Sonja i livsfare

Jeg liker bilen min veldig godt, men det er ikke til å stikke under en stol at den ikke har det så bra lenger. Jeg prøver å ta vare på den så godt som jeg kan, men det er ikke så lett, all den tid jeg er redd for å bli elektrisk grillet (har vi virkelig ikke noe bra norsk ord for «electrocution»?) bare av å skifte lyspære. Så – når batteriet begynner å fuske, så blir det riktig så skummelt (den observante leser skjønner kanskje allerede nå at tittelen på denne posten er en smule overdrevet). Et hvilket som helst annet fornuftig menneske, ville nok bare levert bilen inn på verksted, og latt dem fikse det, og det er ikke det at jeg ikke er fornuftig, men det er bare ikke sånn jeg gjør ting.

Jeg løser det ved først å bare ikke bruke bilen en uke, ordne meg ved å gå, ta bussen, sitte på med kollegaer eller bare bli hjemme. Så, når både mannen til en venninne og søsteren min forsikrer meg om at det er kjempeenkelt å bytte batteri, så velger jeg å gå for den løsningen (ikke minst fordi dette gir meg en unnskyldning for å kjøpe det regnbuefargede fastnøkkelsettet jeg har så lyst på). Altså; avgårde til Biltema forrige helg, der kom jeg over en bilbatterilader, som jeg tenkte burde gjøre nytten. Og så kjøpte jeg fastnøklene likevel, bare sånn for det.

Vel hjemme tar det et par dager før jeg bestemmer meg for å prøve å lade bilbatteriet. Jeg pakker ut laderen, leser bruksanvisningen, og oppdager en liten ulempe. Laderen må være koblet til en stikkontakt mens den lader. Bilen min står midt på en parkeringsplass. Det krever et helsikke med skjøteledning for å få det til å gå opp.

Jeg tenker meg om et par dager til, og får så idèen om at jeg kan skru batteriet ut av bilen, lade det opp i leiligheten, og så skru batteriet inn igjen. OK, bare tanken på det får meg til å kaldsvette, jeg stoler ikke på bilbatterier, jeg tror de kan ekslodere når som helst, når de er i uvante omgivelser (en annen ting jeg ikke stoler på er leave-in-balsam. Ikke det at jeg tror den kan eksplodere, men jeg tror heller ikke at den virker like bra som vanlig balsam som skal vaskes ut etter 3-5 minutter) men jeg har nå en gang kjøpt denne laderen, og vil bruke den til noe, og dessuten vil jeg klare meg selv, og ikke levere bilen min inn til noe verksted, hvor de bare kommer til å påstå at jeg trenger nye doble fustasjopphengsforkoblinger, noe jeg jo ikke kan nekte for, for hvem vet hva som kan skje når de gamle er utslitt.

Så jeg drøyer et par dager til, fordi ting tar tid, og så, i går etter jobb, tar jeg med meg den orange metallic fastnøkkelen min, og kobler fra bilbatteriet fra bilen. Det var pisseskummelt. Men jeg eksploderte ikke. Så måtte jeg schleppe batteriet opp i leiligheten (det var overraskende tungt), og koble det til laderen. Dette ble gjort på gangen, der jeg kunne gjemme meg litt bak en kant mens tilkoblingen skjedde. Også dette gikk bra. Jeg hadde satt opp systemet slik at jeg så det fra sofaen, men samtidig var skjermet (av en gipsvegg kommer jeg på nå i ettertid) tilfelle eksplosjon. Etterhvert ble jeg så vant til den potensielle bomben, at jeg nesten glemte den. Og da batteriet noen timere senere var fullt ladet, koblet jeg det fra lett som bare det, brakte det ned i bilen, festet det godt (ting må festes godt når de ikke er inne i kupèen. Det lærte jeg av en reservedekk-episode med den forrige bilen min), og startet bilen… og voilà! Jeg hadde fikset bilen min. Helt selv. Nå har jeg mekanikerfingernegler.