Den snakkende leiligheten – en krimfortelling fra virkeligheten

Første del

Det var en mørk og stormfull aften.  Detektiv Sonja gikk rundt i leiligheten sin og lette etter spor.  Hun hadde over lenger tid vært vitne til forsvinninger, uten å være i stand til å gjøre noe med dem, men nå var en grense nådd, og hun visste at hun måtte sette inn alle resurser, for å få en ende på dette.  Leiligheten hennes var blitt et evigvarende åsted, det var ikke lenger hun som hadde kontrollen.  Hun hadde mange mistenkte, hun hadde så langt unngått konfrontasjon, fordi de alle ville måtte leve sammen etter at de fryktelige beskyldningene var framsatt, og om hun tok feil, var det ikke sikkert hun ville få tilgivelse.  Hun visste at hun måtte begynne et sted, og det virket som mest fornuftig å starte med den som hun visste drevet med uhumskheter før.  Hun gikk inn på badet.
– Såh, Vaskemaskin, begynte hun.
– Hva? Svarte Vaskemaskin.
– Vi vet begge at du har stjålet sokkene mine over lengre tid, sa Detektiv Sonja.  Du har vært i avhør for det flere ganger, og selv om du aldri har innrømmet noe, så er det sterke indisier mot deg.
– Men du har ingen beviser, smilte Vaskemaskin fornøyd.
– Det er et kjent faktum at alle Vaskemaskiner stjeler sokker, utbrøt Detektiv Sonja, vel vitende om at dette var et rævva argument, noe Vaskemaskin også visste å benytte seg av.
-Hvitevarediskriminering!
-Jeg mente bare…
-Hvitevarediskriminering!, avbrøt Vaskemaskin noe høyere.
-Rolig nå, det er ikke det jeg ville snakke om noe en gang.
-HVITEVAREDISKRIMINERING, ropte Vaskemaskin nå.
Detektiv Sonja ga opp, og bestemte seg for å komme tilbake senere.  Hun noterte seg også å finpusse forhørsteknikken litt, og kanskje ikke la fordommene hennes tyte fram allerede i åpningsreplikkene.

Hun forlot badet og gikk ut på kjøkkenet, der var hun så vidt bortom Skapet Med Bakevarene, men det hadde rent mel i krukka, så hun hastet videre inn i stua.

-Sofa.  Sa Detektiv Sonja.
-Detektiv Sonja, sa Sofa.  Dette var noe de hadde lært av amerikanske tv-serier.  Å hilse på hverandre ved å si hverandres navn.  Detektiv Sonja hadde fryktelig lyst til å prøve ut dette blant folk, men foreløpig våget hun det ikke i frykt for at de ikke skulle skjønne hva hun drev med, og at det skulle bli pinlig og rart.  Men Sofa hadde sett de samme amerikanske tv-seriene som Detektiv Sonja, og lekte villig med.  Detektiv Sonja satte pris på dette, hun var i det hele veldig glad i Sofa, og det gjorde at hun gruet seg ekstra til det forestående forhøret.

…fortsettelse følger…

Andre del

Advertisements

  1. #1 by karolina on 3 oktober 2008 - 12:33 am

    haha, kjempebra! 😆

    Gleder meg til fortsettelsen. Skal bare poppe meg litt popcorn først og sette meg godt til rette i min egen sofa, og lese videre på neste kapittel 😉

    (håper den kommer snart….)

  2. #2 by Sukkerspinnengelen on 3 oktober 2008 - 6:36 am

    I det siste har jeg kjøpt flere par knestrømper, noen av de som går over kneet også. De har ennå ikke forsvunnet. Kanskje fordi de er større en små sokker, som attpåtil kan finne på å krympe i vask?

    Har du tenkt på muligheten for at du har et spøkelse hjemme? De skal visst være glad i å gjømme ting. En liten husnisse?

  3. #3 by Iversen on 3 oktober 2008 - 7:26 am

    Det er altså noe med disse mørke og stormfulle aftnene…

  4. #4 by Sandra Ba. on 3 oktober 2008 - 7:46 am

    Fantastisk! Gleder meg til fortsettelse 😀

  5. #5 by Sjølve on 3 oktober 2008 - 9:59 am

    Jeg kan ikke tro at sokker forsvinner på den måten, men jeg har måttet innse at de forsvinner uansett om jeg tror det eller ikke. Min teori er at de forvandler seg til andre sokker, eller at de smelter sammen med sin partner og blir til en super sokk. problemet er jo selvfølgelig at de blir uhorvelig små og trange når denne transformasjonen forekommer. Uansett hvor store de var da jeg stakk dem inn i vaskemaskinens mørke indre

  6. #6 by Sonja Dadam on 3 oktober 2008 - 10:46 am

    karolina: Takk. Regner med at neste kapittel kommer i løpet av ettermiddagen/kvelden.

    Sukkerspinnengelen og Sjølve: Oi. Dere gjorde meg oppmerksom på noe. Den noe klønete innledningen i neste del er dedisert til dere.

    Iversen: Det er nå en gang ofte mørkt når det er aften, og på de stormfulle skjer det mer. Det er vitenskapelig bevist på Elin Instituttet i Sveits.

    Sandra Ba: Det gleder meg at du gleder deg.

  7. #7 by vaffel on 18 oktober 2008 - 3:13 pm

    Dette var morsomt skrevet! 🙂 Jeg vil inn og lese fortsettelesen.

  8. #8 by Sonja Dadam on 19 oktober 2008 - 1:34 am

    Takk, vaffel. Nå har jeg laget link mellom de forskjellige episodene slik at man lettere kan hoppe fra den ene til den andre.

  1. En liten historietime med Liljefot « Liljefot og alle de rare vennene hennes
  2. Listeskriving (1) : Hvorfor jeg blogger « Liljefot og alle de rare vennene hennes
  3. 9 grunner til at du bør tegne meg, Virrvarr. « Sonjas ordentlige blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: