Engangshjertet

Kirurgen åpnet meg. «Jøsses, dette er jo et engangshjerte! Hvor mange ganger
har du brukt det?» Jeg våknet. Ingen narkose kan stenge ut et slikt spørsmål.

«Jeg vet ikke. En åtte-ni ganger. Er det for mye?»

«For mye? Det kan du banne på. Et hjerte av denne typen er bare ment til å
bli gitt bort en gang. Når du driver og tar det tilbake og gir det ut på nytt
så blir det jo helt ødelagt. Se her, deler av det er knust, og her mangler det
en stor bit». Kirurgen ser oppriktig frustrert ut. «Sørget du i det minste for
å få noen hjerter tilbake?»

«Jeg… eh… hva? Hjerter tilbake? Er det et alternativ?»

Kirurgen rister oppgitt på hodet. «Du har ikke skjønt helt dette her med
hjerter du?»

«Jeg har kanskje ikke det. Går det an å fikse det?» Jeg kjenner at jeg er litt
lei meg, det var ikke dette jeg hadde forventet meg.

«Fikse? Nei, men du kan få et gjenbrukshjerte…»

«Jeg vet ikke om jeg vil ha et gjenbrukshjerte, jeg» avbryter jeg.

«Hm. Det finnes en annen mulighet. Det vil ta tid, men det vil kunne hele seg
selv, om det er i noen andres eie. Men da må du overtale ham til å gi deg sitt
eget hjerte. Dessuten på du passe på at han tar godt var på det, og ikke leker
med det. Det vil bare gjøre vondt verre»

«Det tror jeg at jeg vil prøve. Hvor er disse menneskene som tar imot ødelagte
hjerter?»

«Å, de er der ute, vennen min» kirurgen smiler, og syr meg igjen. «Tro meg.
Ett eller annet sted er de»

Advertisements

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: