meg meninger om ting og sånn også.

Tørke

Jeg er på vei til bensinstasjonen på andre siden av gaten for å kjøpe startkabler. I mitt stille sinn tenker jeg “dette blir det blogg av”. Bilen min er tom for batteri; ikke fordi jeg glemte å skru av lysene, men fordi jeg ikke gidder å gå til jobb, og strekningen er så kort at hvis jeg kjører den med vifta og varmen på fullt (noe jeg må pga fuktproblemene), så er det mindre strøm på batteriet når jeg kommer fram, enn da jeg dro hjemmefra. Gjør man det mange nok ganger, så tappes batteriet til slutt, noe som har skjedd nå. Dessuten tror jeg niplene trenges smørt. Så nå må jeg vel begynne å gå til jobb hver dag; ufrivillig frisk luft og mosjon om morgenen. Og jeg som har sluttet å røyke og alt. Man skulle tro at det automatisk førte til at man slapp gjøre noe som helst annet sunt i minst et halvt år fram i tid. Nå tror jeg at jeg skal begynne igjen, bare for å opprettholde lastenes balanse. Jeg leste et sted at summen av alle laster er konstante, og nå som jeg har sluttet å kjøre til jobben, står jeg i fare for å begynne å knekke knoker eller noe, hvis jeg ikke begynner å røyke igjen.

Dessuten tror jeg at jeg har mistet evnen til å blogge igjen, så jeg klamrer meg altså til håpet om at startkablene skal gi meg noe å blogge om. Symaskinen jeg lånte sist uke hadde jeg samme forhåpningene til, og når jeg er kommet over sorgen over at jeg nesten helt sikkert har ødelagt de kule grå buksene mine, så kan det være at jeg kan dra nytte av det. Men ikke før. Jævla grønne metallmonster!

Dessverre viste det seg at jeg behersker startkabler rimelig bra, noe som egentlig er greit, for alternativet hadde vel vært at punchlinen på denne posten ville vært at jeg fikk 20.000 watt eller volt eller ampere (3Fy-kunnskap, hvor er det blitt av deg?) gjennom meg, og da foretrekker jeg å ha ingenting å blogge om.

Dritt.

 Kanskje.  Tror jeg. Det vil si: nesten helt sikkert.  Jeg gjorde hele den der Elsker-jeg-det?Hater-jeg-det?Og-synes-jeg-det-er-flaut?-greia i fjor, så den dropper jeg, og sier bare jeg hadde tenkt å se MGP på TV i kveld.  Helt til det gikk opp for meg at siden den holdes i Stavanger kan jeg dra å se på den selv.  

Jeg sendte sporenstreks en melding til min partner in crime når det gjelder MGP, men har ikke fått svar enda.  Jeg har en litt uggen følelse, for selv om hun liker MGP like godt som jeg gjør, så tror jeg kanskje at hun ikke anerkjenner delfinalene som en del av opplegget, og derfor muligens vil velge å stå over.  Ikke kan jeg spørre noen andre om de vil være med heller, for jeg er redd de ikke vil være venner med meg mer, etter at jeg har kommet med et så uanstendig forslag.  

Alternativet blir altså å dra alene.  Og å dra alene på MGP er trist på så mange nivåer.  Men det er mulig jeg gjør det likevel, om ikke annet for denne bloggens skyld.  (Jeg har nemlig sånn å-herregud-jeg-tror-jeg-mistet-evnen-til-å-blogge-uke, og da kan det være at jeg må gjøre ting, for å ha noe å blogge om.  Og nå klarer jeg jo faktisk å tyne to poster ut av MGP-sirkuset.  For det kommer referat i morgen.  Enten fra selve festen, eller fra hjemme foran tv’n)

Jeg tenkte egentlig jeg skulle skrive litt om Tre nøtter til Askepott, siden det kommer inn en del søkestrenger om den, men har fått den siste Harry Potter boka, og vil heller lese. Det som det synes å være mest usikkerhet rundt er navnet på dyra, så dem har jeg klart å finne da. Hesten heter Juracek, hunden Kasperle og ugla Rozarka. Ja, og musikken er stort sett laget av Karel Svoboda.

Jeg kjøpte meg en grønn ost. Den kostet latterlig mye, og jeg ville nok fått samme smaksopplevelsen med et tynt lag med pesto under hvitosten, men se så kul den er:

Bonus ved å ha en svenske i omgangskretsen sin: Den norske oversettelsen av Harry Potter byr på ekstra moro. Fniser nå litt hver gang snoppen som brukes i Rumpeldunk blir nevnt.
“En snopp må ikke berøres av bar hud før den slippes”
“Jeg merket meg at fødselsdagskaken din hadde form som en snopp”
“Og mens hjertet hamret fortere, satte han munnen mot snoppen”
Ja, så barnslig er jeg.

Man vet man bruker litt for mye tid på blogging, når man istedenfor å dagdrømme om å ha kjæreste planlegger hva man ville skrive om man skulle få en.

Jeg er så fornøyd med at Undre bare vant med to knappe stemmer, og ikke knuste meg fullstendig i Tordenbloggen (jeg drømte jeg ble jaget av pitbuller i natt), at jeg innfrir valgløftet jeg ga til Kristin om jeg gikk videre, selv om jeg er ute:  Større skrift på bloggen.  Og pynting til jul (det er ikke et valgkampløfte - det er bare til glede for meg selv (og muligens de som er tilstede)).  Og når vi først metablogger; flere morsomme søkeord som har kommet inn den siste tiden:

nye ting som ikke er oppfunnet
forelsket fetter kjæreste
venninna mi naken igjen
sjokolade+blog+pupper
kongelige på utedo
hvordan bruke litermål
en kort litt bra novelle som er skrevet
Når barberer man sauen?
heller kjøleskap enn kjæreste

Forrige gang resulterte postingen av søkeord i en eviglang hvordan bli uforelsket-serie.  Denne gangen satser jeg på at det blir minst ti poster om “hvordan bruke litermål”.

En trivelig førjulstid til dere alle.

Nå skal jeg blogge litt om bloggen min igjen, det er ikke noe jeg liker å gjøre (hvem er det jeg prøver å lure - jeg elsker å blogge om bloggen , men tror kanskje det ikke er så fryktelig interessant å lese om, og får derfor en litt emmen smak av det hele).

Jeg tror endelig at jeg har fått orden på linkelista mi, og dessuten ordnet meg en bloggroll på forsiden, med et knippe av de bloggene jeg henger mest i (men for all del - klikk på den “]Flere blogger jeg leser” nederst der, der er utrolig mye bra.  Den rare parantesen er for å få den nederst, rent alfabetisk, tar gjerne i mot innspill på hvor jeg kan gjøre det mer elegant)  Jeg har dessuten hevet meg på trenden med å anbefale enkelte poster (som jeg er så heldig å kunne kalle “Sonjatus” - hekkan jeg er fornøyd med den der) skal prøve å være flink og holde den oppdatert.

Og så har jeg vunnet ting (ja da, det er den egentlige grunnen til at jeg skriver denne posten - YEAH jeg har vunnet ting) noe jeg synes er fint og litt rart.  Premien kan beundres her; jeg vet jeg kommer til å gjøre det.

Driver og eksprementerer litt med tags, men vet ikke helt om jeg har taket på det - det er også litt usikkert om blir eller om jeg bare går tilbake til bare å merke alt jeg skriver med “Sonjaland” og ferdig med det.

Ellers er det ikke så mye å fortelle om bloggen min akkurat nå.  Går med planer om å pynte den til jul, men det er ikke sikkert at blir noe av, så det er egentlig litt hemmelig.  Det blir uansett ikke før 1. desember, så dere får vente og se.  Kanskje blir det, og kanskje ikke.

Jeg trenger altså en ny backup. Denne gangen skal backupen dessuten få vite at han er backup, slik at han ikke går hen og gifter seg med noen andre, sånn helt plutselig. Det er selvfølgelig sånn at om man finner seg en kjæreste, så brytes avtalen med øyeblikkelig virkning (med mulighet for gjenopptagelse etterpå, om det ikke skulle funke for deg og kjæresten - for det at jeg får meg kjæreste kommer tydeligvis ikke til å skje) Så hvis der er noen der ute som har tenkt “Vel, Sonja er ikke akkurat den jeg ville hatt som kone sånn i utgangspunktet, men om jeg ikke er gift innen 2016, så jo, kanskje, hun er nok bedre enn ingenting” så er altså nå øyeblikket å si ifra på. Tips om hvordan man, uten å bruke bloggen sin som kontaktannonse, kan finne en backup mottas også med takk.

Så noen artige søkeord som har tikket inn til bloggen min siden sist, sånn for å vise at jeg ikke bare er sutrete-singel, men også har humor (jeg leste et sted at når en kvinne sier at en mann har god humor, så mener hun at han er morsom. Mens når en mann sier at en kvinne har god humor, så mener han at hun ler av vitsene hans. Jeg synes det er uhyre fascinerende, uten at jeg helt kan si hvorfor. Uansett, hvis du vil ha en kone med god humor, så kan du altså bare gifte deg med meg, si “mårkjøtt”, og jeg bryter ut i latter)

lære synskhet
hvordan ikke bli fyllesjuk
tyngdekraften er kul
egenskaper + godt koneemne
legebesøk naken
riming med i
hva vil si at gasser er ikke vektløse
hvordan bli uforelsket?
disney romertall
tær
blogg avslørt
mårkjøtt