De to siste helgene (helt ordinær dagbokblogging)

Såh. Nå er jeg endelig kommet dit. Et vendepunkt i livet. Jeg er for gammel til å gå ut både fredag og lørdag samme helg. Jeg skal ha for forsøket, da. På fredag sovnet jeg på sofaen hos P.I.C sånn i 5-tiden på morgenen, etter en utrolig artig kveld, med minst tre forskjellige typer brunt brennevin (hva nå vitsen med det nå skulle være). Da jeg våknet neste morgen ble det et svare styr å finne telefonnummeret til taxi. P.I.C sov fortsatt, og Internettet var nede. Jeg begynte å sende tekstmeldinger til alle de firesifrete opplysningsnummerene jeg visste om, men ingen av dem svarte. Til slutt kom jeg på at jeg jo kunne være helt 1998 og faktisk ringe til opplysningen. Så da gjorde jeg det. Først prøvde jeg å bestille taxi av dem, fordi jeg i den tiden det tok meg å slå nummeret hadde glemt at det var opplysningen jeg hadde ringt til og ikke taxien. Etter litt om og men, fikk jeg da tak i taxi, og i bilen spurte jeg om nummeret deres, og fortalte om alt arbeidet jeg hadde hatt med å få tak i det. Halvveis i historien går det opp for meg at han jo nå er nødt for å skjønne at jeg ikke har kommet meg hjem fra fest, og blir veldig opptatt av å poengtere at jeg overnattet hos en venninne. For en situasjon å plutselig ønske å framstå som jomfruelig i!

Når jeg kommer hjem begynner tekstmeldingene å renne inn – det med nummerene på taxi i. Selvfølgelig.

Så hopper vi 12 timer frem i tid. Klokka er elleve på kvelden, og jeg skjønner jeg er på en utrolig artig fest, folk danser, smiler og ler og jeg har allerede sølt ut min første drink (det er visst noe jeg driver med for tiden. Utrolig lite sjarmerende), jeg sitter i sofaen og ser på og lurer på om det er uhøflig av meg å be om et teppe og dra fram boka jeg har liggende i veska mi. Jeg tenker på tven hjemme, og Buffy-dvdene, og hvor mye jeg heller har lyst til å være med dem. Klokka 2345 gir jeg opp, og drar hjem. 100 år eldre.

Her skulle det vært en elegant overgang, men det er det ikke. Lev med det. Høydepunkter (og aldri har ordet «høydepunkt» blitt brukt så løst) fra forrige helg:

1. Jeg ble frasvindlet lighteren min. Det ringte på døra, og der sto en ung gutt i tskjorte, og lurte på om han kunne låne lighteren min, og at han skulle komme igjen med den om fem minutter. Nå har det gått over en uke og jeg begynner å innse at jeg ikke kommer til å se igjen den lighteren.

2. Jeg skulle kjøpe med and og ha til middag. Ble hengende over frysedisken med alternativt kjøtt; her var ryper og annen fugl, elg og rein, sauehoder og grisehoder og en diger fugl med hode og fjær og alt. Ikke and, da. Men kengurukjøtt. Hvordan kan man ikke kjøpe kengurukjøtt når det ligger der og er til salgs? Nå har jeg et kilo av det i frysen, og håper jeg får en anledning til å ha middagsselskap om ikke så alt for lenge, slik at det ikke bare ligger der og bederver.

Advertisements

  1. #1 by Håkon on 25 januar 2009 - 8:29 pm

    Kenguruhalesuppe?

  2. #2 by Alt godt on 25 januar 2009 - 9:56 pm

    Hihi… Velkommen etter! Kengurukjøt er vel ganske magert så vidt eg veit, og då blir det ikkje bederva så fort i frysaren. Kenguruoppskrifter derimot, det kan eg ikkje bidra med, dessverre.

  3. #3 by paul on 25 januar 2009 - 9:59 pm

    Kall meg kjedelig, men jeg har aldri hatt behov om å gå ut både på fredag og lørdags kveld i en helg. Mye koseligere med litt kjedelig hjemmekos… 🙂

  4. #4 by Trine on 26 januar 2009 - 2:12 pm

    Må si meg litt enig med Paul her. Hjemmekos er alltid stas.
    Og jeg er jo bare barnet, så dermed trenger du ikke å føle deg gammel bare fordi du ikke følte for å feste.
    Så det så.

  5. #5 by Sonja Dadam on 27 januar 2009 - 1:36 pm

    Håkon: Jeg tror ikke det er hale. Utseendemessig er skuffende likt vanlig kjøtt.

    Alt godt: Jeg har funnet en ganske bra oppskrift som jeg tror jeg skal bruke. Det blir nok matblogging av noe slag i forbindelse med det der.

    Paul: Det ville ikke falle meg inn å kalle deg kjedelig. Jeg pleier heller ikke gå ut så veldig mye, men jeg vil jo likevel ha muligheten til å kunne gjøre det HVIS jeg hadde villet.

    Trine: Dette er sagt med all mulig respekt og kjærlighet: jeg føler litt at den gjengen du og Paul hører til er litt sånn gamlisungdom. Jeg vet ikke helt om jeg er det. Jeg er mer fjortisgamling.

  6. #6 by Håkon on 27 januar 2009 - 9:19 pm

    Forloren kenguru?

    (Og ikke minst: forloren fjortis?)

  7. #7 by lindis on 27 januar 2009 - 10:16 pm

    jumping steak? Nesten fristende å be seg selv på middag 🙂
    Syns du klarte deg bra med tanke på dobbelfestingen. Selv hadde jeg feiget ut etter første kveld og funnet på en mystisk sykdom sånn at jeg ikke kunne gå. Kengusyken eller lignende.

  8. #8 by Iversen on 29 januar 2009 - 12:38 pm

    «Litt sånn» gamlisungdom er en dundrende underdrivelse.

  9. #9 by Sonja Dadam on 31 januar 2009 - 2:31 pm

    Håkon: Jeg finner nok på noe.

    Lindis: Det blir nok i løpet av en av de neste helgene. Det er bare å si ifra om du er i Stavangerområdet.

    Iversen: Jeg prøver å være høflig. Ikke det at det er noe galt i å være gamlisungdom.

  10. #10 by Vivi on 1 februar 2009 - 3:10 pm

    🙂 Sånt er aldri moro der og da, men kanskje i ettertid! Iallefall moro å lese om det 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: