Mine usynlige venner

Bestevennen min var Lille Mus Mei (Mulig det skrives «Meg», jeg vet ikke, jeg har aldri skrevet navnet hans før).  Han var en liten mus, logisk nok, ca 10-15 cm høy, litt sånn Mikkemus-aktig, med klær, overdimensjonete ører, og ikke særlig anatomisk korrekt.  Han var med meg over alt.  Spesielt når vi var på biltur og det var langt å kjøre, var han en veldig underholdene venn å ha.  Dessuten hadde han konneksjen med Prinsessen.

Prinsessen bodde på Hoffet.  Av og til var Prinsessen på besøk hos Lille Mus Mei, hun var alltid veldig hyggelig mot meg, siden jeg var Lille Mus Meis bestevenn, selv om hun var mye, mye kulere enn meg.  Noen ganger hadde hun med seg hele Hoffet sitt, som bestod av tjenere, kammerpiker, og noen bønder fra landsbyen hvor hun regjerte.  Bøndene var skitne og hadde med seg høygaflene sine.  Det var så mange av dem at det alltid var et salig kaos når de var med.

På badet, inne i veggen, bodde Heksedattera og Heksa.  De underholdt meg når jeg satt på do.  Heksedattera var venninna mi, og det var hun som kom ut for å snakke med  meg.  Heksa kom stort sett bare ut når jeg og Heksedattera kranglet, for å rydde opp i uenighetene.  Hun var streng, men rettferdig.

Vedsiden av dorullen, også inne inne i veggen, bodde Trollmannen.  Han var en distigvert herre, som man ikke forstyrret  sånn uten videre.   Men han var veldig hyggelig, og ikke minst klok.  Det var alltid  han jeg gikk til når jeg hadde problemer.  Dersom problemet var ekstra komplisert og vanskelig, så spurte han Dragen om råd.  Dragen lå mesteparten av tiden og sov oppe på varmelampen.  Han ble svært gretten om man vekket ham, men til gjengjeld visste han svar på alt.  Så det var som oftest verdt det.

Det er lenge siden jeg har sett noe til vennene mine nå, fram til i går var det lenge siden jeg i det hele tatt hadde tenkt på dem.  Men akkurat nå, savner jeg dem litt.