Eyes wide shut

Da jeg våknet på julaften trodde jeg at jeg var blitt blind. Jeg har i utgangspunktet -6.5 på begge øyne (for uinnvidde: ved -20.0 er du helt blind, men allerede ved -2.0 sliter du med å se det du trenger å se uten hjelpemidler som briller eller kontaktlinser). Jeg har kontaktlinsene (engangs sådanne) liggende på nattbordet, og julemorgen (julaftenmorgen?) tar jeg en, setter den inn i høyre øyet, som vanlig, men den tar ikke. Dette skjer av og til, ikke noe stress. Jeg puster på den, og den faller ned fra fingeren min, før jeg får satt den inn. Jeg tar altså linse nummer to, og setter den inn i det venstre øyet. Jeg leter litt etter linse nummer en, rundt meg på sengtøyet, finner den ikke, tar derfor i latskapens og overflodens navn en tredje linse, og setter den inn i det høyre øyet.

 

Jeg står opp og går på badet. På vei dit merker jeg at noe er fryktelig galt. Jeg ser ikke særlig bra, og jeg er irritert på høyre øyet. Vel framme på badet ser jeg meg i speilet, og ser at begge linsene er på plass. Men alt er uklart. Jeg tar ut linsen fra høyre øye, så den fra venstre, så tar jeg ut enda en linse fra høyre øyet, jeg hadde visst fått den på plass likevel. Blunker litt og gnir meg i øynene, og setter inn en linse i hvert øye igjen. Det hjelper ikke. Jeg kjenner panikken ta meg. Har jeg plutselig begynt å se mye dårligere over natt? Er jeg i ferd med å bli blind? Kan jeg kontakte optiker-vennen min, julaftenmorgen, for å be ham komme og se på øynene mine? Eller må jeg bare sitte i et hjørne helt til 3. juledag, og butikkene er åpne igjen, før jeg kan komme meg til optiker og finne ut hva som skjer? Og hva i gjorde de i gamle dager, før brillene kom, og noen så så dårlig som meg? De måtte da være fullstendig handikappet? Spørsmålene er mange. Tilslutt kaster jeg alle tre kontaktlinsene, tusler tilbake på soverommet, finner meg to nye og setter dem inn. Og Hallelujah! Det er et julemirakel. Jeg kan se!

 

Det viser sg at stefaren min har ryddet min brors -2.0 med korreksjon for skjeve hornhinner-linser inn på mitt soverom, og jeg har i halvmørket og halvblinde ikke klart å skille dem fra mine egne. De rare gledene ved å tilbringe julen i barndomshjemmet.

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: