Sonjas ordentlige blogg

Jeg tror liksom at jeg er så rar og annerledes og original, men gang på gang må jeg innse at folk flest er like rare, annerledes og originale som jeg er.  Bare på sin måte.  Greit nok det, men nå må jeg også akseptere at jeg er en klisjè.  Både som kvinne, singel og som menneske.  Bare se her:

• Jeg har trimsykkel på boden (den ble riktignok flittig brukt i sin tid; men likefullt den bor på boden nå)
• Studietiden var den beste tiden i livet mitt
• Jeg kjenner meg bare SÅ igjen i Bridget Jones
• pledd, te-kopp(/dreamisbøtte) og grinefilm(Buffy).  Minst en gang i uka.
• Shopping gjør meg så utrolig lykkelig
• Jeg har flere par sko som er vanvittig fine, men som er helt umulige å gå i.
• Skapet fullt av klær, men ingenting å ha på meg når jeg skal på fest.
• Når jeg vasker, koster jeg støvet under gulvteppe, bortsett fra at jeg ikke har gulvteppe, og bruker stuebordet.  (og når gjestene kommer og dytter ut stuebordet 1/2 meter for å få plass til beina sine, blir det flaut)
• Jeg jobber heller overtid enn å si “nei, jeg har ikke tid” når noen ber meg om noe på jobben.

  Og til sist men ikke minst: når jeg har fakket helten, istedenfor å drepe ham, så binder jeg ham fast til en stol, forteller ham hele den skumle planen min, og forlater rommet for å la ham bli drept av en ikke helt ferdiguttestet torturinnretning, som han klarer å unnslippe i siste sekund.  Hver enda gang.

I natt drømte jeg om Johnny Depp.  Vi kom svært bra over ens.  Og ikke bare det, han fortalte meg at han drømte om meg også, og så snart han våknet, skulle han sette inn alle ressurser for å finne meg i RL (det var sånn han ordla seg “Jeg skal sette inn alle ressurser for å finne deg i err ell”.  Johnny Depp snakker norsk, hvem skulle trodd det?  Og han går i Jack Sparrow-kostymet når han er på sjekker’n i drømme).  Uansett, jeg regner med at det ikke tar så all for lang tid før han finner meg, og henter meg i sin private jet eller noe, så da stikker jeg. 

Jeg irriterte den lilla feen hans veldig senere på natten da, så dette er med forbehold om at hun ikke har gjort alvor av truslene sine om å fraråde ham å lete etter meg.  Johnny hører nemlig alltid på rådene til den lilla feen sin. 

Klineposten til Esquil fikk meg til å lure på hvor mange jeg egentlig har klint med. (Det fikk meg også til å lure på hvor kort man kan ha kysset, og fortsatt kalle det klining; er lepper-møtes-tunge-inn-tunge-ut-ferdig! klining? (Ulempen med å omtale dette som kyssing, er at folk kan ende opp å tro at man bare har fått en nuss på pannen, når der vidderlig var heftig - om enn kort - tungeaction tilstede) - Esquil du kan se det der som et spørsmål rettet til bloggen din).

Uansett, jeg satte opp en liste med alle jeg hadde klint med. Vel, prøvde jaffal, det er skummelt mange tomrom der på navn jeg har glemt, det var dessuten en periode der i -97 hvor jeg egentlig ikke brydde meg så hardt om å få noe navn av dem i det hele tatt. Etter å ha konsultert dagboka mi viser det seg at “Eg har vært borti ca 10-12 gutter de sista halla åre”. De er alle navnløse, og så er det det sikkert en 5-6 til som jeg har glemt, og så altså de 24 jeg endte opp med på lista. (Noen av dem er også navnløse, og huskes bare med beskrivelser av typen “Han pene jeg møtte da jeg var ute med Ingvil, og som ditcha meg i køen til Ricks, da jeg fortalte ham at jeg hadde mensen” og “kjempeekkel trønder med bart og hawaiiskjorte”). Jeg tror jeg ender opp med rett under 40. Jeg var forelsket i 4 av dem. Tre klinte jeg med fordi de ligner på folk jeg var forelsket i, og en klinte jeg med fordi han lignet på Espen Eckbo (jeg føler fortsatt at vi deler en hemmelighet hver gang han dukker opp på tv-skjermen, før det går opp for meg at det faktisk ikke er Espen jeg har klint med), og to trodde jeg kanskje det kunne bli noe mer med, selv om jeg kanskje ikke var forelsket akkurat der og da. Så var det en håndfull som jeg rett og slett synes var ordentlig pene, resten klinte jeg med fordi det var lørdag, og det var så lenge siden sist jeg hadde klint.

De siste syv årene har jeg vært singel, og jeg har klint med tre stykker (fire om vi får ta med 5-sekunds-scenarier av typen beskrevet ovenfor). Jeg synes det er litt lite. Så mitt nyttårsforsett er at jeg skal begynne å kline rundt. Minst en i måneden. Til jeg får meg kjæreste.

Jeg tror det er det beste nyttårsforsettet jeg har hatt noensinne.

(det andre nyttårsforsettet mitt tror jeg blir å prøve å utøve littegranne selvsensur på bloggen min. Det hadde sikkert ikke skadet)

Du spør om jeg vil danse
men jeg har ingen ben

Alt jeg har
er stemmen min
og den høres ikke
over stormene
som herjer

Gamle Walt
korallreviderte
min søsters skjebne
Det hjelper ikke meg

Det er et spørsmål om tid
før du slutter
å by meg opp til dans

det gjelder å
mønstre motet
til å innrømme at
jeg har en halefinne
innen da

Miss Piggy har tagget meg til å legge ut liste over det jeg ønsker meg mest her i verden.  Noe er for privat til å ha her på bloggen (ja, for tenk!) og noe har jeg helt sikkert glemt, men jeg tror jeg ville vært grisefornøyd om jeg hadde fått innfridd disse syv ønskene:

1. At alle får oppleve å være ordentlig lykkelige minst en gang i året.
2. At jeg blir en sånn person som synes det er gøy å trene (men ikke en sånn person som bruker det at jeg synes det er gøy å trene som et middel til å få andre til å føle seg som late, dårlige mennesker).
3. Den der kokeboka som Anne Kat Hærland har skrevet sammen med gourmetkokken – Inn med sølvskje, tror jeg den heter.
4. En kjempefest med alle vennene mine, og folk generelt som jeg liker.  På et cruiseskip.  I Karibien.  Som varer i ti dager.  Alle utgifter inkludert.  Og fri bar.
5. At Robbie Williams kommer og underholder på Cruiseskipfesten min.
6. Musikalske evner som gjør at jeg synger rent og fint og kan spille alle instrumenter like bra som pianistene på Beat for beat spiller piano.
7. Kjæreste.

Når det gjelder tagging:  Har du lyst har du lov!

Jeg har med varierende hell prøvd meg på disse Internett-date-sidene.  En av de første jeg fikk kontakt med var en hyggelig ung mann som hadde opptil flere bilder av seg selv i bar overkropp tatt hos fotograf på profilen sin.  Litt i overkant forfengelig for min smak, men jeg har for lengst innsett at om det skal bli noe på meg i det hele tatt, kan jeg ikke være så kresen at jeg ikke overser en dødssynd eller to i blant.  Dessuten virket han oppegående ellers, og oppegående er en egenskap jeg setter pris på.

Vi mailet fram og tilbake, hadde en trivelig, flørtende tone.  Han var nok noe mer frempå enn meg, og veldig opptatt hvorvidt jeg var “frekk” eller ikke.  Jeg var nok ikke helt med på notene, men svarte så godt som min innebygde blyghet tillot, mens jeg prøvde å fiske etter fritidsinteresser, tanker og følelser og rett og slett bli kjent med ham mellom de slibrighetene (det var rimelig sjarmerende slibrigheter).  Og det var tydeligvis nok, for mailene fortsatte å komme.  Han bodde dessuten noe sånt som 50 mil unna, så jeg tenkte at det nok aldri ble aktuelt å møtes i praksis, så det er mulig at jeg lovet litt mer enn jeg faktisk ville holdt (ja, du har rett, jeg er en liten gnager som kan finne på å føre deg bak lyset).

Helt til den dagen, der han, relativt ut av det blå, hadde flyttet til nabokommunen.  Og nå lurte på om jeg frekk nok til å komme og besøke ham.

…

Jeg innså at det var på tide å legge kortene på bordet, og innrømmet at på en skala fra 1 til 10, så var jeg nok bare 2 frekk, og da hovedsakelig i betydningen spydig.

Jeg hørte aldri mer fra ham.

Jeg er jo praktisk talt blitt mann av all fotballbloggingen denne helga, og det er på tide å gjenopprette balansen. Heldigvis har Avil sanset dette og kommet meg til unnsetning, ved å tagge meg med sexy-hunk-memet. Så uten mere jatt tar jeg fram kvinnsgrisen (purka?) i meg og setter i gang.

1. Robbie. Selvfølgelig. Og fordi sexyheten hans omfatter så mye mer enn bare utseende, så får dere en video.

2. Colin Firth. Han er britisk, har krøller og et smil av en annen verden. Hva mer kan man ønske seg? Og ja, han er Mr Darcy. Colin, ta på deg hvite skjorta, så tar vi oss en svømmetur.

3. Spike. James Marsters er kul han. Jeg liker musikken han lager, og han har fabelaktig muskuløse overarmer, men det er Spike som er virkelig sexy. Åh, duverden!

4. Johnny Depp - bra før også, men etter han ble sjørøver så klarer jeg ikke slutte drømme om ham.

5. Joaquin Phoenix. Og da først og fremst i Gladiator. Å titte på ham, var verdt å se gjennom hele den gudsjammerlig kjedelige filmen. Russel hvem?

6. Matt Dillon - “Matt Dillon can’t commit a crime, but goofy-teeth can” (han beholdt de falske tennene fra Alle elsker Mary, og bruker dem når han fasadeklatrerøver om nettene - eller kanskje ikke)

7. Nå tror jeg jeg endrer konseptet litt og gjør som Jannicke og Kristin og lister opp en del menn som kanskje ikke er sexy i tradisjonell forstand, men som virkelig gjør det for meg. Førstmann ut er Bradley Whitford:

8. Å herregud, jeg kan bokstaveligtalt høre de kule jentene fra klassen min på videregående rope: “Nei, Sonja, nei! Hold deg til de trygge. Du liker jo Tom, Brad og Leo, du som alle andre, Hvorfor skal du alltid være så sær?” Men jeg overhører dem glatt, og nestemann ut er Ryan Stiles

9. Faen heller, jeg likte aldri de jentene på videregående noe særlig uansett, så jeg tar en til. Dessuten; morsom er det nye sexy: Conan O’Brien

10. Fordi jeg har vært så veldig forelsket i ham (var ikke så opphengt i TV-karrieren hans, men synes han var en helt fabelaktig musiker) og fordi jeg tror det vil gjøre Iversen blid: David Hasselhoff

Uttrykk jeg måtte sensurere bort mens jeg holdt på med denne posten: “klam i hakket” og “tørrpule tv’n”

Jeg har vært “hjemme” i helgen. De som kjenner meg vet at jeg ikke akkurat er raus på anførselstegnene, og det plager meg at jeg tenker på det som “hjemme”, heller enn hjemme. Jeg har fortsatt nøkkel til huset, men det står tomt mesteparten av tiden, etter at stefaren min synes det var for vondt å bo der, og flyttet ned i huset han arvet av sine foreldre. Det er fullt møblert, men jeg må sjekke at stikkontakten til varmtvannstanken står i når jeg kommer, og selv om tannglasset med navnet mitt fortsatt står på badet, så er det ikke lenger en nyinnkjøpt tannkost stående i det til meg lenger. Det er faktisk ikke en gang tannkrem å oppdrive. Det er ikke mat i kjøleskapet, ikke ved til ovnen og alle klokkene står på sommertid. Det er fortsatt bilder av henne på veggen, men stablene av bøker som pleide å være over alt er borte. Jeg sover på det soverommet hun og stefaren min pleide å ha. Han lurte på om vi kunne bytte soverom etter at han fikk seg ny kjæreste, før han ga helt opp og flyttet ut. Det var for så vidt greit for meg. Jeg vet at i kommoden ved vinduet ligger dagbøkene hennes. Jeg vil ikke lese dem. Jeg vet hun var glad i meg, og jeg er ganske sikker på at der var tidspunkt hvor hun var skuffet over meg også. Gleden over å få bekreftet det jeg allerede vet, vil lett kunne overskygges av negativiteter jeg ikke visste om, og det tror jeg ikke jeg vil takle så bra. Trenger ikke gjøre ting vanskeligere enn de er. Dessuten står det “Fingrene av fatet” med store bokstaver over hele framsiden, så å ikke lese dem er egentlig ikke så vanskelig. Jeg liker at de er der,da. De er som en liten bit av henne. Som Svarthyllsaften jeg ser i butikken. Hun jobbet i saftfabrikken, og de visste ikke hva de skulle kalle saften som bestod av halvparten hyllebær og halvparten hylleblomst. Hyllebær og -blomstersaft var i alle fall uaktuelt. Det var hun som til slutt kom på navnet Svarthyllsaft. Hun var veldig smart. Hun er også i Løvebakken på NRK1. Jeg dro noe som jeg trodde ville være en intern referanse til meg selv rundt middagsbordet, men hun hadde sett den samme episoden, og brøt spontant ut i en imitasjon av en broks. Vi lo så vi mistet pusten, mens de andre ikke skjønte hva som foregikk.

- - -

Jeg liker leiligheten min fryktelig godt. Jeg liker at hvert rom har sin hovedfarge, og at det ikke er helt gjennomført. Jeg liker at den er min. Jeg liker balkongen. Jeg liker det digre badet med sminkebordet. Jeg liker at jeg han ha den akkurat så ryddig, eller uryddig, som jeg vil. Men den er ikke et hjem. Den er ikke en gang et “hjem”.

Den er det stedet hvor jeg bor mens jeg venter på neste.

Jeg har et sugemerke

Og det eneste som er mer patetisk enn en 30-åring med et sugemerke, er en 30-åring med et sugemerke som er litt stolt av det.

Og det eneste som er mer patetisk enn en 30-åring med et sugemerke som er litt stolt av det, er en 30-åring med et sugemerke som er litt stolt av det og som ikke har gjort noe mer vovet enn et tungekyss som varte så kort at alle som ikke er meg, ikke en gang ville latt det telle.

Jeg har ikke engang en morsom historie om hvordan jeg fikk det, og jeg mistenker at du kanskje tror at jeg prøvde meg på en sånn overskrift-som-trekker-mye-folk-ting her, men jeg lover at det ikke er det som er motivasjonen.  Greia er nemlig at det eneste andre sugemerke jeg har hatt, fikk jeg da jeg var 19, og da var det allerede for sent.  Det var ikke kult lenger, bare flaut (er egentlig sugemerker noensinne kult, eller er det bare jeg som trodde de var det, da jeg aldri hadde noen da jeg var 14-15?), og jeg fikk ikke vist det eller fortalt det til noen.  Så jeg tar igjen nå.  Og det er enten dette, eller å flashe en puppen min på jobb, og jeg tror jeg har mer å tape på det siste der, så jeg går for denne løsningen.

Så får det heller være om det trekker lesere.

Jeg trenger altså en ny backup. Denne gangen skal backupen dessuten få vite at han er backup, slik at han ikke går hen og gifter seg med noen andre, sånn helt plutselig. Det er selvfølgelig sånn at om man finner seg en kjæreste, så brytes avtalen med øyeblikkelig virkning (med mulighet for gjenopptagelse etterpå, om det ikke skulle funke for deg og kjæresten - for det at jeg får meg kjæreste kommer tydeligvis ikke til å skje) Så hvis der er noen der ute som har tenkt “Vel, Sonja er ikke akkurat den jeg ville hatt som kone sånn i utgangspunktet, men om jeg ikke er gift innen 2016, så jo, kanskje, hun er nok bedre enn ingenting” så er altså nå øyeblikket å si ifra på. Tips om hvordan man, uten å bruke bloggen sin som kontaktannonse, kan finne en backup mottas også med takk.

Så noen artige søkeord som har tikket inn til bloggen min siden sist, sånn for å vise at jeg ikke bare er sutrete-singel, men også har humor (jeg leste et sted at når en kvinne sier at en mann har god humor, så mener hun at han er morsom. Mens når en mann sier at en kvinne har god humor, så mener han at hun ler av vitsene hans. Jeg synes det er uhyre fascinerende, uten at jeg helt kan si hvorfor. Uansett, hvis du vil ha en kone med god humor, så kan du altså bare gifte deg med meg, si “mårkjøtt”, og jeg bryter ut i latter)

lære synskhet
hvordan ikke bli fyllesjuk
tyngdekraften er kul
egenskaper + godt koneemne
legebesøk naken
riming med i
hva vil si at gasser er ikke vektløse
hvordan bli uforelsket?
disney romertall
tær
blogg avslørt
mårkjøtt