Sonjas ordentlige blogg

Nå skal det moteblogges så det ljomer etter. Eller kanskje ikke moteblogge sånn som det gjøres av proffene, så mye som assesoarblogges. OK da, jeg har tenkt å bruke flickr til å poste bilder på bloggen min (takk for til Undre for det tipset) og bruker gårsdagens shoppingpalooza til å teste det.

Først ute er disse fantastiske glittereyelinerne fra The Make Up Store

(TMS har nettside, men den er verdens tregeste til å laste, og dessuten kan man - skuffende nok - ikke kjøpe noe der, så jeg gidder ikke linke). Tror ikke helt jeg fikk med meg de fargene jeg ville ha, men jeg får nok bruk for dem likevel.

Så prakteksemplaret: DKNY-sko.

De dyreste jeg noensinne har eid, hvis man ser bort ifra CK-skoene jeg kjøpte på salg en gang da jeg egentlig boikottet Calvin Klein, fordi han hadde uttalt at han ikke ville at kvinner over størrelse 38 skulle bruke klærne hans (så strengt tatt var det vel CK som boikottet meg)

Deretter et par øredobber som jeg fant på Voice of Europe for bare 20 kroner

Der sparte jeg så mye penger, at jeg føler det rettferdiggjør all shopping for minst en måned framover.

Så hårstæsj:

Den Catwalk-pasten gjør fantastiske ting med krøllet hår, men man må være forsiktig at man ikke bruker for mye, for da får man hvite striper i håret, og det ser ut som om man har malt.

Konge paraply:

Og til slutt blomster:

Det stemmer; jeg kjøper røde roser til meg selv. Jeg tror man må finne opp en ny grad av patetisk for meg, men det er jo ingen andre som kjøper blomster til meg, så hva skal en jente gjøre?

Dessuten kjøpte jeg en mascarponeost, som jeg ikke gidder poste bilde av, for… vel det er ost, men jeg fikk et godt råd av hun jeg kjøpte den av: Det er ofte vanskelig å få tak i Mascarpone, for det er ferskvare, og det er et underskuddsprosjekt for butikkene å ta den inn. Men den kan fryses, så neste gang du kommer over noe i butikken, så kan du ta med deg et helt lager hjem, og fryse dem, så har du masse Mascarpone når du trenger det.

Og siden jeg likevel driver og deler ut råd: For dere som vil ha tak i Yadereklamen; prøv youtube.

Denne posten er dedisert Thomas

Jeg ser nesten ikke på tv-reklamer lenger.  Enten zapper jeg til MTV eller Discovery Chanel og henger der de 5 minuttene reklamer varer, eller så gjør jeg en innsats og rydder kjøkkenet eller noe.  Det er skjeldent jeg får ryddet og vasket så mye som når jeg bestemmer meg for å se Søndagsfilmen på TV3.  Reklamepausene der varer akkurat så lenge som jeg kan gjøre husarbeid uten å gå lei. Og så har jeg en liten filmpause før det er på ‘an igjen.  Sånt sett redder TV3 meg dra å drukne i mitt eget søppel, og det burde jeg egentlig takket dem for.

Tilbake til reklamene.  Der er så mye dårlig, men innimellom er det litt fint.  Den Yade-reklamen, der alle er glade og alt rimer sjokolade, foreksempel.  Det er en verden jeg kunne tenke meg å leve i.  Og jeg belønner god reklame med å kjøpe produktet deres.  Dårlig reklame straffes med boikott (unntaket her er Cillit Bang - fantastiske vaskemiddelet).

Yndlingsreklamen min er den for Center, med en apekatt i dress, som bare er snill og god, men som opplever grov mobbing på arbeidsplassen.  Heldigvis for apen ender det bra, og han får kjøre avgårde i en cabriolet med alle de pene damene, og opp på skjermen kommer “Center - det er det indre som teller” eller noe sånt.  Jeg har lett og lett etter denne reklamen, så om noen finner den på nett, så hadde det vært kjempetrivelig om de sa ifra.

I mellomtiden får dere viseyndlingsreklamen min.  Verdens søteste kjærlighetshistorie på 30 sekunder med product-placement (det heter vel strengt tatt ikke product- placement når det allerede er en reklame.  Men jeg mener i motsetning til Verdens Søteste Kjærlighetshistorie på 30 Sekunder, der Ingenting Blir Promotert)

Dag 1: Blir hentet fram fra en mørk skuff, vasket , får på klistermerke. Går fra å være kjip anonym krukke til å være Sjokolade(!)krukken. Deler ut sjokolade hele dagen. Lykkelig.

Dag 2: Nesten all sjokoladen min ble stjålet. Sjokkert, lei meg og føler meg som kjip anonym krukke igjen. Dritt.

Dag 3: Ikke noe gøy å være nesten tom. Ingen vil ta sjokolade av meg heller, siden det er så få igjen. Savner å være Sjokolade(!)-krukke.

Dag 4: Sjokoladevokteren har kjøpt ny sjokolade. Jeg er full igjen. Men har arr på sjelen. Dagene som tom har minnet meg om den lange tiden jeg var kjip, anonym krukke. Vurderer krukkepsykolog. Lurer på om det finnes krukkegruppeterapi.

Dag 5: Sjokolademonsteret har også kjøpt ny sjokolade. Jeg er så stappfull nå. Føler meg som verdens beste Sjokolade(!)krukke.

Dag 8: Jeg er lykkelig som Sjokolade(!)krukke. Deler villig ut belønning og trøst til dem som fortjener og trenger det. Sjokoladevokteren er ikke så streng, det deles egentlig ut til alle som vil ha. Sjokolademonsteret litt snurt over dette.

Dag 12: JEG ER BLITT KIDNAPPET! Hele meg.

Dag 12, litt senere på dagen: Sjokolademonsteret fant meg igjen og reddet meg. Puh. Jeg blir plassert tilbake på Sjokoladevokterens kontor. Jeg er blitt tagget, da. I følge taggingen skal det liksom væer lov for hvem som helst å ta av meg. Pah!

Dag 12, enda litt senere på dagen: Sjokolademonsteret konfronterer Sjokoladevokteren med hvordan jeg kunne bli kidnappet. Det kommer for dag at Hovedmistekt fra Sjokoladetyveriet på dag 2, hadde gått inn på Sjokoladevokterens kontor og sagt: “Eg tar denna her, eg” og tatt meg med seg. Sjokoladevokteren mente hun hadde viktigere ting å ta seg fore enn å vokte på meg. Sjokolademonster opprørt, og utnevner seg selv som ny Sjokoladevokter. Jeg bytter kontor.

Dag 13: Ny Sjokoladevokter mye strengere på hvem som får sjokolade, men går ikke av veien for å snike til seg en bit eller tre selv når ingen ser. Mistenker ny sjokoladevokter har et sjokoladeproblem.

Dag 15: Ny Sjokoladevokter blir fesket av Hovedmistenkt fra Sjokoladetyveriet på dag 2 mens hun tar et uautorisert dypdykk i meg. Hovedmistenkt fra Sjokoladetyveriet på dag 2 gjenkjenner ikke en utpressingsmulighet når han ser den, og bare ler og går videre. Ny Sjokoladevokter lettet (og litt flau).