Barndomshjemmet mitt e någe eg vil huska

En nabo og barndomsvenn av meg har kjøpt opp barndomshjemmet mitt. Når jeg først kom over sjokket over at en person, som i mitt hode fortsatt er en 12 år gammel gutt, har kjøpt seg et hus, så viste dette seg å være ganske artig, for det ga meg anledning til å reise litt tilbake i tid. Selve huskjøperen var på ferie, så jeg fikk ikke inn i huset, som jeg først hadde håpet, men jeg og søsteren hans var og romsterte rundt på tomta og kikket inn vinduene.

Dette er altså huset jeg vokste opp i, og som vi solgte i 1994, og jeg har strengt tatt ikke vært der siden. Det ble veldig sånn «alt er annerledes, men likevel det samme». Huset har skiftet farge, stuevinduene er byttet ut med noen mindre noen, leveggen er borte og gropa med blomsterbeddene er nå en platting av tre, men likevel, det føltes fortsatt som mitt hus.

Jeg hadde alle intensjoner om å klatre opp i klartebjørka vår, men fjellet den står på (jeg vokste opp med et fjell i hagen, hvor kult er ikke det?) var glatt og vått, og det endte med at jeg innså at på ett eller annet tidspunkt så har jeg sluttet å være en klatreperson. Denne bjørka var stadig gjenstand for krangling da vi var små. Stod den på vår tomt eller på naboens? For nabofredens skyld ble vi enige om at den stod mitt på grensen, og at det var vår fellesbjørk, selv om jeg alltid, innerst inne har visst at den egentlig stod på vår side av grensen. Og dette er kanskje litt barnslig av meg, men jeg er litt bitter på at bjørka nå plutselig er hans likevel.

Jeg ble stående og se inn vinduet til pikerommet mitt. Hverken teppe, tapeten eller fargen i vinduskarmen var den samme. Men det var fint å se det igjen. Om ikke annet for å bli påminnet om at jeg iallefall er blitt litt ryddigere med årene.

Casa de Sonja 1993

Advertisements
  1. #1 by utengrenser on 30 juli 2007 - 6:22 pm

    *sukk* Et barndomshjem vil alltd være et barndomshjem.. Mitt ble solgt i 2004, og det gjorde fryktelig vondt!! Men økonomien tilsa ikke at jeg kunne overta på den tiden. Håpet er at jeg en dag har råd, og at dagens eier skal selge, så det atter en gang blir MITT!!!

    Og du… Håper da virkelig at du er blitt litt ryddigere med årene.. *hehe*

  2. #2 by Sukkerspinnengelen on 31 juli 2007 - 12:38 am

    Har du blitt ryddigere enn dette?? Fantastisk! (Du har ikke utvikla den skumle sjukdommen ‘støv på hjernen’ eller noe?)

  3. #3 by Sonja DaA on 31 juli 2007 - 2:06 pm

    Miss Piggy: Jeg har mindre ting på veggene og på gulvet, men jeg har en del hyller og nattbord og slikt som fortsatt ser ut som på bildet

    Sukkerspinnengelen: Jeg skal love deg at det er ikke så mye som et støvkorn på min hjerne. Det nærmeste vi kommer er at jeg visstnok er støvete i håret innimellom.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: