«Anførselstegn»

Jeg liker tegnsetting. Og jeg liker kreativ tegnsetting. Selv vet jeg at jeg bruker parentes for mye (men det passer så godt til min måte å uttrykke meg på), og dessuten er det mulig at jeg bruker semikolon feil, fordi jeg liker det så fryktelig godt, og ikke er helt sikker på hvordan det skal brukes riktig. Det har ingenting med vanlig kolon å gjøre; det er visst en mellomting mellom komma og punktum.

Så det er kanskje litt hyklerisk av meg, men jeg lar meg virkelig hisses opp av idiotisk/overdreven bruk av anførselstegn. Dette skal brukes i to tilfeller, ved sitater, som burde være greit, enten siterer man, eller så siterer man ikke, og så ved overført betydning. Og det er her folk går berserk. Alt mulig skal skrives i anførselstegn. Pføy!

Det verste eksempelet jeg har sett på dette var under et helgearrangement, der det ble tatt gruppebilder av de tilstedeværende. Etter noen timer hang bildet på veggen, med en forklaring at det skulle gå an å bestille det. Under bildet sto følgende (fritt etter hukommelsen):

Det er ikke sikkert at det er «dette» bildet som blir lagt ut for salg, kanskje blir det et som er «enda» finere

I alle dager! Anførselstegnene rundt «dette» mener jeg var unødvendige, og budskapet hadde kommet like godt fram uten, men kan jeg på en måte forstå motivasjonen bak, siden det ikke var akkurat det ene, fysiske bildet det gikk an å kjøpe. Anførselstegnene rundt «enda» derimot, klarer jeg for mitt bare liv ikke å forstå poenget med. Kanskje mente personen som har skrevet dette å ha anførselstegnene rundt «finere», men det slår meg bare som slemt. Det var tross alt bilder av barn. Jeg tror det har noe med å prøve å være morsom å gjøre, selv om jeg ikke helt skjønner hva som er morsomt.

Uansett, min oppfordring er: vær sparsom med anførselstegnene. På samme måte som trippelprikkene og utropstegnene, skal de brukes med måte, for ikke å miste sin virkning.

Tilslutt noe jeg anser for å være fornuftig bruk av anførselstegn. Fikk en epost av min sterkt bilinteresserte venn fra barne- og ungdomsskolen, hvor han fortalte en historie om en nabo som begynte som følger:

Han har en rød Renault, som står ute på parkeringsplassen, og hver morgen setter han seg inn i «bilen» sin og kjører av gårde.

Det er kanskje ikke helt korrekt bruk, men du verden så moro!

(vanligvis ville jeg satt teksten på skiltet og epostutdraget i anførselstegn, men valgte å ikke gjøre det i dette tilfellet for å unngå forvirring)

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: