Usjarmerende flatfyll

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å blogge dette, for det er så ille, men siden jeg henger ut venninner som låser seg ute i fylla, burde det egentlig bare mangle, at jeg ikke gjorde det samme med meg selv.

Så – forrige helg, jeg og to venninner spontanvorspiel med dvd-karaoke (Sing Star er for pingler!) og alt for mye sprit. Så tror jeg at vi hopper over en del, til jeg står foran inngangsdøra hjemme, uten nøkler. Det er nemlig her moroa virkelig begynner. Jeg ringer P.I.C, men hun tar ikke telefonen, jeg legger igjen beskjed på svareren hennes om at jeg har låst meg ute, og tar taxi til henne. Og hadde jeg nå enda bare gjort det, så ville alt vært fryd og gammen. Men neida, siden jeg er så fryktelig full, glemmer jeg denne planen i det øyeblikket jeg legger på igjen, og begynner på ny å gruble på hva jeg skal gjøre. En kollega av meg har en reservenøkkel til leiligheten min, så jeg ringer henne, men siden det er midt på natta sover hun, og hører ikke telefonen. Så prøver jeg å legge meg til å sove ute. Det er svinekaldt. Jeg er altså så glad for at jeg ikke er uteligger; jeg skjønner ikke hvordan de greier det. Det var ikke minusgrader en gang, men jeg var sikker på at jeg skulle fryse i hel.

Jeg kan altså ikke sove ute, og bestemmer meg for å se om det er noen som er våkne i blokka mi. Jeg finner en leilighet der det er lys i vinduet og bevegelse bak gardinene, og ringer på. Herren som bor der kaster ett blikk på meg, før han bare lukker igjen døra. Jeg finner enda en leilighet med lys, der bor et ungt par, jeg forklarer at jeg har mistet nøklene mine (Jeg husker å ha sagt noe sånt som «Hei, beklager at jeg forstyrrer, men jeg bor i blokka her, og har mistet nøklene mine, og jeg lurte på å dere kunne være så vennlige å la meg for sove på sofaen deres i natt?», men vi skal ikke se helt bort i fra at det jeg sa var «Mistet nøkler…alt for full… spøy i taxien…jeg må sove på sofaen deres!») Uansett, de slipper meg ikke inn, men foreslår at jeg skal ringe Falken. Noe jeg gjør, men jeg får ikke noe svar. Tror jeg (jeg sjekket mobilen min nå, og det viser seg at Falken ikke ligger under «oppringte nummer», men under «mottatte nummer». Falken har altså ringt meg. Jeg aner virkelig ikke hvorfor. Men da har jeg sikkert snakt med dem også). Så kommer jeg på at det unge paret nevnte noe om å ringe politiet. Jeg må innrømme at jeg hele uken har trodd at de foreslo at jeg skulle ringe politiet for hjelp, men det slo meg plutselig nå at «ringe politiet» muligens mer var ment som en trussel fra deres side, enn et forslag. Uansett, jeg ringer politiet, de kommer, men kan ikke hjelpe meg, og virker aldri så lite irritert. I ettertid er jeg egentlig bare glad jeg ikke ble arrestert.

På dette tidspunktet får jeg en strålende idè: Jeg kan jo ringe P.I.C og høre om jeg får sove hos henne. Hun tar ikke telefonen, men jeg legger igjen beskjed på svareren hennes om at jeg har låst meg ute, og tar taxi til henne. Denne gangen holder jeg på ideen, og jeg tar faktisk taxi. P.I.C er akkurat kommet hjem og har hørt beskjedene fra meg. Jeg får sove på sofaen, og får til og med egen dyne, og er endelig varm og lykkelig og ikke ihelfrosset eller utestengt.

Jeg har fått igjen nøklene mine, de lå på utestedet, men visakortet mitt er borte, noe som er kjempemystisk, for jeg har jo brukt det til å betale for taxien med. Dessuten må jeg hele tiden gjemme meg for naboene, og det er ikke bare dumt i seg selv, men også en ulempe i og med jeg trenger starthjelp for å få bilen til å gå, batteriet er helt flatt.

Jeg skal ikke si at jeg skal slutte å drikke, men det skal jaffal være veldig lenge til neste gang. Ikke før påske i det minste.

Advertisements

,

  1. #1 by Strekker on 15 februar 2008 - 8:22 pm

    Nå blir jeg litt bitter for at jeg ikke skal blogge fylle- og herrehistorier.

    (Eller. Fyllehistorier blogger jeg jo. Kan ikke du gå i bresjen med å blogge tøserier, sånn at jeg føler at lista ligger litt lavere? Du er jo eldre og mer utdannet enn meg og sånt, klart jeg ser opp til deg. Litt sånn kvinnenettverks-aktig, lizzm.)

  2. #2 by Hanne on 15 februar 2008 - 8:35 pm

    Kostelig underholdning, rett og slett! *hikste*
    For oss gamliser som sitter hjemme med småbarn og rullekake om kveldene, er det herlig å oppfriske minner om tiden som var. ;o)

  3. #3 by emelie on 15 februar 2008 - 8:40 pm

    Hvordan får du det til?

  4. #4 by Kristin on 15 februar 2008 - 9:04 pm

    Det er jo nesten fælt å le av dette her, men man har jo rotet til ting sjøl i sin tid. Som å ringe og si fra om det samme to ganger fordi man glemte den gode ideen i første omgang.

  5. #5 by MaikensGrøde on 15 februar 2008 - 9:21 pm

    Hohoho 😀

  6. #6 by Sonja DaA on 15 februar 2008 - 9:38 pm

    Strekker: Jeg tenkte litt på deg da jeg skrev denne. Sånn «Kan man egentlig blogge fyllehistorier? Er det noen andre som gjør det? Ja, Strekker!», så ikke kom her og lek uskyldig. Ettersom jeg skal slutte å drikke, så er jeg redd det kan bli slutten på tøseriene mine også, men om noe skulle skje, så vil det bli blogget. Det kan du være ganske så sikker på.

    Hanne: Jeg kjenner jeg er egentlig litt for gammel for dette her nå, jeg også. Men man må liksom bare gjøre det beste utav det.

    emile: Totalt manglende dømmekraft hjelper en langt på vei.

    Kristin: Jeg har hørt begge beskjedene i ettertid. De er nesten ordrett de samme, men tonen er svært forskjellig. I den første er jeg glad og selvironisk og «He he, jeg har mistet nøklene», mens den andre er hutrende og gråtende og «buhu jeg har mistet nøklene».

    MaikensGrøde: Ja, jeg vet.

  7. #7 by ~SerendipityCat~ on 16 februar 2008 - 12:03 pm

    😀

    Det var tydelig en kjip opplevelse, men morsom lesning for oss andre!! Takk for at du deler.

  8. #8 by virrvarr on 16 februar 2008 - 12:11 pm

    Stakkars, stakkars Sonja ^-^
    Jeg tror sove-ute-planen er et høydare her.
    Uff-uff-uff! Jeg er glad jeg har en mann til å passe på meg så ting aldri går sååå galt når jeg roter….For dette kunne vært meg, altså.

  9. #9 by håkon on 16 februar 2008 - 12:34 pm

    Av/på-bryter på dørklokka er en ganske smart idé egentlig, selv om tidsur er å foretrekke for lett distré mennesker.:-)

  10. #10 by Galithralia on 16 februar 2008 - 5:16 pm

    Jeg beklager jeg måtte smile litt og ja jeg lo bitte pitte litt…. fy skamme meg, var litt for full torsdag kveld så da presterte jeg å miste min mors dyrebare skjerf som jeg nå prøver å finne i butikkene i byen, det er lettere å si at man har mistet noe hvis man kan erstatte det med en gang!

    Synes synd på deg også, tipper det var taxifyren som stjal kortet ditt, eller kanskje du mistet det inne i taxien?

  11. #11 by Erlend on 16 februar 2008 - 11:14 pm

    Bodde sammen med en fyr som til stadighet kom hjem midt på natten, være seg hverdag eller helgedag – uten nøkkel. Han ringte naturligvis på (hybelkollektiv), og jeg våknet alltid, og forsøkte i det lengste å ignorere ringelyden. Det gikk aldri, og de andre jeg bodde med gadd aldri å stå opp. Den glemsomme ga seg aldri (kan jo skjønne det, da han visste at det faktisk var folk hjemme), og det endte allltid med at jeg måtte åpne. Alltid like blid – yeah right.

    Nå har jeg kjøpt egen leilighet. Bodd der et halvt år. Frykten for å miste nøkkelen er der til enhver tid. Føler med deg. Og nå sitter jeg hjemme med en flaske vin og ser Dr.House-episoder fra nettet på en lørdagskveld. Tror frykten har tatt overhånd

  12. #12 by Sonja DaA on 17 februar 2008 - 12:09 am

    SerendipidyCat: Jeg er glad du synes det er morsomt, ellers ville det bare være flaut.

    virrvarr: Du hadde en bloggpost for ikke så lenge siden som jeg kjente meg ganske igjen i. Dette er morsomt, men det er ikke til å stikke under en stol at jeg synes det er litt skummelt også.

    Håkon: Hvis vi skal ønske oss dupeditter, så er kanskje alkosperre på mobilen jeg vil ha mest.

    Galithralia: Jeg har sperret kortet, og fått nytt (som ble behørig innvidd på IKEA i dag), så det problemet er ute av verden. Du vet ikke hvor de selger tapt verdighet, vel?

    Erlend: Jah. Jeg mistet nøklene mine da jeg bodde i bofellesskap jeg også. Bare en gang, men det tok huseier noe sånt som 2 måneder å fikse nye nøkler til meg, så jeg tror jeg har opptil flere eks-roommates som skjønner deg veldig godt. Ellers kan det være lurt å ha en reservenøkkel hos en venn/kollega som bor i nærheten. Og ikke drikke sånne rare drinker som bare består av sprit, grønne blader og sukker.

  13. #13 by frikke on 17 februar 2008 - 12:29 am

    hoi…. her var det mye å kjenne seg igjen i… dette er noe jeg absolutt kunne gjort. Skjønner angsten din for naboene, men gleden over å ha venner som tar deg inn i varmen en slik natt bør være større en angsten for naboene 😉

    Og nei, man kan ikke si at man aldri mer skal drikke, for lysten på en ny fest kommer faretruende raskt selv etter kvelder som dette!

  14. #14 by håkon on 17 februar 2008 - 2:56 am

    Tapt verdighet? Du kan jo prøve med burka noen uker 😀

  15. #15 by Galithralia on 17 februar 2008 - 12:58 pm

    Tapt verdighet? Jeg tror det er en liten butikk nede ved Bryggen i Bergen, skal se om jeg finner den 😛 Gratulerer med nytt kort i hvertfall

  16. #16 by Sonja DaA on 17 februar 2008 - 2:20 pm

    frikke: Jeg har sluttet å si at jeg skal slutte å drikke, det mente jeg aldri uansett. Men jeg tar pauser. Lange pauser.

    håkon: Å! Eller sånn kjole og slør som i Tre nøtter til Askepott!

    Galithralia: Hvem skulle trodd at det selges verdighet i Bergen?

  17. #17 by lothiane on 17 februar 2008 - 3:31 pm

    Hahaha, for en fantastisk morsom historie. Sikkert ikke fullt så morsom for deg mens det sto på, men skikkelig underholdning i ettertid. 🙂

    Og jeg vil også blogge om tøseriene mine…hehe. Godt ord.

    Hilsen tøsen Lothiane

  18. #18 by galithralia on 17 februar 2008 - 6:13 pm

    Hehe nei ikke sant? Jeg skal ta og sjekke ut Bryggen jeg og gi deg en lyd 😉 så hvis du er i byen en dag er det bare å stikke innom hvis de selger verdighet der ja 😛

  19. #19 by turkis on 18 februar 2008 - 11:45 pm

    Au, au, au!
    Jeg har også gjemt meg for naboer noen ganger. Særlig etter at folk på fest hos meg, inkluldert meg selv, har funnet stor glede i å skli ned stangen fra min terrasse til neste.

    Også har jeg eget valg hos Bergen Taxi.
    For english menu, press 9
    Gjelder det turkis, tast 13

  20. #20 by Sonja DaA on 20 februar 2008 - 10:39 pm

    Lothiane: Blogg i vei om tøserier! Jeg har desverre skuffende lite å bidra med i så måte.

    galithralia: Jeg stoler på deg!

    turkis: He he. Jeg tør ikke ta taxi mer. Og jeg er ikke så avansert i gjemmingen min. Jeg har bare musikk på ørene og ser ikke opp. Strutsemetoden. Hvis jeg ikke ser/hører dem, kan de ikke se/høre meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: