Denne uka har jeg:
sendt ut en fellesmail på jobb med informasjon om Powerpuff girls til halvparten av kollegaene på avdelingen min. Fordi jeg ble bedt om å gjøre det. Jeg la ved Jannickes Darcy-Puff på eget initiativ.
blitt kalt «vakre pike» (av en mann!!!), og reagert sånn teit ungdomsskolete «haha, jah – sikkert!». Til mitt forsvar hadde jeg akkurat vært på trening og ikke dusjet enda, men jeg må virkelig lære meg å ta i mot komplimenter. Minner meg om et sitat fra en made-for-tv-film fra 80-tallet som jeg har glemt navnet på «Accept what people offer. Drink their milkshake. Take their love»
hatt en skikkelig sånn snakke-før-jeg-tenker-samtale:
Hun: Han fortalte at hatten hans er så hard at han sikkert kunne brukt den når han var ute og rei på hesten.
Jeg: Hva da, som sal?
Hun: Øh… nei… som hjelm.
hatt et skikkelig skummelt mareritt, sånn med folk som jaget meg, og jeg var livredd, og ville bare våkne, for så å stoppe opp midt i drømmen og tenke: «Mon tro om jeg kan blogge dette?»
#1 by Jannicke on 25 september 2008 - 12:24 pm
Hey, Powerpuffene mine spres jo!
Når du sa Mr. Darcy-puffen trodde jeg først du mente denne: http://bp1.blogger.com/_SWbBxEs1gIc/SHM0yr_-wJI/AAAAAAAAAL0/HTEIGk-9m54/s1600-h/Dalek+attack.bmp
Glemte helt at jeg jeg faktisk har tegnet ham to ganger.
#2 by groftekanten on 25 september 2008 - 2:42 pm
Komplimenter er skumle saker 🙂 Jeg rødmer og stammer og kryper nesten under bakkenivå når jeg er så «uheldig» å bli utsatt for det 😆 Jeg prøver faktisk å takke, det sitter langt inne men jeg prøver 😀
#3 by Sonja Dadam on 26 september 2008 - 12:01 pm
Jannicke: Jeg liker også Dalek møter Darcy-tegningen din, men tenkte det ble for mye for noen som skal introduseres til popkultur.
grøftekanten: Ja, det er det som er så dumt, for jeg blir jo så glad, men jeg klarer bare ikke å vise det.