Sluttpoeng søker vits

Jeg elsker vitser av denne typen , og prøver stadig å dikte opp sånne selv. Det går ikke så bra. Jeg klandrer litt den som bestemte at norske ordspråk skulle være fulle av bokstavrim. Jeg elsker bokstavrim på en hvilken som helst annen dag, men akkurat i denne situasjonen gjør de ting svært vanskelige.

Nå har jeg tenkt ut et ganske artig sluttpoeng til en vits, men selve vitsen er heller råtten, og jeg håper noen kan gi meg en bedre forhistorie. Eventuelt fikse på den jeg har. Altså, foreløpig går den slik:

Det var en engelsk utvekslingsstudent som hadde to gullfisker som hun kalte Bob1 og Bob2. En dag skulle hun ha med seg fiskene på skolen, for å vise dem fram, på vei til skolen mister hun gullfiskbollen, fiskene faller ut, biler suser forbi, men hun får reddet fiskene i en plastikkpose, og når hennes venninne spør hvordan det gikk, svarer hun

”My Bobs are OK”

Det er altså så langt som jeg har kommet. Nå kan en hvilken som helst vits – eller historie – ødelegges av at den fortelles feil. En venn av en venn av meg som jobber med barn, beklagde seg over at barna tålte så lite. For eksempel hadde han sagt til en 12 år gammel jente at ”Du er en gris!” og hun var blitt skikkelig sur. Jeg ble litt satt ut av det der, og var veldig usikker på hva jeg skulle si til sånt. Etter litt fram og tilbake, viser det seg at hele hendelsesforløpet hadde gått som følger:

Venn av venn: Det ser ut som en svinesti her.

Jente, 12 år: Hva gjør det meg til?

Venn av venn: En gris

 

Nå var det i det minste litt morsomt og ga mening. Vitsen jeg har nå tilsvarer ”Du er en gris”. Jeg vil ha en fin og elegant historie, alà Det ser ut som en svinesti, med tilhørende oppfølgingsspørsmål og svar.

Advertisements

  1. #1 by Thomas on 20 oktober 2007 - 1:17 am

    Etter et par øl er det noe som sier meg at en god historie her bør inneholde to venninner som bor sammen og har kjærester med like navn, som de også har oppkalt fiskene sine etter. (Og jada, det skjer visst.)

  2. #2 by Sukkerspinnengelen on 20 oktober 2007 - 1:56 pm

    Denne var vrien, Sonja. Hva med ei brystfager blondine som har to hemmlige elskere som begge heter Bob? Også finner ho seg en kjæreste, også spør venninna hennes åssen det da går med de to hemmlige elskerne? Underforstått; skal de fortsatt være dine elskere? Svaret ho gir er selvsagt at det skal de; My Bobs are ok.

  3. #3 by Esquil on 20 oktober 2007 - 3:45 pm

    skjønner ikke problemet. vitsen er jo helt utmerket som den er 🙂

  4. #4 by Thomas on 20 oktober 2007 - 5:03 pm

    OK, jeg kapitulerer, trekker forslaget mitt tilbake, og stiller meg heller bak Esquil.

  5. #5 by Sukkerspinnengelen on 21 oktober 2007 - 4:03 pm

    Jeg følger Thomas sitt utmerkede eksempel.

  6. #6 by Sonja DaA on 21 oktober 2007 - 6:35 pm

    Jeg liker hvordan du snudde kommentarfeltet her, Esquil.

    Thomas, idèen din var forsåvidt fin den, men «My Marcuses are OK» gir jo ingen mening.

    Sukkerspinnengelen: Jeg liker tanken på to elskere med samme navn. Men jeg tror de må vite hverandre, for ellers må man være (enda mer) forsiktig med fylle sms’ene.

    Vitsen er fortsatt under utarbeidelse, og vil nok dukke opp på et nachspiel nær dere om ikke så alt for lenge.

  7. #7 by Sukkerspinnengelen on 21 oktober 2007 - 10:40 pm

    Oh shit! Sms til Bob1 og Bob2. Det ville ha gått i kryss for meg ganske kjapt. Godt jeg slipper.

  8. #8 by baseballpro on 29 juli 2014 - 1:07 am

    ganske syk vits denne her er litt usikker på om jeg fant den opp selv

    http://sexklubb.wordpress.com/2014/07/28/45/comment-page-1/#comment-1

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: