Hverdagsmysterier

Det er små mysterier rundt en hele tiden, man må bare legge merke til dem.  Og hvis man gjør litt utav dem, så slipper man å kjede seg så mye.

Mysterie 1:

Da jeg kom hjem fra ferien, hadde jeg fått et anonymt batteri i postkassen.  Det var pakket inn i en halv konvolutt, og det var skrevet «batteri til røykvarsler» med gammeldame-skrift utenpå.  Jeg pleier å få batteri til røykvarsleren av forsikringsselskapet mitt, men dette var nytt.

Mulig løsning:

Det sitter en gjeng med bestemødre som har lagt merke til at jeg ikke er særlig flink til å ta vare på meg selv, og har bestemt seg, at de på bestemødres vis skal gjøre det for meg.  De driver hele veien og gir meg små dytt i riktig retning, de fleste av dem så diskret at jeg ikke en gang legger merke til dem. 

Mysterie 2:

Da en venninne og jeg var ute og kjørte på lørdags kveld, så var det en bil bak oss som skikkelig la seg på hornet bak oss.  Etter litt «hva er det som skjer», kjørte vi til slutt inn til sia for å slippe dem forbi.  De kjørte forbi oss, men ved neste anledning, kjørte de tilside for å slippe oss forbi igjen.  Nå ble vi litt redde, men heldigvis var vi framme dit vi skulle rett etterpå, slik at vi fikk ristet dem av oss.

Mulig løsning: 

Dette er helt klart mafiarelatert.  Det er en eller annen form for mafiakode, som jeg ikke forstår.  Mulig at de har markert oss som neste mål, eller ble vi tildelt en mafiahedersbevisning.  Til jeg finner ut hvilken av dem det er, planlegger jeg å ligge lavt (jeg tror kanskje jeg burde informere venninna mi om dette her også.  Hun er smart, men jeg er ikke sikker på at hun har klart å tenke seg til dette på egen hånd).

Mysterie 3:

Jeg er elendig på glatta, jeg har ingen illusjoner om noe annet, men da jeg gikk til jobb i dag tidlig så jeg en dame som stavret seg fram på isen, bredbeint og uelegant, og jeg tenkte for meg selv «jeg er i det minste bedre enn hun der!».  I det jeg tenkte dette, skled jeg selvfølgelig på isen, alt annet ville vært idiotisk, men det var ikke verre enn at jeg klarte å gjenvinne balansen før jeg datt.  Men det resulterte i at jeg fokuserte konsentrasjonen min på veien, selv om jeg akkurat hadde en funnet en smal bar stripe, og jeg kunne gå med stødige skritt og det gikk radig unna.  Etter en stund bestemte jeg meg for å se opp, for å sjekke om jeg hadde tatt igjen bredbente-stavredama.  Og det viser seg at hun har ØKET forspranget sitt til meg!  Hvordan i alle dager hadde det gått til?

Mulig løsning:

Der er en glattiskode som alle andre enn jeg kan, som gjør at de kan bevege seg over isen som normale folk, mens jeg holder på som Bambis enda mindre grasiøse kusine.

Jeg liker min verden.  Det er fint her.

Advertisements
  1. #1 by Elisabeth Iskrem on 26 november 2008 - 11:57 am

    Kanskje det er Eskil som har sendt deg batteri?

  2. #2 by Sokken on 26 november 2008 - 4:06 pm

    Jeg digger løsningene dine og tror de er sanne.

    Takk for stemme i går. Det ble satt stor pris på.
    🙂

  3. #3 by Virrvarr on 26 november 2008 - 6:42 pm

    Du er tagget ^_^

  4. #4 by Confiteor on 26 november 2008 - 6:51 pm

    åh, fantasi er en nydelig gave 🙂 ta vare på den!

  5. #5 by Sonja Dadam on 26 november 2008 - 7:18 pm

    Elisabeth: Å ja, det tradisjonelle sende-et-batteri-anonymt-etter-å-ha-vært-i-Afrika-sammen-rituale. Jeg må innrømme at jeg hadde glemt det. 🙂

    Sokken: Værsego, den var vel fortjent.

    Virrvarr: Moro! Jeg vet ikke om der er noe om meg selv som jeg ikke har fortalt på bloggen allerede, men jeg skal tenke etter.

    Confiteor: Hva da, fantasi? Dette er da helt logiske slutninger 😀

  6. #6 by Alter Ego on 27 november 2008 - 5:35 pm

    Jeg har loest mysterie 1, tror jeg, fagdetektiv som jeg er. Sjekk denne linken du:)

  7. #7 by Sonja Dadam on 28 november 2008 - 6:10 pm

    Alter Ego: Ah. Det gir mening (evt er du hemmelig agent for bestemorligaen, som prøver å forvirre meg)

  8. #8 by Alter Ego on 29 november 2008 - 7:53 pm

    Hehe… Jeg er kanskje gammel, men ikke bestemor enda. Det holder at fetteren min (fire aar eldre enn meg) ble bestefar (!!!) i hoest. Jeg gjentar: !!!!! Jeg har ikke engang begynt med egne barn og han har allerede barnebarn og det er bare fire aar mellom oss. Huff.

  9. #9 by Sonja Dadam on 29 november 2008 - 7:56 pm

    Alter Ego: Oi. Nei! Jeg mente på ingen måte å insinuere at du er bestemor. Bare at du jobbet for dem. Og, ja, !!!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: