2 ting som gjør det kult å være meg

1. Jeg forteller matteprotesjeen min at hun har gjort framskritt, og at når hun først er igang med en oppgave så klarer hun seg greit.  Det største problemet hennes nå er egentlig meg.  Hun er for avhengig av at jeg hjelper henne i gang med oppgavene, og den eneste måten hun kan venne seg av med det, er å gjøre oppgaver når jeg ikke er der.  Først når jeg kommer til til bilen min går det opp for meg at jeg hadde Giles’ «Standing in the way» gående i bakgrunnen i hjernen min, hele tiden mens jeg holdt den talen.

2.  Jeg har en matteprotesjè.

Advertisements

, ,

  1. #1 by tina on 11 april 2008 - 4:52 pm

    jeg vet ikke engang hva det er engang jeg. en matteprotesjè.

  2. #2 by annikken on 12 april 2008 - 5:15 pm

    Ikke jeg heller… dette må du utdype!

  3. #3 by Sonja DaA on 14 april 2008 - 1:49 pm

    tina og annikken: Denne posten funker nok bedre om jeg ikke utdyper, men ok, da. Av og til må man ta en matematikkstudent som sliter under sine vinger, og hjelpe dem med å stå på eksamen. Og så kalle dem «protesjè» for å få det til å virke som om man har et mer spennende liv enn hva man faktisk har.

  4. #4 by tina on 14 april 2008 - 4:16 pm

    ah.
    så du er egentlig en leksehjelp?

  5. #5 by Sonja DaA on 14 april 2008 - 4:18 pm

    Vel. Ja. Men sånn jeg sier det, så høres det kulere ut.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: