Jeg skjønner ikke hva småbarnsmødre klager etter, dette var jo bare gøy

Jeg satt barnevakt i går. Hva som får folk til å la meg ha ansvaret for ungen sin en hel ettermiddag er litt utenfor det jeg forstår; jeg er hun som på venninnelunch sier «du det kommer greier ut av babyen din» når den gulper. Men gusjelov ser folk kvaliteter i meg som jeg ikke ser helt selv, og dette resulterte altså i gårsdagens Ettermiddag Med En Toåring.

Det begynte bra. Hun sov da jeg kom, og jeg satt og leste boka mi. Litt som da jeg satt barnevakt i gamle dager på lørdagskvelden; ungene sov og jeg og venninna mi ringte til kontakttelefonen og utga oss for å være 17 år gamle og fra Sveio. Hva nå poenget med det skulle være.

Så våknet hun. Søvndrukken kom hun inn i stua og stilte seg opp og så på meg. Usikker på hva hun skulle gjøre, hvordan hun skulle reagere. Det ble etter hvert ukomfortabelt å sitte og lese mens jeg ble stirret på, så jeg dro av gårde for å hente noen leker. Det første jeg fant var en slags krysning av et klokkespill og en krokodille, sammen med en elektrisk gitar formet som en katt. Vi bestemte oss for å starte et band. Vel, jeg bestemte, og hun fikk kattegitaren og beskjed om å kompe meg. Krokodillespillet hadde seks staver, som ikke helt ga en fornuftig skala, likevel klarte jeg å fremføre Beethovens 9. på den, i moll, riktignok, uten at Toåringen ble videre imponert. Så komponerte jeg en melodi, som jeg ubeskjedent nok tenkte for meg selv at kunne vært en del av lydsporet i en Tim Burton-film. Toåringen sa ingenting, men jeg er sikker på at hun var enig.

Etter en stund ble jeg lei av å leke band og rotet gjennom lekekisten og oh lykke! fant et Fisherprice kassaapparat. Dette er en av de lekene som jeg ønsket meg som barn, som jeg aldri fikk. Jeg tok med meg kassaapparatet og en diger leketelefon som jeg tenkte kunne underholde toåringen mens jeg lekte med Fisherprice’n. Den planen holdt til jeg ufrivillig utstøtte et lite gledeshyl da jeg fikk skuffen i kassaapparatet til å gå opp med et pling ved å sveive i en sveiv. Toåringen skjønte hvor utrolig mye gøyere kassaapparatet var og kom susende bort til meg. Vi brukte en god halvtime på å putte mynter på apparatet og bli fra oss av glede når de kom ut igjen på den lille vekselrusjebanen på siden. Så gikk jeg lei det også (det er litt skremmende å oppdage at jeg faktisk har mindre tålmodighet enn en toåring).

Jeg fant byggeklosser. Vi satte oss til, til å bygge tårn på gulvet. Hun synes riktignok at det var gøyest å rase tårnene (her kunne jeg kommet med en ekstremt upassende spøk om at faren er araber, men jeg liker fyren og er dessuten ingen rasist, så jeg lar være), men jeg får bygget noen riktig så kule tårn. På et eller annet tidspunkt begynner vi å bygge tårn på hodene til hverandre, og DuVerden! så moro det viser seg å være. Hun blir fullstendig oppslukt av å bygge tårn på både mitt og sitt eget hode (selv om hun ikke skjønner at hun må holde hodet i ro for at tårnet ikke øyeblikkelig skal rase), og dette vedvarer så lenge at jeg blir alvorlig bekymret for hva jeg skal si til foreldrene når de kommer hjem. «Jah, jeg ødela visst ungen deres litt. Nå vil hun bare bygge tårn på hodene til folk»

Heldigvis blir hun sulten, og løper til kjøleskapet. Der finner jeg en yoghurt til henne og setter henne i kjøkkenstolen. Jeg finner ingen smekke, så jeg surrer ungen inn i kjøkkenpapir; det gjør nytten. Så rydder vi alle lekene, men hun tar og strør dem utover igjen akkurat tidsnok til foreldrene kommer hjem.

Advertisements
  1. #1 by Astrid on 18 januar 2009 - 9:10 pm

    Ah, du høres ut som Den Perfekte Barnevakten! Hva er timeprisen? Hva er dine krav til Frynsegoder? Siden vi nå har sett at du takler en 2åring, takler du da også en 5åring + 3 åring + snart 1? 😉

  2. #2 by Gundad on 18 januar 2009 - 10:04 pm

    Så deilig! Ein er alltid i beit for ein toåring, seier Linn Skåber… Gratulerer med vel utført barnepassoppdrag. Eg er sikker på at toåringen hadde det like kjekt som du.

  3. #3 by tripsandtics on 18 januar 2009 - 11:00 pm

    Sånn skal det være! Hva med å starte en bissniss av dette? Opplæring for fremtidige barnevakter? Eller litt mer av din samarbeidsfilosofi inn i barnehagene? Evt. en viktig del av barselkursing? Jeg ser uante muligheter her!

  4. #4 by Avil on 18 januar 2009 - 11:57 pm

    Ungar er frykteleg takksame for vaksne som gidd leike med dei.

  5. #5 by Avil on 18 januar 2009 - 11:57 pm

    Ja, det er rørande. Meinte eg. At dei blir så glade. Og at me som er foreldre ikkje gidd så ofte. Ja, eg snakkar vel mest for meg sjølv. Eg orkar ikkje leike så ofte.

  6. #6 by ingridsofie on 19 januar 2009 - 7:55 am

    haha 🙂

  7. #7 by indregard on 19 januar 2009 - 8:49 am

    Jeg har også observert – med min egen toåring – at det imponerer dem skuffende lite når man klarer å kveste en ordentlig melodi ut av de såkalte instrumentene de selger til barn. Forøvrig høres du ut som en god barnevakt, er du ledig neste helg? 🙂

  8. #8 by Hanne on 19 januar 2009 - 9:39 am

    Hvis du tar oppdrag på østlandet også, har vi både kassaapparat og mikrofonstativ med applauslyd. Jeg bare nevner det. 😉

  9. #9 by Lothiane on 19 januar 2009 - 12:04 pm

    Hahaha, morsomt! Skulle ønske jeg hadde hatt tilgang på deg som barnevakt mens Poden var liten. Nå er han straks 13 og klarer seg mest selv, men liker du å spille på Playstation ville du nok absolutt falt i smak. 😉

  10. #10 by Sonja Dadam on 19 januar 2009 - 7:10 pm

    Astrid: Foreløpig gjør jeg det for en flaske Pepsi Max. Skal du ha to til tror jeg du må hive i en pose sjokolade også.

    Gundad: Jeg håper det. Det var mye begeistret klapping, så det er mulig.

    tripsandtics: jah, den single, barnløse som skal lære opp andre i hvordan leke med barna, det blir populært, tenker jeg.

    Avil: Ja det er en fordel at jeg har store deler av uke for meg selv. Kjenner jeg kanskje ikke hadde vært like begeistret for krokodilleklokkespilling etter en lang arbeidsdag.

    ingridsofie: 🙂

    indregard: jeg har et begrenset repetoar, og man kan ikke være så nøye med kryss og b’er og sånn, da går det på et vis. Neste helg skal jeg på fylla, så det går dessverre ikke.

    Hanne: Mikrofonen med applaus frister, jeg må innrømme det, men østlandet er dessverre litt for langt borte.

    Lothiane: Playstation er moro, men jeg er tragisk dårlig på de fleste spill.

  11. #11 by Virrvarr on 19 januar 2009 - 7:58 pm

    Så mye morsomme leker sånne unger har! Jeg hadde sikkert sittet og lekt med bitteliten til den ble sliten og lei 😀 Yay til barn!

  12. #12 by Trine on 20 januar 2009 - 5:07 pm

    Hey, godt å høre at det er flere enn meg som tenker sånn!
    Nå får jeg jeg riktignok betalt for det også, men jeg har det virkelig helt fantastisk med å kunne boltre meg med sånne småtasser hver eneste dag.
    Og tenk så mye kule leker vi har i barnehagen!!!

    (vi har selvfølgelig kassaapparatet også, og en sånn merkelig pianolignende sak som ikke bare spiller sanger for deg; den lærer deg å spille de også! Hvor kult er ikke det!)

    Og det er forresten et ganske velkjent fenomen at unger synes det er artigere å rive ned tårnene enn å bygge de…

  13. #13 by Sonja Dadam on 21 januar 2009 - 10:34 am

    Virrvarr: Ja. Jeg liker også å bare gå rundt i Toys’r’us og kikke på hva som finnes. Det er helt fabelaktig.

    Trine: Så heldig du er som har en jobb du er så glad i. Jeg vet ikke helt om jeg hadde gjort med i barnehage, fordi jeg er så humørsyk. Jeg tror ikke ungene vil reagaere så bra på gretne-Sonja.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: