Jeg er ikke så vanskelig, egentlig

Jeg har vært sur siden jeg dro hjem fra jobben i går, og det er sjefen min sin skyld, det er jeg sikker på, jeg har bare ikke klart å finne en vanlig menneske-logikk-måte å formulere det på, men det har med å gjøre at selv om jeg gjorde en feil på torsdag, så sa han ikke ifra om den før på mandag, slik at jeg hadde rukket å gjøre samme feilen ti ganger til, og ikke ville han fortelle meg hvordan man gjorde det riktig heller, neida, det skulle jeg finne ut av selv, og liksom lære av det, så da går jeg rundt og bruker verdifull tid, tid jeg kunne brukt til å se på tv og surfe på nettet til å bli flinkere på det jeg driver med, samtidig som jeg føler meg dummere og dummere.

Da jeg kom på jobb i dag oppdaterte vi programvaren vår, og alt ble nullstillt, og jeg får feilmeldinger hver gang jeg skal lagre eller printe ut noe.  Jeg klarte å lage bakgrunnen sånn grå som jeg vil ha den, men de fine mørkeblå firkantene er nå blitt teite og lyseblå, og får meg til å tenke på smurfer, og jeg vet jeg burde like smurfer, men det føles litt sånn at hvis jeg er for smurfer, så er jeg mot Trond Viggo Torgersen, og jeg vil ikke være mot Trond Viggo Torgersen, det var han som ga oss Hjalmar og «meninger og sånn ække helt min stil», og jeg kan ikke være mot en mann som finner på sånt, så da må jeg være mot smurfer, og det irriterer meg enda mer enn smurfene i seg selv.

Men så så jeg en buss som kjørte feil vei gjennom en rundkjøring.  Og da ble jeg glad igjen.