Kan man bruke ricotta som pizzaost?

Jeg har tenkt på at kanskje skulle begynne å matblogge litt.  Men jeg er ikke så flink til å måle og veie når jeg lager mat, og da blir en dæsj ditt og littegranne datt, og i det hele en veldig unøyaktig oppskrift (en venninne av meg har i 10 år prøvd å finne ut hvor mye oregano jeg har i oreganobrødet mitt, men får aldri vite det for jeg aner virkelig ikke, og jeg glemmer alltid å sjekke når jeg lager det).  Dessuten er det jo veldig mange fine matblogger og kokebøker generelt på nett, så jeg tenkte jeg skulle gjøre det litt annerledes.  Jeg blogger retter (eller rett – vi får se om det blir flere av disse) som det ikke anbefales at du lager selv.  Jeg gjør mattabbene for deg.  Med bilder.

Jeg lagde pizza til et selskap i går, og tenkte å lage restepizza til meg selv i dag.  Det var planen hele veien, så hvorfor jeg brukte opp all mozzarellaen i går, aner jeg ikke.  Jeg skulle altså lage pizza, og hadde ikke mozzarella.  Eller ferdigrevet norvegia, eller annen tradisjonell pizzaost.  Men jeg hadde ricotta, og jeg tenkte ost er ost, så vi får prøve.

Jeg rullet altså ut ferdigpizzadeigen (med unntak av det tidligere nevnte oreganobrødet er jeg helt håpløs på gjærbakst, så jeg gadd ikke prøve en gang), og har på restene av gårsdagens tomatsaus, bestående av en boks hermetiske tomater, 3 vanlige tomater, en gul smakspaprika, noen soltørkede tomater i olje, et par spiseskjeer ricotta, litt pesto og litt hvitløkspaste.  Her er bilde av noen av indegriensene (- det er vel en av de tingene jeg bør lære meg når jeg skal bli matblogger; hvordan skrive indigrenser riktig), da jeg lagde tomatsausen i går, har jeg ikke alle lenger så dette er bilde av det jeg hadde tilovers.  Stand-indegrenser, kan man si.

inde-whatever

Dette er vel en sånn rett som hadde gjort seg med noen ferske basilikumblader.  Men det har jeg ikke.

Altså man varmer litt olje i en gryte og steker litt løk i til den er gyllen, eller brun, eller til du er ferdig med å blande sammen de øvrige inidegrensene som skal i tomatsausen.  Det er de jeg nevnte i forrige avsnitt.  Plukk bort de delene av paprikaen og tomaten som ikke kan spises, del så opp de spiselige delene, og kjør dem i en eller annen form for mixer, sånn at alt blir most sammen.  Hell smørja oppi gryta med løken og la småkoke.  I minst en halv time, gjerne lenger, men ikke så lenge at det blir seende ut som et rødt ørkenvulkanlandskap nedi der.  Det beste er å sette seg til å leke med dataen, og sjekke gryta og røre litt rundt i den hvert tiende minutt.  Du skjønner når det er ferdig (oi, jeg har visst skjært over i vanlig matblogging her, og antar at du vil lage denne tomatsausen.  Det er en veldig bra tomatsaus, så det er kanskje ingen dårlig idè.).  Så smøres det hele utover pizzabunnen, og så kommer den delen som du ikke nødvendigvis trenger gjenta: klatter med ricotta utover det hele.

før

Jeg hadde sett for meg at ricottaen skulle smelte utover, og gi en gyllen pizzaaktig overflate.  Det skjedde ikke:

Aldri før har et etterblide vært så likt førbildet

Nei, det er ikke samme bilde som i stad, det er «pizzaen» som ser akkurat likedan ut som den gjorde før den ble stekt (i 15 minutter på 200 grader).  Ricottaen er fortsatt i klumper.  Det smakte helt greit, altså, men det føltes ikke som pizza.

Jeg håper ikke at noen er skuffet over at det ikke kom en sånn skikkelig katastrofeending på denne posten. Jeg ser at jeg muligens har lagt opp til det.  Men det er altså ikke sånn at ricottapizza er død og fordervelse.  Det er bare ikke like godt som vanlig pizza, og siden ricotta er både dyrt og vanskelig å få tak i, så er ikke dette egentlig noe som anbefales til gjentagelse (men noen spiseskjeer ricotta i pizzasausen er så absolutt å anbefale, det gir en kul smak)

Advertisements

, , ,

  1. #1 by Minneapolise on 18 november 2007 - 6:53 pm

    Det er bra du presiserte at det ikke var samme bildet, det er ikke lett å spotte forskjellen 😉

  2. #2 by Sukkerspinnengelen on 19 november 2007 - 1:43 am

    Det ser julebakstaktig ut. Pepperkakedeig med marengstopper. Jeg trur jaggu du er i julestemning 😉

  3. #3 by emelie on 19 november 2007 - 5:10 pm

    Det meste som går i pasta går jo også i pizza, men det er kanskje ikke alt som passer like bra 😛

  4. #4 by Örn on 19 november 2007 - 6:08 pm

    hmmm. jeg synes faktisk det er veldig godt med klatter med ricotta pá pizza, men da sammen med annen ost, for som du sier: Den smelter ikke. Eventuelt er det kjempe godt á klatte pá med tines smörost med peppersmak. mmmm… Synes det var kjempe fin mat blogg!

  5. #5 by Örn on 19 november 2007 - 6:12 pm

    (og grunnen til at den ikke smelter er at ricotta er myseost, sánn som brunost. Myse koagulerer ved höye temperaturer,(rundt 95°C) og det er sánn de fár lager ost av mysen. Nár du varmer den igjen fortsetter den bare á koagulere og blir hardere og hardere.)

  6. #6 by Sonja on 19 november 2007 - 9:31 pm

    Minneapolise: Ikke sant? Jeg tror mye av skuffelsen her lå i at den ferdige retten så akkurat ut som den gjorde pre-steking.

    Sukkerspinnengelen: Jeg nærmer meg, bare 12 dager igjen til desember, og da slippes det løs.

    emelie: Det er den innstillingen jeg også har.

    Örn: Takk. Og takk for myse-infoen, der lærte jeg noe nytt i dag, og det er aldri feil.

  7. #7 by Lothiane on 19 november 2007 - 9:32 pm

    Hehe, den så.. interessant ut! 🙂 Jeg aner ikke engang hva ricottaost er for noe. Men så lenge det smaker ok… 🙂

    Jeg har gått over til ferdigbunn jeg også, det er jo så mye enklere. Her i heimen er pizzaen enkel: Kjøttdeig/karbonadedeig, tomatpuré, krydder og ost. Krydderet er hemmeligheten, jeg pleier ha estragon og karri i kjøttdeigsausen og det smaker skikkelig godt!

    Og skeier vi skikkelig ut blir det noen pepperoniskiver oppå også, men da må det være en spesiell anledning altså. 😉

  8. #8 by Sukkerspinnengelen on 20 november 2007 - 12:15 am

    Jeg tillater meg å nevne at jeg syns det høres guffent ut med koagulert ost på pizzan. Var den fordøyelig?

  9. #9 by Sonja on 20 november 2007 - 7:05 pm

    Lothiane: Jeg skal prøve karri neste gang. Helt klart. Og som sagt, noen spiseskjeer ricotta i kjøttdeigsausen gjør virkelig susen.

    Sukkerspinnengelen: Ja, når du sier det, så har du et poeng der, men det var helt klart fordøyelig. Og det var ikke vondt heller, bare ikke… pizza.

  10. #10 by kvitveis on 22 november 2007 - 9:47 pm

    «Stand-indegrenser»
    Det ordet gjorde heile posten for meg altså 🙂
    Språket ditt er fabelaktig, du skriv morsomt om mat.

  11. #11 by Sonja on 23 november 2007 - 12:01 pm

    Takk, jeg er så glad for at du likte den, kvitveis, for jeg var så strålende fornøyd med den selv.

    Men snakker om skivebom når det gjelder å prøve å stave ingredienser. Jeg skal innrømme at jeg gjorde meg litt til, og med vilje brukte forskjellig stavemåte hver gang jeg skrev det, men jeg trodde helt ærlig at jeg hadde rett minst en av gangene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: