Lavfrekvent

Hun vibrerte stille, det var med nød og neppe
ikke svingningene opphevde seg selv. At det
fantes alver der hun kom fra/dit hun dro var
utvilsomt. Det må ha vært de som satte i gang
svingningene for lenge siden.

-Han synes jeg er en dugande poet, tenkte hun
for seg selv. Og hun fant glede ved tanken. En
liten skjelving (en alv må ha ristet litt ekstra)

Hun hadde alltid hatt ordene, men det var først i
senere tid hun hadde lært rekkefølgen de måtte
settes sammen i for å få ønsket virkning.

Hun plagdes med at hun definerte seg selv (sitt
talent) gjennom hans vurderinger. Han som ikke
var hennes og muligens/sansynligvis/forhåpentligvis
aldri kom til å bli det.

Det er mulig at hun vibrerer ut i verdensrommet i dag av pur glede.

(jeg er pompøs og selvhøytidelig)

Advertisements

  1. #1 by Miss Piggy on 24 september 2007 - 9:25 am

    Ser det ikke er noen som har kommentert dette.. Synes jeg er rart, for dette var jo fantastisk bra!! Masse som står mellom linjene her.. 😉

    You go girl!!! 😀

  2. #2 by Sonja DaA on 24 september 2007 - 10:07 pm

    Takk skal du ha, Miss Piggy. Jeg fant denne teksten i hanskerommet på bilen min; jeg husker ikke i hvilken forbindelse jeg skrev den, men jeg tror jeg må ha vært veldig glad.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: