Fjortis-Sonja

Frøken Makeløs har en skikkelig fin sak om hvordan vi holder litt på fjortisen i oss (eller, vel, det er vel strengt tatt ikke det den handler om, men jeg velger å tro det).  Det inspirerte meg til å gjøre ferdig noe jeg hadde liggende her.  (igjen, ikke ferdig som i jeg har en avslutning eller konklusjon eller noe)

Sånn i ettertid digger jeg den fjortisen jeg var.  Selvironisk, og samtidig selvhøytidelig.  Barnslig og veslevoksen.  Jeg er sikker på jeg hadde vært en av dem som kuttet seg selv, om det ikke var så vondt, og hørte på bråkete musikk, om den ikke hadde vært så – vel -bråkete.  Så vanvittig forvirret, ulykkelig og utilpass. Likevel skjermet, ressurssterk og velfungerende.  Selv om jeg ikke hadde snøring på hva jeg drev med, så gjorde det ikke så mye, for jeg var ikke klar over at jeg ikke hadde peiling.  Jeg ante ikke hvor jeg var på vei, men jeg bevegde meg dit med full overbevisning.

Jeg er fortsatt usikker på hva jeg driver med, og nå er jeg bevisst på det i tillegg.  Det skremmer vannet av meg.  Forskjellen nå er at jeg tror jeg vet hvor jeg vil hen, men jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg dit.  Så jeg roter meg bort på veien, prøver ut nye ting, og går på trynet gang på gang.  For en stund siden hentet jeg fram Fjortis-Sonja igjen.   Om ikke annet gjør hun ting gøyere mens jeg leter.

Advertisements
  1. #1 by Frøken Makeløs on 30 mai 2007 - 7:08 pm

    Du kan få tro hva akkurat hva du vil om hva posten min handler om, det er jo bare fint at den kan tolkes på flere måter 🙂

    Og dette var utrolig fint skrevet, jeg kjente meg igjen i alle selvmotsigelsene! Særlig denne formueleringen var genial: «Jeg ante ikke hvor jeg var på vei, men jeg bevegde meg dit med full overbevisning.»

  2. #2 by utengrenser on 31 mai 2007 - 8:34 am

    For å sitere Ole Brumm, en liten veslevoksen fyr;
    Ole Brumm treffer Kristoffer Robin på en åpen slette. «Hvor skal du hen?», spør Ole Brumm. «Ingen steder», svarer Kristoffer Robin. Og så gikk de sammen dit…

  3. #3 by Sonja DaA on 1 juni 2007 - 5:31 pm

    Frøken Makeløs: De beste tekstene kan leses på mer enn en måte, så det er jo et kompliment til deg.

    Utengrenser: Han Ole Brumm er jammen meg ikke tapt bak en hatt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: