Sonjas ordentlige blogg

(Semi-liveblogging, fordi P.I.C må drikke 6 slurker)

Vi spiller vanlig 5-korts poker, med intrikate regler for når det må drikkes. P.I.C får utdelt en hånd hun tydelig synes er dårlig. Jeg sier “Hvis du ikke har noen bildekort, kan du be om omstokk” i det hun kaster 3 kort. Hun sier “jo, jo, jeg hadde bildekort - men dem kastet jeg”. Jeg “Å, så da har du i det minste et par?”, hvorpå hun svarer: “Nei, jeg har 4 og 5… men de er i samme farge”

Jeg har ordnet meg gjesteblogger! Hvor kult er ikke det? Jeg har tidligere omtalt henne som en av min beste venninner, og vil benytte anledningen til å komme med en liten rettelse på en feilinformasjon jeg kom med i kommentarfeltet der. Det var ikke Dance with a Stranger hun var på da hun trodde hun var på U2-konsert, men Stage Dolls.

Gled dere til torsdag eller fredag. Da braker det løs.

Dette er nok allerede blitt gjort et halvt dusin ganger av andre bloggere, men når jeg en gang har sett showet, hørt alle sangene og gjort meg opp en mening om hver eneste en av dem, så skulle det bare mangle at jeg ikke benyttet meg av anledningen til å publisere dem på Internettet.

Seansen blir overvært hjemme hos P.I.C som for anledningen har ommøblert, for at vi skal se skikkelig. Hun har verdens minste TV. Hun har også fått beskjed om at hvis hun er morsom så risikerer hun å bli blogget, så det er avklart (jeg har etterhvert en del RL-venner som leser bloggen min. Det er veldig hyggelig - hei, venner - men det betyr at jeg ikke lenger uforbeholdent kan stjele morsomhetene deres)

Skalaen går fra 1-10 poeng, og jeg har lov til å gi så mange sanger jeg vil samme poengsum:

1. Romania:

Ru stemme. “Stringermi”! Det var faktisk ganske fint til dama begynner å synge. Mistenker at min kjærlighet til italiensk musikk fra tidlig nittitall lurer meg til å tro at denne sangen er bedre enn den er. 7 poeng.

2. Storbritania:

Han ligner på hun Skunk Anansie-dama. Teit quasi-latino. Liker glitterkantene. 3 poeng

3. Albania:

Stygg sang - dama gir meg 90-tallsvibber (i ettertid tror jeg at jeg kunne likt denne sangen i en annen setting. Men helt sikker er jeg ikke) 2 poeng

4. Tyskland:

De er veldig peppy, spesielt hun blonde. Sangen ikke fullt så mye. Helt grei pop. 4 poeng

5. Armenia

Veldig rar dansing på korguttene. Sånn østeuropeiske greier; må vel bare venne meg til det, men liker det ikke enda. 3 poeng

6. Bosnia

Han kommer ut av skittentøyet! Lange bein og stumfilmaktige bevegelser. Sangen tar liksom ikke av (ok, det tok bare litt tid). Hun er klovnete. Litt monotont, men plusspoeng for rarheten 5poeng

7. Israel

“The fire in your eyes” - god GP-tittel. Med fare for ikke være helt politisk korrekt, så irriterer jeg meg over ch-lydene. Kjedelig ballade. Korguttene tulledanser helt i utakt med hverandre. 4 poeng

8. Finnland

GP-”hard” rock. Lordi light. Hakket penere. Mann med langt hår i vindmaskin. Hm. 5 poeng

9. Kroatia

“Landets mest populære gatemusikanter” Jeg lurer på hva det innebærer, P.I.C mener det sikkert er noe tilsvarende Banjo-Kari. Jeg synes det er koselig, dessuten liker jeg at han kaller seg 75 cents. Tango! Ekstrapoeng for spilling på røde flasker. 7 poeng.

10. Polen

Havfruekjole. Hvitt flygel, strykere og røykmaskin. Jeg får en eller annen form for overdose. Hun er litt hylete. 4 poeng.

11. Island

Han ser veldig glad ut for å være på scenen. Vi synes veldig synd på hun i for små, og når P.I.C registrerer at hun også har på seg korsett sitter sympatipoengene løst. Ikke så veldig originalt techno-ish, men burde være dansbart. 5 poeng.

12. Tyrkia

P3-rock. Absolutt noe jeg kunne hørt på, sånn i bakgrunnen. 6 poeng

13. Portugal

Oh! Dramatisk. Alt for store øredobber. Fint refreng. Modulation! 5 poeng

14. Latvia

Piratpop! Ga poeng uhørt, da jeg fortsatt er i sjørøvermodus. P.I.C mener at kostymene ser ut som om de er tatt ut fra en PotC-pornoparodi (ikke at hun noensinne har sett en PotC-pornoparodi, men alle har vel en formening av hvordan kostymene i en slik film ville sett ut). “We will steal the show, Jolly Roger go!” Denne sangen er purt gull. 10 poeng

15. Sverige

Charlotte! Det er jo Charlotte! Hadde egentlig håpet på Christer Sjögren sitt bidrag. Den ville jeg elsket å hate. Blir betuttet av at hun er i svart/hvit, og både jeg og P.I.C blir veldig lettet når hun dukker opp i farger. Likte den forrige hennes bedre. 4 poeng

16. Danmark

Han var vel søt! Bukseseler og sixpence, det er alt for lite av det nå til dags. God rytme. Skliing over gulvet er sexy. P.I.C: “Sesamstasjon er det!” Hoppe-hinking er også sexy. Og smilehull. 8 poeng

17. Georgia

Space-Audrey Hepburn! Kan ikke notere, må få med meg klesskift. Blir imponert. 6 poeng

18. Ukraina

Menn på boks! Hodedansing. Pipinga kunne fort blitt irriterende, men fordi de nikker i takt med den, blir det kult. 3 poeng.

19. Frankrike

Damer med bart! Deilig selvironisk. Veldig behagelig sang. Vil bare at dubaduappa-koringen skal fortsette og fortsette og være soundtracket mitt når jeg går på gata. 9 poeng

20 Azarbasjan

Gledet meg veldig (av Eddie Izzard-relaterte grunner), men blir skuffet av hyling. Så tar det seg litt opp. Kult med himmel/helvete-tema. Han onde ligner litt på Rock’n'roll Wolf. 5 poeng

21. Hellas

Ungpikeaktig jeg-er-uskyldig-men-ikke-så-uskyldig-pop, og muligens det-er-ikke-spasmer-det-er-bare-sånn-jeg-danser-dans. 2 poeng

22 Spania

Jeg skjønner ikke dansen. Synes det er for rotete til at den kan slå an. Det hjelper ikke at hun ene gjør feil hele tiden (comic relief - ikke udugelig) 1 poeng

23 Serbia

Man kan aldri ha for mye lilla øyenskygge. Men veldig skrå øyenvipper. Litt som om Rolf Løvøand og Johnny Logan har slått seg sammen og bestemt seg for å lage en dårlig sang. 3 poeng

24 Russland

Dette minner meg om noe. Wild world. Stakkars skøyteløperen, han må jobbe, det virker ikke så veldig glatt. 4 poeng.

25 Norge

Og det var det for i år. Middels fornøyd.

Her om dagen tikket følgende melding inn på mobilen min:

“Hei! (…) Det er en butikk jeg ser fra verandaen som selger gullspaserstokker. Tenker så veldig på deg når jeg ser dem! Vet ikke helt hvorfor.. Ser for meg deg med gullstokk, gullveske og de alt for store gullskoene du bare måtte kjøpe fordi de var gullsko! Ellers lurte jeg på om du mener definisjonen av en råner innbefatter et kjøretøy? Hvis nei, hvordan vil du definere råner? (…)”

For det første: Jeg er hellig overbevist om at jeg har de kuleste vennene i hele verden. For det andre: Jeg var faktisk iført gullsko og gullveske da jeg mottak meldingen, men ikke disse omtalte for store gullskoene, som jeg ikke kan huske i det hele tatt (men det høres helt klart ut som noe jeg ville hatt, så jeg skal ikke nekte for dem). Ei anna venninne av meg snakket dessuten for et par uker siden også om et par gullsko som var åpne bak, som jeg skal ha hatt, som jeg også har glemt, og jeg lurer på om hva det egentlig er med meg og gullsko. Jeg har to par nå. I normal størrelse.

Tor det tredje: Definisjonen av råner. Jeg må innrømme at jeg først trodde at min venninne så på meg som en slags råner, bare med gullsko istedenfor bil. Og jeg må si jeg liker tanken litt, men i mitt hode er en råner en person som kjører rundt i bilen sin, uten å egentlig skulle noe sted, de har et stereoanlegg som koster mer enn bilen, og de har dessuten ganske mye pynt, både utenpå og inni. Så spørsmålet er da om jeg, i mine gullsko, med smykker fra Glitter (og tatovering! - det tilsvarer da de greiene de får spraylakkert på bilene sine), med Creative Zen (som jeg synger med til) blir en slags råner uten bil.

Men det viste seg ikke å være det det dreide seg om. Spørsmålet er nemlig om man synes alt dette; stylet bil, overdimensjonert stereoanlegg og formålsløs kjøring er kult, men ikke har bil selv, og alle vennene deres er sånne streite folk, med vanlige biler, som brukes til å kjøre til å fra jobb med, og alt man kan gjøre er å drømme om at en dag skal dukke opp en fyr med en Opel Manta, med revehale i antenna, terninger i speilet og en hel wunderskog spredd om i bilen, som sier “Hei! Vil du være vennen min? Kom sitt på i bilen min, så kan vi kjøre rundt sammen og høre på monoton musikk”

Kan man da kalle seg råner? Eller må man kalle seg råne-groupie? Eller bør man bare klippe seg og få seg en jobb?

Jeg har en kompis som jeg msn’er en del med. Jeg er egentlig ikke en sånn person som nødvendigvis tenker så mye før jeg snakker, har jeg en tanke så slipper jeg den ut der, så driver jeg heller skadekontroll etterpå. Det er vel egentlig ikke et bevisst valg, det bare blir sånn, og jeg kjører litt samme stilen når jeg chatter også. Dette har denne kompisen erfart mer enn en gang tror jeg, og ved ett tilfelle har han til og med postet min manglende evne til selvsensur på nett. Jeg gjorde gode miner til slett spill, men tenkte inni meg “dette skal han jammen få igjen for!”. Dessverre er han en av disse smarte menneskene, som ikke driver og sier dumme ting i hytt og pinevær, så jeg måtte vente. Og vente. Og vente. Og vente. Men i går kveld innfridde han. Og uten mer om og men presenterer jeg herved utdrag fra en samtale med min venn som vi bare kan kalle Pliversen.

sonja sier:
Jeg får vel det brevet i morgen, regner jeg med, så da får vi se. Det er nesten litt dustete hvor lite kontroll jeg har over sånt.
Pliversen sier:
Fis.
Pliversen sier:
Oi!
Pliversen sier:
Den var pinlig.
Pliversen sier:
Jeg skulle skrive “fnis”.
Pliversen sier:
Tenk at å skrive ordet nesten var like pinlig som om… ja, du tar tegninga.
sonja sier:
Hihi. Man skulle tro det var en av fordelene med msn, at man skal kunne fise midt under en samtale uten at det merkes, men om du insisterer å fortelle om det, så forsvinner jo vitsen litt.
Pliversen sier:
JEG HAR IKKE FIST
Pliversen sier:
DET VAR EN SKRIVELEID
sonja sier:
OK.
Pliversen sier:
LEIG
Pliversen sier:
LEIG
Pliversen sier:
LIFF
Pliversen sier:
Å bherregud.
Pliversen sier:
!
Pliversen sier:
Leif. Skriveleif. Herregid.
Pliversen sier:
NEI!
sonja sier:
Har du fortsatt med tequilaen på egenhånd?
Pliversen sier:
. . .
Pliversen sier:
Kjeft’a.

OK, det blir ikke sånn at man bare kan ønske seg overskrifter i denne bloggen, og så får dere dem (men ikke la det stoppe dere fra å prøve av den grunn), men det slo meg at jeg burde skrive om blogger jeg syntes var kule, og side Minneapolise er kul, og siden hun ønsket seg det, så fikk hun denne.  Noe av det jeg liker best med bloggen til Minneapolise, er disse historiene hun forteller om hvor rart det er å bo i USA, uten at det blir foraktfullt og nedlatende, sånn som det ofte blir når vi skal snakke om “dumme amerikanere”.  Neida, her er det morsomt og snodig som gjelder.  Derfor er Minneapolise kul.

En annen som er veldig kul, er Esquil.  Og ikke bare på grunn av Du lager min dag-prisutelingen han hadde gående.  En ting er novellene hans (ja, klikk på linken,  les dem alle.  Du kommer til å takke meg.  Dette er ordentlige noveller, og ikke sånne historier som folk skriver og kaller noveller, og tror at ingen kommer til å merke at de blir lurt.  Jeg merker det, jeg.  Ja, dette gjelder spesielt dere historieskriver: klikk på linken, og les novellene til Esquil, helt til dere skjønner hvordan en novelle skal være), en annen ting er at han har skikkelige nyttårsforsett og han skriver dessuten dikt om ting jeg liker.

Enda en kul blogger er Undre. Rent bortsett fra å ha en sånn blogg som tar opp viktige ting, så har hun virkelig hjulpet meg og mange andre  med å finne ut av wordpress, både gjennom krasjkursserien sine, og ved å være tilgjengelig på mail.  Super dame, det der.  Dessuten praktisk.  I tillegg har hun Lyden av Undreverset, hvis man har den i derre tingen som tar inn nye bloggposter etterhvert som de dukker opp, så kan man høre ny, kul musikk når man leser blogg.

Det finnes mange flere kule blogger der ute, men nå må jeg legge meg, så fort og gale: fra barndomshjemmet til Iversen, om hvor vanskelig det er å innføre nye ord og uttrykk, og denne historien fra Bærturen, som jeg prøvde å fortelle søskene mine i julen, noe som tok en evighet, da jeg ikke klarte å slutte å le.  Dessuten:  Rolls Røys tar sangtekst på alvor og Galithralia lærer å kjøre bil.

Jeg tenkte egentlig jeg skulle skrive litt om ordets “Kjibavigå”s historie, men fant ut at det betydde research og arbeid, og jeg er en travel kvinne - sånt har jeg ikke tid til, så jeg endte til slutt med å skrive om “Kjibavigå” sånn jeg kjenner til det. Det er uansett gøyere. Vel, for meg i det minste.

“Kjibavigå” havnet i mitt vokabular sommeren for nesten to år siden, da jeg hang med en gjeng som prøvde å innføre dette ordet etter å ha brukt det mye på ungdomsskolen (>10 år siden). Det brukes som reaksjon på at man får dårlige nyheter, og fungerer både som adjektiv og som interjeksjon. Altså hvis noen sier: “Jeg kan ikke komme på besøk til deg i morgen likevel”, kan du både reagere med “Det var jo litt kjibavigå” og med “Å, kjibavigå!!”. Alt etter hvor skuffet du er, antar jeg.

Det vil si, jeg uttaler det selvfølgelig “Kjipavikå”, fordi jeg nå en gang er fra der jeg er fra, min svenske venninne takler uttalen bedre, men sliter litt med å stave det, som vist på bløtkaken.

Etter hvert som tiden gikk fikk ordet avleggere, som “mygavigå” når noe var mykt, “trøttavigå” når man var trøtt eller “myggstikkvigvågfjellet” når man hadde sykt med myggstikk.

Etter hvert ble avleggerne ganske så spesifikke, som for eksempel

“smalasnusvigå” som er når man baker en snus mens man kjører bil, og veien plutselig blir veldig smal

eller

“kaldkartaskuldravigå”, når man må bruke en skulder som underlag for et kart og enten skuldra eller kartet er svært kaldt.

Min egen favoritt er etter jeg vant en diger pokerpott, og det ble “Chipavikå”. Jeg var fornøyd med meg selv resten av kvelden etter at jeg tenkte ut den der.

Hun er en av de aller beste venninnene mine, og helt klart en av dem jeg har kjent lengst.  Vi har nok vært tettere enn vi er nå, men fortsatt når vi møtes finner vi tonen med en gang.  Hun var den første jeg ringte til etter pappa døde, og hun søkte til meg for råd da faren til kjæresten hun hadde hatt i en uke omkom i en bilulykke.

Jeg har vært katalysator i både ett brudd av og en begynnelse til et forhold mellom henne og kjærester, og det var hun som plukket opp bitene - både de konkrete og de metaforiske - da jeg innså at det aldri kom til å bli noe mellom meg og Han Jeg Skrev Dikt Til.  Hun sparte på de istykkerrevne diktene, og da jeg noen år senere var klar for dem igjen, hadde hun teipet dem sammen.

Hun holdt hodet kaldt under de verste dramaene på ungdomsskolen, og vi har hatt en og annen dramatisk hendelse sammen i ettertid.  Hun har gitt ny mening til det å drikke kakao sammen, og vi har så mye historie vi deler, så mange “husker du…”

Hun er den snilleste personen jeg kjenner, og morsom og hyggelig og smart, selv om hun ikke vet det selv, og jeg har helt vondt inni meg, fordi jeg ikke klarer å overbevise henne helt om hvor mye hun vet og kan.

Hun er et helt fabelaktig menneske.  Er det da slemt av meg å vurdere å bryte all kontakt med henne, om enn bare et øyeblikk, når hun svarer telefonen med “Du kan da ikke ringe nå!  Det er jo midt i Karl & co!!”

Mens jeg natt til søndag drev og holdt nyttårsforsettet mitt, datt mobilen min i gulvet. Den falt fra hverandre i mange biter, og jeg satte den sammen igjen i mørket og i fylla, og det ble selvfølgelig feil, og mobilen var uten strøm resten av natta. Kjipt for meg, men enda kjipere for P.I.C. som grytidlig neste morgen prøvde å ringe meg, kun iført truse og slåbrok, fra resepsjonen i et hotell, for å finne et sted hun kunne overnatte.

P.I.C. har kvelden før truffet en veldig søt gutt, som het Jon (selv om hun trodde han het Johannes, mer om det senere). Jon var i byen i forbindelse med Kulturåråpningen, og det gikk som det ofte gjør når søt full jente møter søt full gutt ute på byen, de tok følge hjem. Eller – siden Jon var utenbys fra dro de til hotellrommet hans. Hva de gjorde og ikke gjorde der, trenger vi ikke gå inn på, vi kan si såpass at P.I.C. kan krysse J av bokstaver-jeg-har-klint-med-listen sin nå.

Senere på natten må P.I.C. på do. Jon sover. P.I.C. står opp, beveger seg mot badet, tror hun, men tar feil dør, og havner på gangen. *Schmeck* P.I.C. er utelåst.  I bare trusa. Jon sover, og hører ikke at hun banker på. P.I.C må fortsatt på do, så hun bestemmer seg for å ta det viktigste først, og leter etter et. Etter litt sniking i gangene, finner hun, og gjør det man gjør. Så skal hun tilbake til rommet. Og det er her det skjærer seg litt. For. Hva var nå nummeret på det rommet hun bodde på? For å si det med hennes ord: “lost i gangen på hotellet i bare truså”

Etter å ha banket på litt tilfeldige dører uten hell, bestemmer P.I.C for å gå ned i resepsjonen og be om hjelp. En hyggelig resepsjonsdame tror ikke helt sine egne øyne, men er behjelpelig med slåbrok, og stiller med telefon for å prøve å ringe P.I.Cs mobil. Dessverre er jo hotellrom nå til dags lydtette, og etter litt ørkesløs vandring og sporadisk ringing i korridorene, finner våre to heltinner ut at de må ta problemet annerledes fatt. Resepsjonisten spør P.I.C om hun husker hva han hun var på rom med heter. “Ja, ja!”, sier P.I.C, “Johannes”. Resepsjonisten søker på dataen sin, og finner to Johannes, og damene legger i vei. Johannes nr 1 er ute, og Johannnes nr 2 sover, og er ikke akkurat blid for å bli vekket. Ingen av dem er Jon.

Det er i dette øyeblikk at det går opp for P.I.C. at det er jo Jon han heter; han på rommet. Tilbake til PC’n og se om der er noen Jon på hotellet. Der er en. Og han var liten og spinkel, og PIC sier det ikke var han. Bra for deg, svarer resepsjonisten.  Så var de like langt. Nå bestemmer P.I.C seg for å ringe min døde mobil, og legger igjen en beskjed som skal få meg til å utbryte ting som “Men i alle dager!” høyt for meg selv dagen etter. Så ringer hun en annen venninne av seg, som heller ikke tar telefonen og legger igjen tilsvarende beskjed der.

Nå var det på tide med en røyk. Røyken til P.I.C. ligger selvfølgelig på rommet, så resepsjonisten går ut på kjøkkenet til kokkene som lager frokost på jakt etter røyk til henne. Hun kom tilbake med 3 sigger og en fyrstikkeske. PIC går ut, barbeint og i bare slåbroken og røyker. Etterpå ringer den andre venninnen, og sier at P.I.C kan komme til henne. Så resepsjonisten ringer taxivennen sin. Samtalen der går som følger:

Resepsjonist: Hei H, det e V. fra Hotellet .
P.I.C: HÆÆÆÆ??? H???? seriøst??? Ikkje faen om eg sette meg i taxi med H. iført ingen klær!!!!

Lang forhistorie her, dropper den.  La oss bare si at det er noen folk som man er mindre gira på at skal hente en, når man har låst seg semi-naken ute av et hotellrom.  Heldigvis viste det seg å være en annen H., og P.I.C. hadde en ting mindre å bekymre seg for.  Hun forlater hotellet, med følgende beskjed til resepsjonisten:  “Jeg tror dette kan være Mannen med stor M, så tror du at du kan gi han som kommer med klærne mine nummeret mitt?  … og prøv å finne ut hva han virkelig heter”

Epilog:
P.I.C har fått tilbake klær og eiendeler.  Jon (ja, for det var det han het) har telefonnummeret hennes, og der har vært telefonkontakt i ettertid.  Hva som skjer videre får bare tiden vise.

Hvis jeg gjør noe to ganger på rad, så er det en trend, er det ikke?  Nok en gang skal jeg blogge om noe jeg ikke har gjort ennå.  Denne gangen skal jeg reklamere for et tilbud som jeg ikke har benyttet meg av, men som jeg er overbevist om at er helt fabelaktig.

Jeg har tenkt på det i flere år, men det er aldri blitt noe av, men jeg tror nå i sommer; da er vi der!  Jeg snakker om Widerøes Norge Rundt-billetter.  Betal en pris, så får du reise så mye du vil.  Litt som interrail, bare det er med fly istedenfor tog, og du kan kun reise i Norge, og jeg tror du må ha bestemt ruten på forhånd (og prisen for årets minst presise sammenligning går til…)

Der er forskjellige valg man kan ta, jeg kommer nok til å gå for to uker i de to sørligste sonene.  Jeg har satt opp en rute i dag, som jeg tror kan funke, innom 5 byer på to uker, besøke slekt og venner i ett digert jafs i løpet av fellesferien.  Jeg har fått det til å gå sånn noenlunde opp med hvor jeg vil ukedager, og hvor jeg vil helger.  Nå er det bare å sørge for at folk holder seg hjemme når jeg bevilger deres by et besøk.