Simone

Da jeg gikk på ungdomsskolen bodde jeg i Italia et år. Som en hvilken som helst 14-årig jente ville gjort, forelsket jeg meg i opptil flere italienere. De var utrolig søte med sitt mørke hår, brune øyne og et mye åpnere forhold til avstandsforelskelser enn hva jeg var vant med i Norge. Her var det helt åpne han-kunne-jeg-tenkt-meg-å-være-sammen-med-peke-leker i klasserommet, og guttene tok det stort sett som et kompliment når vi jentene var forelsket i dem, og omvendt. (jeg rosemaler litt nå, tror jeg, jeg har et tresifret antall triste kjærlighetsdikt på to språk under senga som bevitner at det ikke var fullt så idyllisk, men det var annerledes enn i Norge, det var det).

En av guttene jeg var særdeles forelsket i het Simone. Han hadde rundt ansikt, var flink til å gi komplimenter og hadde verdens søteste smil og vakreste øyne.

For to år siden dro jeg ned til Italia igjen for første gang på ni år. Før jeg dro ned gjorde jeg innstendige internettsøk på samtlige som hadde gått i klassen min. Jeg fant ikke så mye. Internett har liksom ikke tatt helt i Italia, har jeg følelsen av. Jeg fant ut at Massimo sang i et kristent kor og Paolo hadde vært på en eller annen form for utflukt. Ellers var det lite. Bortsett fra Simone. Simone eide egen bar og kretsmester i Bartendering. Hvor sexy er ikke det? Han var riktignok gift, men han bodde fortsatt i samme byen, så jeg printet ut adressen til baren og tenkte hvis det passet seg sånn skulle jeg stikke innom. Jeg fant til og med mailadressen hans, og sendte en mail om jeg hadde tenkt meg til Italia.

Første kvelden tilbake i Italia, før resten av reisefølget mitt kommer, rusler jeg rundt i byen og suger inn stemningen. Det er helt fantastisk å være tilbake. Jeg tar meg en liten tur på stranden, og på veien tilbake ser jeg den. Baren. Baren der Simone jobber. Jeg stopper litt utenfor, nøler litt, før jeg går inn med løftet hode. Bort til bardisken, og merker at motet svikter. Jeg spør etter en cappuccino. Mens den blir tilberedt tar jeg meg sammen, og når kelneren kommer med den, spør jeg på ustødig italiensk om det en Simone der. Jeg får til svar at ja, det gjør det, han er på kjøkkenet; jeg skal bare gå og sette meg, så skal han sende ham bort.

Uten å overdrive kan jeg si at jeg hadde puls i 120. Jeg bevegde meg bort til et bord, jeg skalv sånn at koppen hoppet på asjetten min, men vi kommer oss helskinnet bort til bordet (kan jeg bare skyte inn at jeg vet hvor patetisk dette er. Jeg var forelsket i fyren i to måneder på begynnelsen av 90-tallet, han er gift og bor på andre siden av Europa, men SÅ tamt er faktisk kjærlighetslivet mitt, at dette var et av høydepunktene i 2005.), og jeg setter meg.

Kelneren forsvinner inn en dør bak baren, og etter en stund kommer han ut med en av disse ikke-så-pen-at-det-er-skummelt-men-likevel-høy-og-mørk-så-det-holder-mennene som det kryr av i Italia. Han er mindre søt enn jeg husker ham, men sist jeg så ham, var han 15 år, og i mellomtiden er han blitt Mann, så pulsen høynes enda litt til. Han kommer bort til bordet mitt, smiler litt usikkert og sier «Ciao». Jeg svarer «Ciao. Huskerrrr du meg?». Jeg kan ikke rulle på r’ene. Dvs jeg kan lage selve rulle-r lyden, men jeg får det ikke til å høres naturlig ut i en setning, så jeg snakker italiensk med skarre-r. Akkurat som kaksene utenfor Milano, visstnok. Jeg overdriver skarringen litt, tilfelle han ikke kjenner meg igjen. «No.»

Dere vet utrykket «hjertet sank i brystet mitt»? Fram til nå hadde jeg alltid trodd at dette bare var en talemåte, men jeg sverger, hjertet mitt løsnet fra aorta, eller hva det nå er det henger i, og begynte en sakte ferd nedover. «Jeg gikk i klassen din på ungdomsskolen her» sier jeg ulykkelig. «Jeg gikk ikke på skole her i byen» Hjernen er på vei nedover sammen med hjertet, og er i alle fall ikke i drift lenger, munnen jobber på egenhånd «Hvor gammel er du?» «40». «åh» og så, organene spretter på plass «det er ikke deg». «nei det er nok ikke det» «beklager» «det er greit». Han går.
Det tar litt tid før jeg slutter å skjelve. Så går det opp for meg at jeg ikke aner hvor min Simone er, og at jeg antageligvis ikke får møte ham denne ferien. Jeg depper litt over det, drikker opp cappuccinoen min, og rusler tilbake til hotellet. Kveldsluften er varm, det lukter Sør-Europa og jeg har 10 dager med ferie på dette nydelige stedet foran meg, og verden er et helt greit sted å være.

Advertisements
  1. #1 by utengrenser on 28 juni 2007 - 8:29 am

    *sukk* Dette var jo rene kjærlighetsnovellen, for denne slutten må jeg si var overraskende!! Jeg så for meg et stort smil, omfavnelse, kyss på kinnet og prat om de svunne tider til langt ut i morgentimene.. Men den gang ei.. Drømmen ble vel brutt, kan jeg tenke meg. For innerst inne hadde du vel et bittelite håp om at fyren var skilt, husket deg, var stormende forelsket i deg den gangen tidlig på 90-tallet (uten at han sa det den gang..) og at dette var det beste som hadde hendt ham siste året!! *haha* Bare å skrive en ny historie ;o)

  2. #2 by Sonja DaA on 28 juni 2007 - 9:27 am

    Miss Piggy. Se bildet i headeren min – det oppe til høyre. Fra samme ferie, annen fjortisforelskelse, så jeg endte opp gangske fornøyd.

  3. #3 by utengrenser on 29 juni 2007 - 9:25 am

    Hmm.. Paolo??!!?? ;o) Samma nytten gjør det jo egentlig; høy, mørk, fløyelshud, brune øyne, blendende smil.. *sukk*

  4. #4 by Esquil on 3 juli 2007 - 11:37 pm

    oida! denne posten gikk jeg glipp av. men den var vakker, noe av det beste jeg har sett her.

    stemmer for større font i bloggen din, forresten 🙂

  5. #5 by Sonja DaA on 5 juli 2007 - 4:20 pm

    Miss Piggy: For ikke å snakke om verdens nydeligste sjel. Føkk ass, av og til skjønner jeg ikke at jeg bor i Norge.

    Esquil: Takk. Hvem har sagt at stalking ikke kan være vakkert? Det stemmer jeg også for. Det ser ikke ut som om jeg klarer å gjøre så mye annet med det. Du ser jo om jeg får det til.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: